Bokelskere.no

Ultrasøt feelgood

Edgar Allan Poe har jeg også tenkt på, og jeg har nettopp bestilt en samling av hans verker. Jeg mener å huske å ha lest deler av, eller hele The Raven. Husker ikke innholdet, men husker det var bra! Ikke lest noe annet av han, så det gleder jeg meg til 😃

Jeg tror jul og påske og kanskje sommer (?) er de tidene på året folk leser ting som passer til sesongen man er i. Tror dog det er stadig fler (i alle fall på instagram) som leser litt spooky ting i oktober/til halloween. Er nok fler som ikke har tenkt veldig mye over det, som oppdager at de leser ubevisst etter sesong, feks lettere bøker på sommeren.

Takk! Helt ukjent forfatter for meg, men synes jeg har hørt tittelen på boka. Den skal jeg sjekke!

Takk! Har faktisk sett litt på «Vampyren» og tenker jeg vil lese den.

Tør du å ta spranget inn i et kunstverk? Jeg lover deg, du kommer levende ut igjen, kanskje endret og mer levende enn du var før ☺

For en historieforteller, denne må du lese!

Hei igjen! Ny mørketid på gang og ny oktober og Halloween. Leser du noe spesielt i år som passer til tiden vi er inne i?
Jeg skulle gjerne hatt tips til en litt spooky bok fra 1800-tallet. Kom med tips! Jeg har lest Dracula, Frankenstein og Dr Jekyll og Mr Hyde, så gjerne noe annet enn disse.

Denne helgen leser jeg litt i to forskjellige bøker. På engelsk leser jeg Chouetteav Claire Oshetsky, og jeg leser Drømmen om et tre av Maja Lunde. Sistnevnte er siste boka i hennes klima-kvartett og jeg er spent på finalen!
Skulle lese Lunde nå uansett, men supert at den er valgt i dystopisk lesesirkel her inne også! Bli gjerne med og diskutere den, de av dere andre som evnt leser den nå i oktober.

Endelig har jeg lest ferdig også. Laaaangt på overtid! Vært opptatt med så mye. Dette er andre gangen jeg leser boka. Jeg har lest 20 bøker av Murakami og går aldri lei. Det er rart og underfundig, men jeg liker det så godt! Denne boka er nok den jeg synes er mest vanskelig å skulle forstå. Og kanskje er det derfor Murakamis bøker ikke er så lett å diskutere? Det er mye som skjer pg det er mye sprøtt, og når det er ferdig så er det vanskelig å si noe om. Jeg har likevel landet på at jeg tenker denne boka handler mye om «sjelen» til mennesker og hva som kan gå galt når myndigheter prøver å ta over og styre den.
Veldig typisk Murakami å ha med grotter og dyr i sine bøker. Også veldig vanlig at han beskriver musikk og matlaging! Sånn sett veldig gjenkjennelig fra hans penn.

Med en litt uspiselig hovedperson og mange flotte betraktninger, begeistret Helga Flatland igjen denne leseren

Artig tankeeksperiment og en skikkelig tankevekker - anbefales!

Jeg har også undret meg over denne dobbeltheten. Hvorfor sier han "jeg" og "Oskar" om hverandre? Er det en forskjell i betydningen mellom de to? Man skulle kanskje tro at ved å bruke
navnet fjerner han seg mer fra det som setningen uttrykker. Men jeg kan ikke se at dette stemmer heller. Har noen en forklaring?

Skummel lesning? Absolutt! Ikke minst på grunn av verdenssituasjonen som nå ikke lenger er så rolig som den var for ett år siden. Her ser vi hvor galt det kan gå dersom prestisje og hevntanker blir den viktigste drivkraften for verdens fremste politikere.

Bokas handling kretser rundt en del navngitte personer og miljøer i ulike land og veksler mellom disse fra kapittel til kapittel. Handlingen starter i Afrika, i Tsjad. Her er en av hovedpersonene, den kvinnelige CIA-agenten Tamara. Landet er herjet av terrorister, og det er viktig å finne deres skjulested. Narkotikahandel er en viktig inntektskilde for narkotikaorganisasjonene. Vi hører om en buss som illegalt skal frakte fram til kysten afrikanere som vil prøve seg over til Europa. Med på denne bussen lurer også undecoveragenten Adyl seg. Han er på jakt etter sjefen for en terroristorganisasjon. Men bussreisen ender ikke som forespeilet for flyktningene. De blir satt av ved en gullgruve ute i ørkenen, mens bussen bare forsvinner. Her blir de holdt fanget og satt til slavearbeid i gruven. Takket være Adyl og hans modige taktikk klarer man å få varslet om det som foregår. Soldater kommer og klarer å finne den ettersøkte terroristlederen som har skjult seg i leiren.

