Bokelskere.no

En litt underlig bok. På mange måter er det en slags blanding av eventyrsjanger og krim. Litt uoversiktlig, bl.a. fordi det underveis er ganske mange personer som blir trukket inn i handlingen på ett elle annet vis.

Elven det her er snakk om er Themsen. På et lite sted ved elven ligger det et vertshus der folk ofte samles for å fortelle hverandre historier. Det er blitt slik særlig fordi vertshusholderen er en mann med en særskilt forteller- begavelse. En dag kommer en forslått og blodig mann vaklende inn og i armene har han et livløst barn. En sykepleier, Rita, blir budsendt. Hun steller med mannen som har segnet helt om og tar seg av barnet, en liten jente på ca. 4 år. Det er ingen puls hos henne, alt tyder på at jenta er død. Men så plutselig begynner hun å røre på seg. Er dette mulig? Det bryter med alt Rita kjenner til. Hva har skjedd med denne jenta? Og hvem tilhører hun? Mannen som kom med henne, kan ikke svare på det. Han husker ingenting. Denne mannen er fotograf og sammen med sykepleieren Rita får han en slags detektivrolle i oppklaringen av mysteriet. Det er nemlig flere som melder seg og mener at den lille jenta er deres.

En bonde, Armstrong, tror at det dreier seg om hans barnebarn. Den eldste sønnen i familien, en svært så ustabil slubbert, har nemlig fått et barn med en kvinne som han så har forlatt.Nå er denne kvinnen død, men hvor er barnet? Armstrong er en farget mann, full av godhet og raushet overfor sine medmennesker. Han og kona har flere yngre barn, men eldstesønnen ser de bare sporadisk (når han kommer og krever penger av foreldrene), og det var bare ved en tilfeldighet at de fikk vite om jenta som de selv aldri har sett. Armstrong har begitt seg ut på vandring for å finne barnebarnet, men til ingen nytte.

En annen familie, Vaughans, opplevde to år tidligere at deres lille datter ble kidnappet av noen som brøt seg inn i huset deres. Dette er en ganske velstående familie. Kona har sørget dypt over tapet av datteren. En tredje person er også med i bildet, en førtiårig kvinne som påstår at jenta må være hennes lillesøster. Men dett er en historie ingen tror på. Det skal imidlertid vise seg at alt dette til syvende og sist henger sammen, men det skal ta sin tid før hele sammenhengen blir nøstet opp.

I mellomtiden blir jenta, som helt later til å ha mistet taleevnen, plassert hos Vaughan. Den nedbrutte kona blomstrer nå virkelig opp, noe mannen også blir veldig glad for, men samtidig plages at av mistanken om at det egentlig ikke er deres barn. Det ender med at jenta blir flyttet til Armstrongfamilien. Her blir hun en del av en stor og omsorgsfull søskenflokk. Men det stopper ikke der. Det skjer et nytt bortføringsforsøk, og nå er også løsepenger med i bildet. Det ender opp med å likne mer og mer på en kriminalhistorie med svært onde og svært gode mennesker satt opp mot hverandre. Som i andre eventyr er det godheten som seirer tilslutt. Underveis i historien har det skjedd ting som kan virke som rene undere, men eksperimenter som blir gjort, viser at de har en vitenskapelig forklaring.

Boka er en autentisk skildring av en italiensk familie gjennom store deler av 1900-tallet. Forfatteren vokste opp i Torino som den yngste av 5 barn (tre brødre og én søster). Det er en livlig familie med mye høylytt krangel, men bare på overflaten.

Sentralt i familien står faren, en dominerende hissigpropp. Han er universitetsprofessor i biologi. Han er halvt jødisk, noe som gjør det vanskelig for familien under Mussolini og det fascistiske styret i landet og senere nazismen.t. Mens faren turer fram med hyppige raseriutbrudd, er moren langt lysere til sinns For faren kan det virke som om den eneste av barna som duger til noe er eldstesønnen Gino. Kanskje nettopp fordi han går i farens fotspor og fordi han deler farens hobby, strabasiøse fjellturer, noe som de andre familiemedlemmene setter mindre pris på. Men det er ikke bare familien som skildres i boka. Her er det et stort persongalleri, med onkler, tanter, venner og politisk allierte.

