Ja visst gör det ont när knoppar brister.
Varför skulle annars våren tveka?
Varför skulle all vår heta längtan
bindas i det frusna bitterbleka?
Höljet var ju knoppen hela vintern.
Vad är det för nytt, som tär och spränger?
Ja visst gör det ont när knoppar brister,
ont för det som växer
och det som stänger.
Ja nog är det svårt när droppar faller.
Skälvande av ängslan tungt de hänger,
klamrar sig vid kvisten, sväller, glider -
tyngden drar dem neråt, hur de klänger.
Svårt att vara oviss, rädd och delad,
svårt att känna djupet dra och kalla,
ändå sitta kvar och bara darra -
svårt att vilja stanna
och vilja falla.
Då, när det är värst och inget hjälper,
Brister som i jubel trädets knoppar.
Då, när ingen rädsla längre håller,
faller i ett glitter kvistens droppar
glömmer att de skrämdes av det nya
glömmer att de ängslades för färden -
känner en sekund sin största trygghet,
vilar i den tillit
som skapar världen.
Her er linken: Tid for fotball
Skikkelig ekkel bok - på en positiv måte - les omtalen på ritaleser.com
Nå tror jeg vel ikke akkurat det var meningen at morderen skulle være ukjent da?! Det er vel litt av poenget med boken, at man følger morderen og dennes motiv?
Bra liste, men gløm ikke "Albertine" av Christian Krogh!
Halvor Fosli skrev på nittitallet "Kristianiabohemen : byen, miljøet, menneska ". Bra bok som beskriver dette miljøet.
Jeg leste for en del år siden "Tåpenes sammensvergelse" av John Kennedy Toole. Dette er også en roman som fanger den amerikanske tidsånd/mentalitet, vil jeg påstå.
Er for øvrig litt overraska over at du har med to av Franzen og ingen av Jonathan Safran Foer. Foreslår debutromanen hans "Alt blir klart og betydelig" for eksempel.
Videre bør vel "To kill a mockingbird" av Harper Lee med på lista? Og hva med Nobelprisvinneren Toni Morrison? Hun bør vel med?
Andre aktuelle forfattere for denne lista kan være John Updike, Paul Auster og Don DeLillo. Ernest Hemingway?
Kanskje bør du avgrense lista i tid også? Ellers blir den nok veldig lang...
Det er et fantastisk dikt - som jeg har pugget. :)
Denne boka var min introduksjon til Charles De Lints forfatterskap, og jeg kommer aldri til å glemme den!
For en heltinne, for et miljø, for et persongalleri!
Underholdende bok, masse å kjenne seg igjen i for de fleste som har irritert seg over julebrev, rosablogger og skrytende facebook-oppdateringer. Den som har bak seg noen år i Finnmark får litt ekstra :-)
Helt enig, og dessuten går Erica meg på nervene. Med piggsko.
Jeg elsket denne boka ritaleser.com
Det er en lykke i livet
som ikke kan vendes til lede:
Det at du gleder en annen,
det er den eneste glede.
Det er en sorg i verden
som ingen tårer kan lette:
Det at det var forsent
da du skjønte dette.
Ingen kan resten av tiden
stå ved en grav og klage.
Døgnet har mange timer.
Året har mange dage
Den lille nissen leter etter den forsvunne musa si... Han får hjelp av ei fattig jente, de finner musa i en butikk.. Fin og spennende historie med en hyggelig slutt på selveste julaften...
Vi overlever alt
Vi trodde mer på freden,
Fornuften, arbeidsgleden,
På selve livets verd!
Vi trodde ikke drap og brann
I lengden gavnet noget land.
Vi trodde på en seier
For rettsinn og forstand.
Vi hadde ikke skjold.
Vi kjente ingen fare;
Vi hadde venner bare.
Da blev vi tatt med vold!
Det hendte plutselig en natt,
Vi våknet og vårt land var tatt.
Vi hadde bare venner,
Nu stod vi helt forlatt!
Om mange av oss falt,
Og flere følger efter,
Så har vi indre krefter:
Vi overlever alt!
Vi er en hellig seierstro,
Den gir oss tålsomhet og ro:
Vi vet at ånd er evig,
Og liv vil alltid gro!
.
Jeg tenkte vi kan starte det nye året med å anbefale hverandre forfatteres dagbøker og/eller notatbøker og brevsamlinger. Det er sjeldent man leser slikt. Men innholdsmessig så står det mye interessant i slike bøker. Ikke bare hvorfor forfatteren skrev det og det verket - men hva som kanskje trigget det.
Her er mine anbefalinger:
Albert Camus notatbøker (var på ifjor et arrangement hvor Ketil Bjørnstad anbefalte det!)