Et annet sted i verden med ustabile forhold er Korea. Et opprør i Nord-Korea får stor betydning. Deler av hæren er med på det. De tar kontroll over de største byene der det nordkoreanske atomarsenalet befinner seg. Et svekket Nord-Korea med indre splittelse er en stor fristelse for Sør-Korea som ivrer etter gjenforening. Styrker fra Sør inntar den nordkoreanske hovedstaden. Nå begynner både Kina g USA å røre på seg. Hver av stormaktene ser sine interesser truet. Vi trekkes inn i miljøet rundt statsoverhodene i USA og Kina. I begge statene er det krefter som roper om øyeblikkelig handling og hevn. De moderate kreftene forsøker febrilsk å holde igjen, men prestisjen veier tungt. Faren for en verdensomfattende atomkrig nærmer seg ......

Dette er en omfangsrik bok. Men det oppleves ikke slik for spenningen er der omtrent hele tida. Nå er det ikke bare politikk handlingen dreier seg rundt. Hovedpersonenes privatliv har også fått stor plass. Kanskje for stor? Er det for å tekkes lesere av alle slag at så mange kjærlighetshistorier er blitt med i alt det andre?

Les boken som et lekent eventyr, og kos deg med alt det underlige som skjer på veien.

Artig tema! Det er fascinerande å sjå kor ulik lesesmaken er.

Eg likar lister, men listefunksjonen på denne sida har eg aldri skjønt og aldri brukt.

Av dei ti på lista di har eg lest (og likt!) Menn som hater kvinner og avbroteRingenes herre. Dei andre er anten uaktuelle eller ukjende for meg.

Her er eit utval av ganske kjende bøker som eg har avbrote, 5 norske og 5 utanlandske, samt grunngjeving:

• Terapeuten av Helene Flood - kjedeleg, uinteressant
• Kjære av Linnea Myhre - ekstremt uinteressant
• Halvbroren av Lars Saabye Christensen - kom aldri i gang
• Fugletribunalet av Agnes Ravatn - irriterande hovudpersonar
• 304 dager av Simon Stranger - likte ikkje lydbokstemma (forfattaren sjølv)
• Mi briljante venninne av Elena Ferrante - kjedeleg og (til dei grader) oppskrytt
• Svar på brev frå Helga av Bergsveinn Birgisson - mista tråden, dersom det er nokon tråd der
• Billie av Anna Gavalda - kom aldri inn i handlinga
• Gravlunden i Praha av Umberto Eco - forventa noko Rosens navn-liknande og vart skuffa
• Ringenes herre av J.R.R. Tolkien - jada, eg har prøvd. Eg har også prøvd å sjå filmen. Orkar ikkje, verken bok eller film.

Hvordan reagere på denne boka? Noen ganger under lesinga ble jeg rett og slett sint. Dette er da reinspikka tøv! Spøkelser, svevende ånder, gjenoppstandelse... Det er nok av bøker som kan lære meg noe viktig om verden vi lever i. Så hvorfor bruke tid på slikt nonsens? Likevel var jeg så fascinert at jeg bare måtte lese videre. Temaet om eneggede tvillinger er noe som pirrer nysgjerrigheten. Ikke lett «å finne seg sjæl» når en hele tida lever tett innpå et annet menneske som r prikk lik en selv. På den annen side skaper det muligheter til å lure omgivelsene.
Og det er dette siste som skjer i denne boka. Her handler det om to generasjoner med eneggede tvillinger. Edie og Elspeth som representanter for foreldregenerasjonen og fra neste generasjon: Julia og Valentina.

Boka starter med at Elspeth dør på sykehus i London, i armene på kjæresten sin, Robert. På forhånd har hun skrevet testament der hun overdrar huset sitt til sine to amerikanske nieser, Julia og Valentina. Betingelsen er at moren deres, Edie, altså Elspeths tvillingsøster aldri må sette beinet sitt i dette huset.