Boka er underholdende med mye humor, men gir også rom for et stille alvor, bår det gjelder skildringen av familiens vanskelige politiske situasjon. Noen av dem flykter landet under krigen, andre havner i fangenskap. Forfatterens ektemann, Leone Ginzburg, er jøde. Han blir arrestert av tysk politi og torturert til døde.

Selv om handlingen strekker seg over et langt tidsrom, fortelles det hele sammenhengende, uten kapittelinndeling. Dette er gjort kanskje for å understreke at slik er livet, de ulike hendelsene glir inn i hverandre, uten stopp. Likevel er kronologien klar. Den omfatter tiden før 1. verdenskrig, selve krigen og til slutt etterkrigstiden.

Dette var voldsomt! En lang rekke dødsfall som gjennom mer enn tretti år har blitt avskrevet som ulykker eller selvmord, viser seg etter hvert å være regelrette drap, utført av samme person. Ved en tilfeldighet havner disse sakene på bordet hos avdeling Q som nå består av Carl Mørk, Assad, Rose og unge Gordon.

Vi er i 2020, og den første saken de kommer over, skjedde i 1988. Da var det en eksplosjon i et bilverksted. Alle de ansatte omkom, men også en liten gutt i barnevogn som tilfeldigvis var innom sammen med moren sin Det skulle se ut som en ulykke. Det eneste påfallende var en liten haug med salt – koksalt- som også befant seg på stedet. Hvorfor? De fire medarbeiderne på avdeling Q begynner å grave i dette og finner etter hvert fram til andre saker som også er knyttet opp til salt.

De finner ut at annen hvert år har slike drap skjedd. Ofrene har vært personer som har gjort seg bemerket gjennom en samfunnsfiendtlig virksomhet, gjennom grådighet og utstrakt egoisme. Det merkeligste av alt er datoene for drapene. Hver gang sammenfaller det med fødselsdagen til en av verdens mest brutale diktatorer. Saltet går også igjen på flere høyst ulike måter. En ikke-svømmedyktig drukner i bassenget sitt da hun snubler i en sekk fylt med salt. En annen gang finner man likene av to gravlagte menn som har fått sprøytet inn i hjertet en konsentrert blanding med natriumklorid. Denne sistnevnte metoden skal også brukes i den siste saken som er viet stor oppmerksomhet i bokas siste del. Her er en mann, Maurits van Brebak, eier av et svært så tvilsomt og kontroversielt filmselskap tatt til fange. Han blir anbrakt i en kjeller flere etasjer under jorda. Her sitter han og venter på den angitte datoen da han skal bli tatt av dage.

I mellomtiden har avdeling Q funnet ut hvem drapspersonen er. Det er en kvinne ved navn Sisle som er eier av et stort firma. Hun er drevet av en blanding sinnssykdom og religiøsitet og ser på seg selv som verdens frelser. Hittil har hun hatt god hjelp av to medarbeidere, ekteparet Adam og Debarah. Men da disse begynner å stille spørsmål ved det som skjer, ser hun seg også nødt til å avlive disse to, noe som skjer gjennom en brannstiftelse.

I noen dager har avdeling Q bevoktet hjemmet til Sisle. I et uoppmerksomt øyeblikk er også unge Gordon blitt tatt til fange og anbrakt i samme kjellerrom som Maurits. De krasse uttalelsene som den unge politimannen retter mot fangevokterne sine, gjør at Sisle har bestemt at også han skal nå lide samme skjebne. Carl og co leter nå febrilsk etter stedet der de to sitter fanget. Redningsmennene dukker opp i aller siste liten, nok til å redde Gordon, men for sent for Maurits.

Dette er bok nummer 9 i en serie på 10 som Jussi Adler Olsen vil skrive om avdeling Q. Slutten her peker direkte mot det som sikkert vil bli innholdet i siste boka. Carl er jaget av internasjonalt politi og arresteres for noe som skjedde i seriens første bok. Man har funnet en koffert inneholdende narkotika og en masse store pengesedler. Noen av disse har Carls fingeravtrykk på seg. Selv husker han ingenting og Anker hans nære medarbeider fra den gang er for lengst død.

Noe av det helt spesielle ved denne serien er måten forfatteren har latt innvandreren Assad uttrykke seg på. Hans hyppige språkfeil har nok vekket stor munterhet hos leserne. I de første bøkene var feilen ofte knyttet til syntaks. Nå som Assad har vært lenge i landet, er det rimelig at feilene av en annen art. I ordtak eller faste vendinger bruker han ofte annet ord med beslektet betydning. Også dette kan virke oppfriskende og morsomt.

