Bokelskere.no

Kjempefint! Disse to bøkene (foreløpig ukjente for meg) har nå havnet på skal-lese-lista mi.

Takk for mange fine tips. Håper jeg finner en del av disse på det lokale biblioteket.

Her kom du med to bøker som jeg faktisk allerede kjenner. Enig i at de er fine.

Joda. Helt enig i at disse klassikerne er det verdt å lese og det har jeg også allerede gjort. Men det må da finnes mange tynne bøker med mer moderne innhold.

Jan Wieses sin bok har jeg allerede lest. Enig i at den er kjempefin. De andre titlene skal jeg merke meg. Tusen takk for tipsene

Jeg er på jakt etter tynne bøker med et fengende (men ikke for banalt) innhold. Med tynne bøker mener jeg i underkant av 200 sider. Har noen av dere noen slike bøker å anbefale?

Har du likt de andre bøkene til Marina Fiorato, vil du like denne her også. Den er spennende tvers igjennom, og maler et stemningsfullt bilde av landet og tiden. Som vanlig har forfatteren tvunnet romanen rundt en hel del historiske hendelser, og de historiske merknadene på slutten, gjør romanen fullkommen. Her står det om kjente bygninger, personer og tradisjoner som fremdeles holdes i hevd. (Mer på bloggen)

Dette er en spennende roman, med bra driv og mye fremdrift. Jeg brukte litt energi på å pønske ut hva det egentlig er som skjer med den parallelle historien, og hva det i kursiv skulle bety. Egentlig liker jeg ikke å måtte sitte å lure når jeg leser, for å evt. skjønne det helt på slutten. Men, historien om Johanne utgjorde en så stor og selvstendig del av handlingen, at jeg så gjennom fingrene med det jeg ikke skjønte.
Karakteren Johanne er utrolig naiv og har ingen evne til å stå opp for seg selv. Hun blir jaget gjennom gatene og klarer så vidt å redde seg inn i leiligheten sin. Senere blir hun slått ned inne i leiligheten sin, og får en utrolig kraftig hjernerystelse. Hadde dette skjedd med meg, hadde jeg blitt et nervevrak. Hun sa det ikke til kjæresten sin en gang. Når hun etter noen dager får tutlet seg til legen, blir hun sykemeldt i 14 dager, men går straks på jobb igjen, fordi hun er redd for sjefen sin. Dette er vel ikke reelt i Norge i dag? Kanskje det er sånn det er å jobbe i advokatfirma, men i andre bransjer respekterer alle en sykemelding.
Som du sikkert skjønner synes jeg at detaljer i handlingen er ganske virkelighetsfjern, men boken er spennende og underholdende så det rekker.

Det er vel stor forskjell på om en bok er på 600 sider eller 150! Man nærmer seg faktisk på en annen måte i forhold til hvor mange sider boka er på. Det gjør i alle fall jeg!

Med mange bøker på vent, ble denne litt for treg til at jeg orket å fortsette. Jeg pleier å presse meg gjennom, men her tok det aldri av, og etter 200 sider ga jeg etter for fristelsen, og la vekk boken. Siden det var en biblioteksbok gikk jeg rett tilbake med den, sånn at andre som står i den lange køen skal få gleden.

