Kjekt med en bok hvor hovedpersonen er innvandrer (fra Bosnia) og språket ikke er preget av dette. Likte godt de delene som omhandlet hans forhold til den syke moren, men ikke det promiskuøse sekslivet han utviklet.
Jeg var på jakt etter en bok å slappe av med, men skjønte etter hvert at dette var å gå for langt. Her var det ingen ting å dra lærdom av, ingen nye ting å få innsikt i og ingen nye tanker å få del i. Framdriften var i det hele ganske treg og ikke på noe punkt særlig spennende heller. Hvordan kan man da «feel good»?
Som mange andre bøker har også denne to handlinger – den ene foregår i vår tid, den andre daterer seg til sommeren 1959. Nåtidshandlingen er konsentrert rundt kvinnen Jessie og hennes familie. Et stemorskompleks står i sentrum for handlingen her. Denne familien har nylig kjøpt en herregård på landet, Applecote Manor. Noe skummelt hefter seg ved stedet. Her bodde en gang ungjenta Audrey Wilde som en dag forsvant helt sporløst. Til tross for nitid leting er hun aldri blitt funnet. Dette bringer oss over på den andre handlingsdelen. Sommeren 1959 (noen år etter Audreys forsvinning) er fire søstre i ungdomsalderen gjester hos tanten og onkelen på Applecote Manor. Mye av handlinga her er konsentrert rundt møtet med to gutter, noe som skaper rivalisering mellom de fire søstrene. Naturligvis blir mysteriet rundt forsvinningen oppklart i løpet av boka. En av de to guttene sitter på hemmeligheten, men hva det er kommer ikke fram før i nåtidshandlinga.
Jeg synes bokas handling virker ganske oppkonstruert og lite troverdig. Dessuten tror jeg ikke på personene i fortellinga. Flesteparten av dem virker mest som pappfigurer. Også språket i boka har sine mangler. Mange av formuleringene virker svært så svulstige.
Les med årvåkenhet, ellers så går mye hus forbi. Tror ikke dette er en bok som fenger det brede bok av det lesende folk, og "handlingen" vil ikke bli sittende i min hukommelse lenge. Der og da, veldig bra, men å se tilbake på blir det en firer :)
Her følger i en finsk familie gjennom om lag en menneskealder – fra krigens dager og fram til vår tid. Det er mange personer vi hører om, men bokas framstilling dveler i særdeleshet ved to av dem. Det gjelder to mennesker tilhørende hver sin generasjon som får en noe spesiell skjebne. Vi hører om den blinde Helena – fra hun er ei lita jente til hun dør som syk, eldre kvinne. Helena er bokas jeg-person. Den andre hovedpersonen er nevøen hennes, Tuomas. Hans lodd i livet er at han er homoseksuell, noe som var lite godtatt på den tiden.
Boka er godt fortalt. Leseren blir fort trukket inn i handlingen og kan med alle sine sanser leve seg inn i livet til de to hovedpersonene og følge dem på deres vei gjennom både godt og vondt. Jeg oppfatter det slik at forfatteren har villet sette fingeren på vanskeligheter (her av helt forskjellig art) som gir noen mennesker ekstra å stri med.
På mindre enn 200 sider, skjer det utrolig mye! Sex, vold og noe man kan ane som bittelitt medmenneskelighet. RÅ bok! Rett inn som en favoritt hos meg. Ser frem til å lese de to neste i trilogien.
Betryggende å høre at vi er enig om denne her :)
Jeg foreslår en liten romantisk flukt fra vår virkelighet med korona, karantene og alskens smitteverntiltak. Jane Eyre bringer oss mer enn hundre år bakover i tid. Der blir vi også minnet på at den gang hadde mange det enda vanskeligere enn hva vi har, bare på en ganske annen måte. Boka finnes i handelen i pocketutgave. Jeg regner også med at de fleste bibliotekene har den.
Spennende om Edgar Allan Poe, anbefales!