Dette er en fortelling fra Øst-Afrika, fra et territorium som trolig tilsvarer nåværende Tanzania. Her møter vi ikke bare afrikanere, men også arabere og indere og etter hvert dukker også europeere opp. Også ulike språk og religioner har sin base her. Handlingen er lagt til tidlig på 1900-tallet, under innledning til 1. verdenskrig.

Hovedpersonen er gutten Yusuf. Ved starten av boka er han 12 år. Han kommer fra en fattig familie. For at faren skal få betalt sin gjeld, selger han gutten til en velstående handelsmann, Aziz, som med jevne mellomrom kommer forbi. Yusuf har lært ham å kjenne som «onkel Aziz» og blir ganske forbauset da han får høre den rette sammenhengen. Handelsmannen tar gutten med til hjemstedet sitt. Her blir han satt til å jobbe i forretningen til onkel Aziz. Yusuf finner seg straks til rette i butikken og han blir en god venn med den andre butikkansatte, den noe eldre gutten Khalid. Yusuf er en svært vakker gutt og blir satt stor pris på av kundene. De vil gjerne klappe på ham og på sitt vis kommer de ofte med noen direkte, (for oss ubehøvlede) bemerkninger. Det Yusuf liker aller best ved stedet er den overdådige, frodige hagen, det blir for ham paradisets hage.

Stadig drar onkel Aziz ut på store handelsekspedisjoner. Og det er ikke måte på til utrustning som må til. Et stort antall bærere som frakter alle varene som de skal bytte inn, og så er det musikanter som vekker stor oppsikt med sine pauker og basuner. Yusuf skal få være med på en handelsekspedisjon. Men straks de ankommer til et nytt og mindre handelssted, vil Aziz overlate gutten til familien som driver det. På tilbaketuren skak han plukke opp igjen Yusuf. Da det blir oppdaget at Yusuf har hatt en svært mangelfull skolegang, blir det også sørget for at han får mer boklig lærdom, noe gutten setter stor pris på.

Tilbake hos Aziz får Yusuf nå mer og mer oppmerksomhet fra «fruen», den eldre, svært velstående kvinnen som er en av Aziz’ hustruer. Hun vil til stadighet ha besøk av gutten og ber for hver gang ham komme nærmere og nærmere, noe Yusuf kvier seg for. På den andre siden er også fruens kammerpike der, en ung kvinne som gutten føler seg svært tiltrukket av.

Så kommer tiden da Yusuf er stor nok til å bli med på hele ekspedisjonen. De drar nordover, mot Kongo og de store sjøene. På sin ferd blir de angrepet av lokale krigere, men verst blir det da europeerne dukker opp. Heretter går det nedover med onkel Aziz. Det nye herrefolket, tyskerne, har snudd opp-ned på de gamle levemåtene til de innfødte.

Av og til starter n\man på en bok som viser seg å ikke falle i smak. Men prinsippet om å fullføre det påbegynte, fikk meg likevel til å holde ut og lese den fra perm til perm. Boka var nok ment ¨være morsom og livlig. Her skjer det mye, mange forviklinger og mange sammentreff. Men er handlingen troverdig? Neppe.

Bokas hovedperson er den noen og tretti år gamle kvinnen Vilma. Da boka starter, er hun blitt droppet av samboeren sin og tvunget til å flytte ut av deres felles leilighet. Nå bor hun midlertidig hjemme hos foreldrene sine. Dit har også til hennes glede den gamle farfaren hennes flyttet. Han er vel det eneste mennesket som Vilma føler at hun har god kontakt med.

Handlingen i boka dreier seg rundt et veddemål som Vilma ubetenksomt inngår med sin verste fiende, nemlig kvinnen som raskt overtok plassen til Vilma hos samboeren. Vilma skal tilbringe hele sommeren på en holme ute i skjærgården (utenfor Risør) og bare leve av det hun finner i naturen (fisk og bær). Hvis hun ikke klarer dette, må hun gi fra seg sitt kjæreste eie, nemlig Saul, rasekatten sin.