Vår egen Olav H Hauges Dagbok 1924-1994 og Brev 1970-1975
Witold Gombrowicz: Dagboken 1953–1958
En annen som ikke er nevnt: William Hazlitt en av de største engelske essayister noensinne. Han blir desverre ikke lest så mye idag. Men essayet hans "The Fight" er ekstraordinært.
Godt nyttår til deg også! Ønsker alle godt nyttår. Måtte det nye året være fullt med fantastisk leseropplevelse, glede og latter!
Peter F. Hamilton er min store sci-fi-favoritt for tida. Han skriv episke romanar, samstundes som dei har element av både krim og sosialt engasjement. Denne boka skil seg litt frå det han har gjort dei siste åra ved at det er ei enkelt bok og ikkje ein trilogi. Samstundes gjenbrukar han somme av grepa frå tidlegare bøker - meir kan eg ikkje seie utan å røpe for mykje av løysinga...
Dette kan vera ei fin bok å starte med om du vil bli kjent med ein god sci-fi-forfattar, eventuelt kan du starte med Greg Mandel-serien.
Diverre er ingen av bøkene komne ut på norsk enno. Sc-fi som litteratur har ikkje same status som fantasy, sjølv om sci-fi som film er populært. Det er veldig synd, sci-fi som sjanger gjer det mogleg med samfunnskritikk på eit nivå som samtidsskildringar manglar. Hamilton er god til å trekkje trådar framover og lage realistiske framtidssamfunn gjennom å draga tendensar frå i dag ut i ytste konsekvens.
Jeg er så enig så enig. En god stund siden jeg har lest den, men husker den fremdeles godt:)
Aldri forlat hovedstien. Aldri!
Fire menn i midten av 30 - årene, er i svenske skoger for å oppleve en annen kultur og litt spenning. Disse mennene møtes en gang i året for å finne på noe sammen, og denne gangen drar de til Sverige. De vil oppleve skandinavisk natur. Disse fire mennene er mildt sagt forskjellige. To av mennene har blitt tykke og late oppgjennom årene, og dermed bestemmer gjengen seg for å ta en såkalt snarvei. Det skulle de aldri ha gjort ...
På youtube får man alltids gode bokforslag av forskjellige bokfolk som deler videoer om deres nye bokinnkjøp/mottakelser og omtaler. På den måten ble jeg oppmerksom på The Ritual. Jeg har lest mye grøss gjennom årene og selv om jeg har lest mye grøss av forskjellige forfattere, hadde jeg aldri før hørt om Adam Nevill. Men det gjorde ikke noe. Jeg liker å lese noe av forfattere jeg aldri har hørt om og utvide horisonten som leser. Jeg vil ikke lese samme sjanger og bøker av samme forfatter hele tiden. Det blir kjedelig i lengden, derfor er det kjekt med litt variasjon.
Og jeg angrer ikke ett sekund på at jeg leste noe av denne forfatteren og nettopp denne boka. Jeg leste den ut på kort tid. Det er sjelden jeg leser grøssere som gjør meg stressa eller gir meg horrible anelser. Jeg har lest så mye grøss oppgjennom årene at jeg reagerer nesten ikke på noe, men følte at jeg virkelig ble dratt inn i denne historien på en eller annen måte. Nevill skriver på en fryktelig engasjerende måte at leseren lett blir dratt inn i karakterenes opplevelser. Man er på en måte med i historien selv. Jeg følte at jeg var i den skogen sammen med Luke og de andre. Jeg følte den samme frykten og sansene som de karene gjorde.
Personlig likte jeg første halvdel av boka bedre enn den siste. I den første halvdelen var atmosfæren mer intens. Jeg likte guttas observasjoner og beskrivelsen av skogen og guttas frykt var beskrivende god. Jeg følte frustrasjonen, desperasjonen og deres kamp mot å finne en vei ut av den skandinaviske skogen. I neste halvdel, uten å avsløre for mye føltes det litt som å lese en helt annen bok og den samme spenningen som den første halvdelen uteble litt. Men spenningen var høy nok til at jeg ville vite hvordan dette marerittet ville ende for disse gutta. Av de fire gutta som har forvillet seg i den mørke, døde skogen er definitivt Luke. Jeg kunne se meg selv litt i ham på en måte. En del skuffelser i livet. Innebygd sinne. Ville livet ha vært annerledes hvis man hadde tatt litt andre valg? Jeg likte ham veldig godt. Selv om han har sine skuffelser så prøver han bare å leve livet sitt på best mulig måte likevel. Samme hvordan det går.
The Ritual er en engasjerende, spennende og atmosfærisk grøsser som er lett å bli en del av. Nevill beskriver den dystre skogen og mennenes frustrasjon så godt at det føles ut som man er en del av den håpløsheten selv sammen med denne gjengen. Man vil bare ut av den skogen så fort som mulig, men fins det en vei ut eller er det bare endeløs med skog?
Så .... noen som vil dra på campingtur, eller?