Bokelskere.no

Spennende med noen artige vrier som gjorde boken original

Gratulerer Yama Wolasmal!

NRKs Yama Wolasmal og avisen The Barents Observer er tildelt Sønstebyprisen 2025. De får prisen for deres formidling av konfliktene som utspiller seg i verden.

"Fra helt forskjellige konfliktområder har de dokumentert og rapportert på en måte som fremmer informasjonsfriheten. Slik er årets prisvinnere modige forsvarere av grunnleggende verdier i vårt demokrati, helt i Gunnar Sønstebys ånd", skriver Sønstebyfondet i en pressemelding.

I meldingen heter det at det i en tid som preges av krise og krig, er faktabasert journalistikk, uavhengig informasjon og tilstedeværende rapportører avgjørende for at vi skal forstå konfliktene som utspiller seg på verdensscenen.

NRK den 9. desember 2024

Ordtaket «Den som tier samtykker» fikk meg til å respondere på innlegget ditt. Det jeg først og fremst er uenig i, er om dette er forumet du skal bruke til å kjempe for ytringsfriheten i denne saken. Dernest reagerer jeg på din bastante måte å uttale deg på. Hvem er du, til å bedømme hva som er løgn og hva som er sannhet? Jeg håper du tar deg tid til å studere dette bildet som fint illustrerer at du skal evne å se saken fra flere perspektiver for å forstå hele sannheten.

Det står en liste under der, med 10 titler og av de har jeg lest tre:
Of Mice and Men av John Steinbeck
Tjenerinnens beretning (The Handmaid’s Tale) av Margaret Atwood og
Drageløperen av Khaled Hosseini

Tjenesterinnens beretning syns jeg var så sterk, at jeg ikke har hatt noe ønske om å se filmatiseringen av den.

Trykk på «Nordli» i forrige post.

«Ord fra nord» kom i hus i dag, takket være din omtale i går. Jeg liker Egon, og hans rett-fra-levra måte å uttale seg på. Siden jeg er fra nord, er jo boken nærmest et must, så takk for at du gjorde meg oppmerksom på at den fantes.

Nå befinner jeg meg langt i sør-vest og da passer det å si som Rolf Jakobsen «Det er langt dette landet, det meste er nord»

Ja, tiden flyr, kanskje er det fordi det er så mye å fylle dagene med i denne måneden.
Jeg har akkurat avsluttet «leksjoner i gresk», så blir spennende å høre hva du syns om den, om du velger å dele noen ord. Her har jeg akkurat angrepet mursteinen «Et lite liv». Etter flere anbefalinger gav jeg etter, så jeg er spent på om den lever opp til forventningene.
God helg og god advent folkens!

Spennende plott med karakterer det er kjekt å følge med på

I dag ryddet jeg i noen papirer - da fant jeg dette diktet som ett av mine barnebarn skrev etter sitt første møte med norsk vinter.

Norway

Norway, Norway
High, high
High all the way
up to the sky
Cold sunny
Mostly cold
Norway.

By Aida,
6 years old

Denne kriminalromanen finner sted i Trondheim, Norge, hvor en seriemorder (selvfølgelig ikke en ekte) er på drapstur. En morgen våkner innbyggerne til den forferdelige nyheten om at seks mennesker er blitt drept. Er det en seriemorder som står bak, eller er det terror? Hva er eventuelt motiet?

Sjeldent man leser om homofile etterforskere
Drapsetterforsker Theodor Krogh er homofil og singel. Han har ikke mye familie boende i nærheten, bortsett fra søsteren og hennes to barn. Mesteparten av tiden er han alene eller på jobb. Ingenting føles det samme igjen da en seriemorder herjer i byen.

Hjertepromenaden er en debutbok og det er på en måte lett å merke, på grunn av skrivestilen. Noen ord gjentas ofte og får det til å høres litt komisk ut. Men det er ingen dårlig bok. Selv om det var en typisk seriemorderkrim, var det fint å lese perspektivet fra ofrene, seriemorderen og Theodor Krogh. Det var også hyggelig å lese fra en by jeg er kjent med siden Trondheim er min nærmeste by. Ofte når jeg leser om forskjellige steder, er det vanskelig å forestille seg det.

Stive karakterer
Dette var morsom lesing. Slutten ble noe lang og noen av karakteren føltes litt stive og unaturlige, og jeg foretrekker nok kriminalromaner som er enda mørkere. Men Hjertepromenaden var verdt å lese. Passer en forblåst kveld som denne...

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra forfatter, mot en ærlig anmeldelse

Ny bok til oppstart i 2025 er nå byttet til Doppler av Erlend Loe. Dag Solstad blir tatt opp seinere.

Høres ut som en opplevelse av stor verdi å ha i baggasjen.

Har du lest biografien om Munch, den virker interessant?

Søt og forutsigbar, men koselig lesning

Oh, her var det mye å ønske seg. Jeg har kun lest en av de på lista, og den anbefaler jeg gjerne. Sølvstrupen er andre bok i en trilogi, så en bør i så fall lese Jernulven først. Siri Pettersen sin første serie, om Ravneringene, likte jeg nok hakket bedre. Det er maleriske beskrivelser som jeg lett ser for meg og gjerne er det en fordel å like eventyr.
Jeg håper flere bokelskere finner tid til å skrive en anbefaling, det gjør det litt lettere å orientere seg i jungelen av litteratur. Det er for mange bøker og for liten tid.

Dette er som å lese et dikt på 160 sider. Et poetiske språk, som fengsler meg, samtidig som det til tider svever langt over min umiddelbare forståelse.
Møtet med teksten kan jeg best beskrive som å stå ansikt til ansikt med en person, med overdreven mimikk, jeg blir så opphengt av det jeg ser at jeg mister sammenhengen i samtalen.
Her er det vakre beskrivelser, formuleringer og metaforer som ta oppmerksomheten vekk fra historien.
Det er nydelig, men jeg blir ikke grepet, og lurer selv på hva som mangler. Blir interessant å se om «Dette er ikke farvel» av samme forfatter, føles litt mindre gresk.

Her er jo hele litteraturhistorien! Overveldende, men også nyttig.

For mye magisk realisme for min del.

Kobe og hans mor flytter til en annen by og blokk. Noen som heter Abby, tilbyr Kobe gåjobber, og en av disse er å stjele noe fra en kvinne som ligger for dæden. Etter det, forteller Kobe den ene løgnen etter den andre. Men hvor lenge kan han egentlig lyge?

Ingen fan av konseptet
Dette er på en måte en historie i en historie opplegg og det er opp til leseren å skjønne hva som egentlig foregår. Et slikt konsept er nok ikke for alle. Noe av tingene Kobe gikk gjennom vare både noe forvirrende og småkjedelig. Han lyger fordi det lyser opp hverdagen hans og noen ganger gjør det moren hans glad, også. Det blir brukt nesten som en slags forsvarsmekanisme og for å overleve hverdagen. Det var enkelt å skjønne den delen av boka, i forhold til resten. Fordi Løgner som lyser var for snodig. Jeg var ikke helt fan av de snodige delene og magisk realisme. Det gjør det vanskelig for meg å forestille meg det jeg leser, og følte meg stort sett utenfor. Det var også vanskelig å konsentrere seg da mange av karakterene hadde merkelige navn.

Ikke hennes beste
Tronstad er en kjent forfatter som har skrevet en del bøker for barn og ungdom. Men denne var nok ingen favoritt av henne. Min favoritt er fremdeles Flaggermusmusikk.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse

Fantastisk godt skrevet og spennende til tusen