I starten har hun store vansker med å få fanget fisk, noe hun aldri har gjort før. Men etter hvert går dette langt bedre. Samtidig som Vilma ankommer øya og får satt opp teltet sitt, dukker også mannen Henrik opp sammen med sin lille datter, Nella. Henrik skal åpne en restaurant i en av de gamle fraflyttede bygningene på øya. Med seg har han fått en mann som nettopp har ferdigsonet en fengseldom samt en slags spåkvinne som skal arbeide som serveringsdame. Et ikke særlig dugende personale, for ikke å snakke om sjefen selv som Vilma raskt kommer på kant med. Dette resulterer i at Vilma som er skrubbsulten , avsløres med noen stjålne tomater. Dette anmeldes som tyveri. Forurettet går Vilma til angrep med kniv på et gassapparat (noe som senere f¨r alvorlige konsekvenser). Uvennskapet mellom Vilma og Henrik varer ikke så lenge. Vilma tilbyr seg å overta regnskapsføringen for restauranten. Vilma jobber nemlig med regnskap for et synkende firma inne i byen, en jobb som snart er i ferd med å ta slutt.

Gjennom hele boka skjer det merkelige ting, gjerne av den skumle, skremmende arten, bl.a. en telefonoppringning fra en person som aldri gir seg til kjenne, skarpe lyder som likner på skudd, kokkens daglige mystiske byturer osv. Alle disse tingene viser seg ¨ha et helt ufarlig opphav.

Over det hele svever et uløst drama fra 50 år tilbake i tida. Da forsvant nemlig Vilmas tante. Hva skjedde egentlig med henne? Også dette mysteriet løses i boka. Forholdet Henrik – Vilma fåretter hvert et slags konsolidering, med andre ord: Boka har en «happy ending», noe som leserne naturligvis for lengst har forstått. Som konklusjon vil jeg si, kanskje er det hele friskt og morsomt fortalt. Likevel, ingrediensene er ikke særlig originale, de tenderer heller mot det tåpelige.

Her har vi en bok der forfatteren klart slår fast at handlingen foregår på 1980 tallet. Begivenheter fra dette tiåret blir tydelig kommentert og drøftet, f.eks. Falklandskrigen og Margaret Thatchers regjeringsperiode. Likevel handler det om en teknologi som også overskrider vår moderne tid. I handlingens sentrum står nemlig en fullstendig menneskeliknende robot. Og for å gjøre tidsperspektivet enda mer forvirrende opptrer også den kjente matematikeren Thuring i boka. I virkeligheten døde han flere tiår før. Hvorfor gjør forfatteren det slik? Kan det være fordi han håper at verden vil ta til vett og ikke noensinne lage akkurat slike maskiner. Selv om det kanskje teknisk sett kan være gjennomførbart ?

Hovedpersonen i boka må sies å være mannen Charlie. Han livnærer seg som aksjespekulant med vekslende hell. Så en dag arver han et stort pengebeløp, og nå kan han kjøpe seg noe helt enestående, nemlig en av de menneskeliknende robotene som nylig er blitt produsert, en Adam Charlie vil nemlig for alvor innynde seg og imponere som bor i etasjen over. .

Adam ankommer, og Charlie setter i gang med å programmere den etter bruksanvisningen. Han kan selv utforme Adams personlighet. Nå gjør Charlie dette bare halvveis, også Miranda skal få være med på å bestemme hvilken personlighet Adam skal ha. Adam er utstyrt med en overflate som likner akkurat på menneskehud og han beveger seg på en helt menneskeliknende måte. Når en ukjent (her: Mirandas far) ser Charlie og Adam sammen, kan det være vanskelig å avgjøre hvem som er mannen og hvem som er maskinen. Den eneste åpenbare forskjellen er at mens mennesket tilbringer natten med å sove, sitter Adam i en stol koplet til ledninger og lar seg lade opp.

På det ytre plan skjer det ting som kommer til å skape problemer. En liten gutt dukker opp hjemme hos Charlie. Han har foreldre som helt tydelig ikke er i stand til å ta seg av ham. Miranda faller pladask for den lille gutten og øsker bare å adoptere ham. For at dette skal bli mulig må hun først gifte seg med Charlie. Midlertidig overlater de gutten til barnevernet som bl. a. stiller krav om at de må få seg en større leilighet i et mer presentabelt strøk. Men har de penger til det? Her ser det ut til at Adam kan være til stor hjelp. Hans evne til raskt å skaffe seg et overblikk over bevegelser i verdensøkonomien og sette sammen alle relevante opplysninger, gjør at Charlie nå tjener rått på aksjetransaksjonene sine.