[Historien utspiller seg i Spania på 1700 tallet. Når den tidligere slavinnen Caridad ankommer Spania fra Cuba, er eieren hennes død, og han har gitt henne fribrev.
Det er ikke lett for Caridad å forstå at hun er fri, og hun møter mye motgang når hun først setter sine ben på spansk jord. Bestefar Melchor er den som tar henne med hjem til sigøynerstrøket, mens barnebarnet Milagros, er den som tar seg av henne, og blir hennes venn. Det viser seg at Caridad sine kunnskaper om tobakk og sigarrulling er gode nyheter for Melchor, som driver med smugling, så hun blir blandet inn i et barskt miljø.
Den spanske gitano-befolkningen kom opprinnelig fra India. De spredde seg, og i det 14. århundre nådde dette eksotiske nomadefolket Spania. De ble først tatt godt imot, men de nektet å innordne seg kongens lover og i løpet av noen hundre år, ble de stadig oftere forsøkt utryddet.
I denne historien, som finner sted fra 1749 og 5-6 år fremover, blir vi tilskuere til en av disse utryddningene. På samme dag over hele Spania gikk myndighetene til aksjon, og over 12000 gitanoer ble tatt til fange og sendt i arbeidsleir. Midt i kaoset som oppstår befinner Milagros og Caridad seg, og de unngår å bli tatt til fange. Sammen med gamle Maria vil de forsøke å finne igjen Melchor, som de heller ikke fikk fatt på.
Historien blir tredelt, når Milagros, Caridad og Melchor kommer bort fra hverandre.
Milagros synger og danser flamenco, begge deler like lidenskapelig utført, og denne kunsten fører Milagros, sammen med mann og barn til Madrid. Her blir hun tvunget til å arbeide i et teater, og etter hun har lært å beherske sanseligheten sin, blir hun en suksess. Men medaljen har en bakside, for hennes elskede mann Pedro, drikker og horer opp alle pengene hun tjener. Hun aner heller ikke hvor i verden hennes kjære familie befinner seg, og det volder henne stor smerte.

Dette er begynnelsen på en spennende og hjerteskjærende historie, som bare ble sterkere og bedre etterhvert som jeg leste. Det er en historisk korrekt roman som gir innblikk i en verden som jeg aldri kunne forestilt meg. Vi er i Spania med de stormende følelsene som hersker, blant et sigøynerfolk som setter ære og frihet høyere enn alt.]1

Boken er delt inn i 12 kapitler, et for hver måned. Det var i januar Irina selv tok utfordringen fra to venninner, og vi følger dem i deres streben for å holde seg vekke fra uvettig pengebruk.
Med kapitalistiske øyne, var det jappetiden (1983-1987) som tok rotta på Norge. I denne boken lærer en mye om psykologien bak mange av våre valg, når det kommer til pengebruk. Hvilken shopper er du? Tilbudsshopper? Trofèshopper? Bulemisk shopper? Samleshopper? Det er mange gode grunner til å åpne lommeboken, og de fleste av oss vet kanskje ikke hvorfor vi velger å betale for det vi gjør.
Boken gir oss mye fakta om hvordan ting henger sammen. At full sysselsetting er noe vi ønsker oss, men at dette avhenger av høyt forbruk, noe vi egentlig ikke streber etter. Vi har 237.000 studenter ved universitetet men kun 17.000 mennesker som studerer yrkesfag. Muligens det burde vært omvendt?
Mitt private forbruk er faktisk ikke så ille. Jeg er flink å lage lister, og ha kontrollspørsmål som: "Har du en fra før"? og "Har du noe annet du kan bruke"? Det har fått meg fra å kjøpe aspargespanne, vindusvaskebøtte, og en masse annet som bare fyller opp i skapene. Allikevel har dette vært en nyttig bok å lese, og jeg kjenner at det er viktig å sette fokus på hvor pengene forsvinner, siden jeg helst vil ha sprengfull konto når jeg skal planlegge ferieturer. Boken var fantastisk inspirerende, og sammen med Erik B. Larssens Helvetesuka skal jeg nok få skikk på uvanene mine.

Før jeg brenner ned er ei forteljing om to unge menn som strevar med å finna "meininga med livet". Pyromanen og forteljaren sine historiar kryssar kvarandre på fleire plan. Begge er som barn snille, ordentlege og flinke. Kva er det som gjer at den eine av dei "tippar over"?

Eg skulle gjerne ha likt denne boka. Eg skjønnar at Heivoll er ein dyktig forfattar, at språket hans er presist, og at historia kan vera interessant, - men ho passa ikkje for meg. Eg fann ho verken rystande eller gripande, berre irriterande trist.
Før jeg brenner ned sette meg i dårleg stemning. Boka liknar på ein thriller, men finst ikkje spennande.

Heile omtalen kan lesast på bloggen min.

Dette er debutboka til Helge Thime-Iversen, men det skulle ein nesten ikkje tru. Språk og skrivestil er rett nok tidvis litt haltande og karakterane er noko "uferdige" - men boka har eit originalt plott og er både lesverdig og spennande. Det vert interessant å følgja forfattaren - og hovudpersonen Njaal Natland - vidare.
Boka X er litt lang, men har korte kapittel og er lettlest. Eg føler at forfattaren får litt problem når han skal nøste opp i alle trådane på slutten. Eg får ikkje alt til å gå opp, - til å henge på greip, på ein måte, - men eg ser på X som ei grei og lovande krimbok.

