Dette var en veldig langsom og veldig stille historie, som tittelen lover. Men spennende, hjertet slo raskt fra første side. Noe vil skje, og det forventede kommer. Glemte å gå av på riktig busstopp en dag, det sier noe om intensiteten her.
Kan det være "Når ein først skal skyte nokon" av Arnfinn Kolerud?
Kyssene hennes kunne vekke døde.
Det er sikkert mange som har lest denne boka uten å ha registrert den her på bokelskere.no. Jeg har derfor lagt originalutgaven inn på min profil, den finner dere ikke ellers... Jobber med å laste opp et bilde av boka...
fikk denne opp i margen da jeg leste innlegget ditt: http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?rom=MP&tittel=Nullpluss%20pluss&isbn=9788202287160&ept=2&pid=300300
lykke til med en god bok!
Hehe, nei er og blir i Trøndelag:)
I sommer blir det flytting på gang, men jammen skal jeg få tid til å lese som ellers i året også. Ikke en dag uten bok, sier jeg bare! Noen bøker har jeg sånn cirka litt planlagt og noen blir etter humøret. Prøver å lese mange uleste bøker jeg allerede har i hylla istedet for å kjøpe meg nye. Blir vel litt fantasy, krim og vanlige romaner som sommerlektyre.
http://ritaleser.blogg.no/1340352736_har_lest_djevelkysset.html
Det med mulige gjerningsmenn, er jeg litt enig med deg i. Når man i løpet av boken har mistenkt alle sammen, blir det ikke spesielt overraskende hvem som er gjerningsmannen. Som deg gjennomskuet jeg fort hvem som var morderen...
Jøss, det er merkelig hvor forskjellig man kan tolke bøker:-)
Serien om Nynne er og blir hysterisk morsom, til tross for at det er noen år siden de kom ut. Nynne er en slags dansk variant av Bridget Jones, bare enda mer karikert og morsom. Tar virkelig det moderne mennesket på pulsen, utleverende, og til dels skremmende gjenkjennbart.. selv om beskrivelsene selvfølgelig er far out. Grep meg selv i å le høyt og skrallende opp til flere ganger.
Håper du ikke gir opp Helene Uri pga denne boka. Boka "Honningtunger" som hun også har skrevet, er ganske annerledes når det gjelder tema og svært god etter min mening.
Helene Uris språk er svært godt også i "Honningtunger" og romanen handler også om kvinner, men på en annen måte... Et overraskende sluttpoeng setter en ekstra spiss!
Selv synes jeg de eldste romanene hennes er bedre enn de nyeste. Særlig har jeg satt pris på "Dyp rød 315" og "Honningtunger".
Prøv da vel!
Syns den var helt ok. Hadde nok litt for store forventninger jeg også, men likte Carrs skrivemåte godt. Enkelte spennende scener gjorde til at jeg likte boka. Ikke den beste, men kan godt forstå hvorfor det er en klassiker:)
Det må vera noko gale med meg, tenkjer Tyra. Noko eg ikkje ser sjølv. Kanskje eg luktar annleis? Kanskje eg har ein rar rygg? Kanskje eg sender frå meg ei slags stråling som dei andre ikkje likar? Eller kanskje det bare er det at eg er så lei meg? At eg aldri veit kva eg skal seie når dei andre snakkar og ler.
At det finst ein gråt inne i ein. Ein gråt som kan sova der. Og ikkje vakna. Om ein får vera i fred. Om ein får gjera det ein skal og tenkja på det som skjer. Men straks tankane byrjar springa. Då bråkar det. Når tankane spring føre henne, og vil sjå kva som snart kjem til å henda. Snart. Seinare. Bak neste hjørne av tid. Då vaknar gråten inne i henne. Og ho kjenner at det svir i augo. At munnen skjelv. Ho vil det ikkje. Ho vil absolutt ikkje at det skal skje. Men det skjer.
Det finst song inne i henne. Når ho ser regnet falla på sølepyttane. Den runde songen. Når ho ser kveldslyset i pelsen til katten. Pelslyset. Den mjuke songen.
Tyra veit om gråt og song. Og kan leva med desse to.
Flott roman som minner meg om en blanding av John Steinbeck, Alice Hoffman og tidlig John Irving. Dvs store og gode amerikanske fortellere.
En virkelig god historie som foregår i midtvesten i USA. En liten familie bestående av far og tre barn er dem historien kretser rundt.
Varmt beskrevete situasjoner og passelig med digresjoner. Godt språk.
Jeg koser meg VELDIG med denne boka. Anbefales på det varmeste!
Dette var skikkelig nedtur. Hele boka fremstår som en litt umotivert beskrivelse av et totalt dysfunksjonelt nabolag. Foreldrene er ulykkelige, utro, alkoholiserte, voldelige. Barna har ingen ekte vennskap, hele deres tilværelse går ut på å gi eller få juling, og være ekle og ufyselige mot voksne og hverandre. Jeg skjønte ikke helt hensikten med historien. I tillegg var oversettelsen heller svak. Det er en del formuleringer som åpenbart er oversatt direkte fra dansk, og da blir det veldig kunstig på norsk. Jeg ble skuffet, for jeg likte så godt Hundehode...
Jeg og, men retro på tv gjør seg gjerne bedre enn retro i bokform :)