Men et problem gjenstår og det ligger i Mirandas fortid. Hun har nemlig en gang vært stilt for retten, og ikke nok med det, den gang avla hun et falskt vitnemål. Riktignok var dette gjort i aller beste mening, for å hevne et svært alvorlig overgrep på en venninne og på denne måten få den skyldige dømt. Men i justisens verden er det Adam har gjort straffbart. Nå oppsøker Miranda denne mannen og får ham til å tilstå det han gjort ed den nå døde venninnen hennes. Også Charlie og Adam er til stede og tar opp på bånd. Men Adam stopper ikke der. Han informerer myndighetene om Mirandas tidligere falske vitnemål. Resultatet blir at hun ender opp med en dom og blir fengslet. Også Charlie får til gangs smake Adams egenrådighet. Det viser seg at Adam selv har tatt hånd om pengene han har tjent på vegne av Charlie. Han har allerede gitt alt bort til veldedige formål. Hva gør så Charlie midt oppe i all denne miseren? Han føler at han helt har mistet kontrollen over roboten sin og ser ingen annen utvei enn å knuse den. Noe senere kommer han i kontakt med Thuring. Denne anklagen Charlie for å ha utført et drap. (Altså maskinødeleggelsen er jevngodt med et ordinært drap,)

Dette er en tankevekkende bok. Vi blir kanskje imponert over hva vitenskapen er i stand til å produsere. Men samtidig bør vi se farene ved avansert teknologi. Hvis vi ikke passer på, vil maskinene en dag kanskje ta styringen over oss.

Når det gjelder skrivestil, har denne boka mye til felles med en dokumentar. Jeg har ikke inntrykk av at forfatterens mæl har vært å skape mest mulig spenning. Fortellermåten er rolig og grundig, og språket er først og fremst saklig.

Handlinga foregår i USA, i Philadelphia. Her befinner v oss ien bydel preget av massivt forfall. Her er det utstrakt bruk av rusmidler som ikke sjelden ender med en overdose. Det er jenter som prostituerer seg for å kunne finansiere neste brukerdose.

Hovedpersonen i boka er politikvinnen, Michaela Fitzpatrick, gjerne kalt Mickey. Hun jobber i ordenspolitiet. Mickey har hatt en vanskelig barndom. Moren endte sitt liv som rusmisbruker og etter en tid forsvant også faren. Dette skjedde mens Mickeys lillesøster fremdeles var et spedbarn. Disse to barna ble tatt hånd om av bestemoren, Gee – en bitter kvinne som sterkt mislikte situasjonen hun ble satt i. Da Mickey var ferdig med den obligatoriske skolegangen, ønsket hun å studere videre, men dette satte bestemoren seg sterkt imot. Derfor endte Mickey i ordenspolitiet. Nå har søsteren Kacey havnet utfor på kjøret, og hver gang Mickey får melding om et overdosedødsfall, er hun livredd for at det er Kacey de skal finne.

En ung kvinne blir funnet død. Undersøkelser viser at det er kvelning som er årsaken her. Flere liknende drap på unge kvinner skjer. Ryktene florerer i rusmiljøet om at det er en politimann som står bak. Da Mickey legger fram denne mistanken overfor sin overordnede, får hun ikke gehør.I stedet blir hun satt ut av tjeneste mens handlingsmåten hennes skal granskes.

I mellomtiden leter Mickey desperat etter lillesøsteren sin. Hun finner spor hjemme hos bestemoren Gee. Det viser seg at faren jevnlig har sendt brev til døtrene sine, men disse har bestemoren konfiskert. Mickey finner fram til faren, og der finner hun også Kacey som i en tid har vært i hans varetekt og nå er rusfri.

Samtidig, mens hun nå er satt ut av ordinær tjeneste, er Mickey på jakt etter den skyldige i drapet på jentene. Her får hun også god hjelp av sin tidligere partner, Truman, som i det siste har vært sykemeldt. Det er tydelig at politietaten selv dysser ned og til og med dekker over mye av det ulovlige som skjer. Det som Mickey hadde mistanke om viser seg å stemme. Seriemorderen er en i politiets egne rekker. Etter dette kan Mickey bli tatt til nåde igjen og gjenoppta arbeidet sitt, men hun vegrer seg. En stilling i det korrupte politiet frister ikke lenger.