I det samme huset bor, i etasjen under, Robert (Elspeths kjæreste) og i etasjen over, Martin, som er en typisk tvangsnevrotiker. Tvillingene kommer til å knytte bånd til hver sin av disse mennene. Så oppstår det noe rart i leiligheten: Ånden til Elspeth materialiserer seg. Hun svever usynlig omkring i leiligheten. Etter hvert lærer man også å kommuniserer med henne ved hjelp av automatisk skrift. En romanse oppstår mellom Valentina og Robert. Hun vil gjerne flytte ut og etablere seg med sin kjæreste. Julia, som alltid har vært betraktet som den viljesterke av de to, motsetter seg dette. Hun vil at de to søstrene skal leve sammen som før.

Så får Valentina en vill idé. Dersom Elspeth klemmer sjelen ut av henne, slik at hun dør, vil det senere bli mulig å tilbakeføre sjelen hennes inn i den døde kroppen. Et slikt eksperiment har de allerede klart å utføre med em katt. Som sagt, så gjort. Første del av forsøket gjennomføres, men da Elspeth vil bringe Valentinas sjel tilbake i den døde kroppen, skjer det noe uventet......

Fascinerende lesing? I alle fall er hele greia reinspikka tøv!

Rebecca Wexelsen skriver korthugde setninger, som alle er meningsbærende. Hun byr på mange skarpe observasjoner av menneskesinnet, samtidig som intrigen som bygges opp er formidabel.

Boka henter sin handling fra Stalin-tida i 1930-årene med kollektivisering av landbruket og deportering av mennesker til fangeleirer i det øde Sibir. Den starer i en tartarisk landsby. Hovedpersonen er den unge kvinnen Zulejkha. Hun er gift med en langt eldre bonde. I huset deres bor også mannens mor som nå er blitt både blind og døv.

Da boka starter, har Zulejkha allerede født fire pikebarn. Alle døde kort tid etter fødselen. Gårdsarbeidet er et slit fra morgen til kveld. Her er det mannen som er det ubestridte familieoverhodet. Zulejkha må lystre ham i alt og ett og ta sin tørn med det tunge gårdsarbeidet. Aller verst er forholdet til svigermoren. Hun er kravstor og lar hele sin irritasjon gå ut over svigerdattera som hun til stadighet kaller for «hønsehode», samtidig som hun smisker overfor sønnen sin.

Så en dag kommer kommunistene til landsbyen. De jakter på kulakkene, de frie bøndene Ektemannen som prøver å motsette seg befalingene deres, blir skutt på stedet. Zulejkha blir tatt til fange og sammen med mange andre blir hun anbrakt i en krøttervogn på et tog med kurs for Sibir. Det blir en lang reise. Den varer i flere måneder. Stadig stopper toget på en stasjon blir stående og blir stående lenge der, ofte også ført tilbake et stykke i retningen de kom fra. Organiseringen av transporten virker ganske planløs og dårlig forberedt. Siste delen av reisen foregår på en båt nedover en elv. Til slutt slår de leir ved elvebredden. Her prøver de å bygge opp en leir, i første omgang uten høvelige redskaper. Det blir et hardt arbeid for å klare å overleve der ute i ødemarka, i den bitende frosten gjennom de lange vintrene.

Da reisen startet, visste ikke Zulejkha at hun på nytt var blitt gravid. Første natten på det nye stedet føder hun en gutt. Den kompliserte fødselen ender bra takket være legen som er blant de deporterte. I tida før deportasjonen var denne mannen nærmest gått i stå, men her på det nye stedet våkner han igjen og blir en viktig ressurs i leiren. Han kommer også til å spille en viktig rolle under oppveksten til Zulejkhas lille sønn. Hun blir selv etter hvert med i fangeleirens jegertropp, noe som innebærer en ganske respektert og selvstendig stilling. Etter hvert oppstår det et kjærlighetsforhold mellom Zulejkha og leirens leder For henne går likevel hensynet til sønnen foran alt annet. Først da gutten er i ferd med ¨bli voksen og har fått tillatelse til å forlate leiren for å skaffe se mer utdannelse, kan Zulejkha for alvor hengi seg til sin nye elskede.

Man kan spørre seg om boka er et oppgjør med Stalintida og grusomhetene der. I mine øyne er den ikke det. Man må vel si at Zulejkhas liv tross alt er blitt bedre her i fangeleiren enn hva det var på bondegården. Her er hun større grad sin egen herre. I boka nevnes et foto som Zulejkha har sett av rikets leder, nemlig av Stalin. For henne gir dette bildet positive assosiasjoner.