Samfunnet som her beskrives, virker veldig deprimerende. Man kan spørre seg: Er det virkelig så ille i virkeligheten? Vi hører også om folk som nærmest i skjul, forsøker å hjelpe, men også disse er vel heller ganske maktesløse.

En bok med et ganske stort persongalleri. Det gjør at det hele i starten virker litt tregt og uoversiktlig. Men dette inntrykket opphører ganske fort. Likevel er det mange brikker å holde rede på i denne boka på over 500 sider. Ikke bare for oss lesere, men hovedpersonen selv opplever det hele som et slags puslespill.

Thea Lind og hennes mann, David, har nylig kommet flyttende til hans barndomsbygd, Tornaby. David som er kjendiskokk, skal åpne en restaurant i stedets slottsbygning. Thea som er lege, har tidligere jobbet bl.a. i Syria gjennom organisasjonen «Leger uten grenser». Nå har hun fått en legepost i Tornaby takket være sine innflytelsesrike svigerforeldre. Men det som leserne etter hvert får innsikt i, er at Thea bærer på en hemmelighet. Etter en vanskelig barndom har hun rett og slett skiftet identitet.

Hun oppdager at for mer enn 30 år tidligere skjedde det noe svært dramatisk i bygda, men dette er noe folk kvier seg for å snakke om. En 16 år gammel jente, Elita Svart, ble drept under en slags seremoni hun selv hadde stelt istand. Elita var svært vakker og var omsvermet av stedets unge menn. Drapet på Elita virket ganske rituelt. Det skjedde ved en offerstein på selveste Valborgsaften da myten om den ridende Bladmannen sto i sentrum. Da det skjedde var også flere barn i nærheten, bl.a. David, Theas mann. Nå skjedde det at Elitas egen halvbror, Leo, ble anklaget og dømt for drapet, men flere omstendigheter rundt saken vekker Theas mistanke om at alt den gangen ikke gikk rett for seg. Bl.a. forsvant resten av Elitas familie dagen etter hennes begravelse.

Thea selv føler et slags fellesskap med Elita, noe som får henne til å fortsette å grave i saken. Det hjelper henne til å holde tankene borte fra egen bakgrunn, særlig etter at hun opplever at hennes egen kriminelle far og bror har oppsporet henne. Etter hvert avsløres det at det har vært mange involverte i saken, og da særlig bygdas mest innflytelsesrike personer. Derfor har det også vært viktig for disse at saken har blitt dysset ned. Men da det hele til slutt kommer fram i dagen i sine fulle bredde, oppstår det en dramatisk situasjon der også skytevåpen tas i bruk.

Over hele denne handlinga svever en annen opplevelse. Den knytter seg til Theas arbeid i Syria og kommer bare glimtvis fram i boka. Der arbeidet hun tydeligvis sammen med den kvinnelige legen Marguel. Det er til henne Theas tanker først og fremst går. I alt som skjer, sender Thea sine henvendelser til Marguel. Men disse kan ikke nå fram til henne for hun ligger dødelig sået på et pleiehjem og fornemmer trolig ingenting.

Handlinga er lagt til en bygd på sørøstlandet. Den starter langt tilbake i tida. Langt inne i skogen, opp i mot fjellet holder det til en slekt som har gjort seg bemerket som tapre bjørnejegeere. Det er knapt tall på hvor mange bjørner hver av mennene i slekta har skutt.. Og da en rusk av en mannevond bjørn har kommet seg ned fra fjellet og truer buskapen til bøndene i flatbygda, er det folk fra Bjørndal det sendes bud etter. Ellers er det lite kontakt og samkvem mellom de to bosettingene, og det er heller med mistro at folk flest møter Bjørndalsfolket.

Hovedhandlinga i boka utspiller seg noe senere rundt to generasjoner fra Bjørndal. Begge omfatter hvert sitt brødrepar, hvorav den eldste er døpt Tore og den yngste Dag. Vi får høre at Tore omkommer med kone og barn da de en vinterdag går gjennom isen. Broren Dag tar dette svært tungt. Han drar til byen og oppholder seg en tid der. I et herskapshus dit han blir invitert, blir han kjent med den unge kvinnen Therese. Senere kommer han tilbake og frir til henne. Therese viser seg å være en svært driftig husmor. Hun og Dag får som sagt to sønner som er svært ulike. Tore er litt av en selskapsløve og kvinnebedårer. Dette blir også hans bane da han kommer i klammeri med en gjest på Borgland og blir stukket ned. Fra nå av er det bare far og sønn, gammel-Dag og unge-Dag, som herrer på Bjørndal. Gammel-Dag driver for det meste med forretninger (særlig med tømmer) som han tjener grovt på. Sønnen holder seg mest for seg selv. I ukevis driver han jakt alene inne i de dype skogene. Så en dag kommer det et besøk til Bjørndal. Det er en major i følge med sin datter, Adelheid. De to unge, Dag og Adelheid, får etter hvert et godt øye til hverandre, men en blanding av stolthet og sjenanse hos begge parter gjør at det skal ta lang tid før de innrømmer sine følelser for hverandre. Det har lenge bygget seg opp til en rivalisering mellom herregård Borgland nede i flatbygda og Bjørndal. Mens Dag har lagt seg opp mer og mer kapital er Borgland nedsunket i gjeld. Og nå er det bare Gammel-Dags nåde som gjør at Borglands- folkene ikke må flytte fra hjemmet sitt.

Denne boka har gjennom tidene vært gjenstand for en ganske blandet mottakelse. Mange har elsket den. Men da den kom ut, vendte det litterære Norge nærmest ryggen til forfatteren og boka hans. Senere ble han tatt inn i varmen, og nå er boka nærmest å regne som en slags klassiker. Boka er lettlest. Språkføringa er heller noe gammeldags, ganske omstendelig. Egentlig er det liten fart og framdrift over innholdet i boka. Det er koselig å høre om livet på bygda i gamle dager, men egentlig ikke noe mer

Kunst, utfordring og utvikling på en leken og tankevekkende måte, denne lille, rare boken likte jeg godt!

Jeg leser «1984» av George Orwell. Leser den sammen med dystopisk lesesirkel her inne, leseperiode juni. Tia går så innmari fort og det er mye å drive med ute når det ikke regner, så jeg henger litt etter. Kommet ca halvveis og begynner engasjere meg i den. Tok litt tid, særlig første 50 s syns jeg var trå. Leser den på engelsk.
God bedring!

God lesehælj til alle!

Brannen føyer seg inn i rekken av romaner fra det tidligere DDR, denne er en av de bedre, anbefales!

Flott samtalebok som fikk meg til å lese Kransen på nytt - anbefales!

Nydelig lesning om å være pårørende til en demenspasient

Kanskje jeg håpte på noe annet med denne romanen? det ble litt mye romantisk kjærlighetsdrama, og litt lite samfunn når muren brast. Flere fantastiske topper veide ikke opp for de tamme passasjene

Jeg likte godt Penelope er syk, så jeg var spent på fortsettelsen. Sundes fantasi er det ingenting å si på! Men, til tross for min nysgjerrighet på hvordan hans tankebaner ville utvikle seg, og også et godt språk, gikk vel dette litt over min fantasi, som ikke er av verste slag! Men det var mange ganger jeg lo høyt! Så underholdningsverdien var ganske høy til tross for emnet, døden!

For en nydelig roman, denne forfatteren må jeg lese mer av. Skulle tro hun hadde vært inni mitt hode og hjerte, for jeg kjente meg igjen i mye av det hun skriver - anbefales!

Romanen traff noe i meg, det er spennende å lese om kulturblandinger, og hvordan mennesket prøver å passe inn, uten å miste sin egen integritet. Mot slutten bygges en liten intrige, så lesingen ble aldri kjedelig - denne må du få med deg!

Ser ut til at vi har en ganske lik opplevelse av denne boka!
Til det siste spørsmålet ditt er jeg litt usikker. Jeg ble frista av å lese den, men kan godt være jeg er litt sær på hva jeg velger og at mange helst unngår det..

Greit å følge handlingen om Geryon, men jeg kjenner at det er mye som går meg hus forbi. En bok jeg gjerne vil eie og lese på nytt, så jeg plukker den gjerne opp fra et mammutsalg en gang :)