Les heile omtalen på bloggen min.

Har nettopp starta på Fjellgraven av Michael Hjorth og Hans Rosenfeldt. Sistnemnde er kanskje mest kjend som skapar av den dansk/svenske TV-serien Broen. Fjellgraven er den tredje boka i serien om kriminalpsykologen Sebastian Bergman, og eg har store forventningar til denne.

Som vanleg har eg ei lydbok i tillegg: No lyttar eg til den nyaste boka til Tore Renberg, Vi ses i morgen. Det er forfattaren sjølv som les.

For en flott omtale! Jeg kjente meg godt igjen i tankene om boken :)

Denne likte jeg veldig godt :)

Jeg er nok ikke like dyrevenn som Ina, og jeg er kjempeglad for at ikke alle dyrevenner er som hovedpersonen i denne boken.
Dette var en bok som forbauset meg. Jeg var ikke forberedt på handlingen. Romanen starter mykt og behagelig med flotte, stemningsfulle bilder, hvor jeg ønsket meg på besøk til Julius, med fyr i peisen, masse varm te og bøker på alle kanter.
Når det etterhvert går opp for meg at han går ut og skyter alle som han tror har skutt hunden, blir det hele bare teit. Jeg leser videre med øyne som tinntallerkener og tror egentlig ikke mine egne øyne. Dette er for meg lite troverdig og helt vanvittig. Jeg humrer faktisk litt innimellom, men det er sånn latter som ufrivillig detter ut når du opplever noe som er for dumt.
Det fine språket kan ikke veie opp for handlingen, men han skriver godt, så jeg leser gjerne noe annet han har skrevet.

Som det står bakpå boken, dette er ikke historien om et selvmord, men om alt det andre. Det er den nettopp voksne datteren som har hovedrollen, selv om både mor, tanter, mormor og farmor krever sin plass. Mennene i denne boken sitter i baksetet alle som en.
Handlingen starter da hun finner sin far, til begravelsen er over, så det er en kort uke vi følger livet i huset til moren, hvor alt foregår. Det er ingen hopping i tid og alt foregår kronologisk, så det er en lett bok å følge med i. Historien er fin, og selv om jeg ikke akkurat lo, så nikket jeg smilende til enkelte strofer. Jeg likte godt måten hun får frem de litt ubehjelpelige følelsene mellom datteren (navnløs?) og den ganske ferske kjæresten Anders, som villig stiller opp for henne.
Boken dømmer ingen, og dikterer ikke hvordan vi skal føle i forhold til å begrave en som har tatt livet av seg.

Lajla Rolstad (1978) er født og oppvokst på Lillehammer. Hun har studert filosofi og litteraturvitenskap, og skrev sin hovedoppgave i litteraturvitenskap om Bram Stokers Dracula. Rolstad debuterte som forfatter i 2009 med Nekronauten. Siden har det vært stilt fra henne. Og det er synd. For Rolstad er en virkelig original stemme i norsk litteratur.

Nekronautens hovedperson er legen Martinus Janss. En kveld blir han kontaktet av vakre Celeste, grossererens datter. Celeste er bekymret for faren sin, som har oppført seg merkelig de siste dagene. Han har vært direkte ondsinnet. Janss oppsøker grossereren, finner ham i psykisk ubalanse og planlegger en tvangsinnleggelse. Men dagen etter er grossereren død. Merkelig nok tilsier forråtnelsesprosessen at grossereren må ha vært død i en uke, og Janss blir tilkalt av borgermesteren for å bistå politiet i den medisinske etterforskningen. Sammen med vennen og psykiateren Jonas, begynner han å nøste i saken. Til sist klarer de å løse den, men før de kommer så langt er flere prominente innbyggere i byen brutalt myrdet…

Nekronauten kan best beskrives som en blanding av streampunk og kriminallitteratur. Settingen i boka er lagt til byen Comulodunum i det viktorianskinspirerte imperiet Britannia, en stor og brutal kolonimakt. Fiksjonsuniverset er foruroligende, mørkt og dystert, og både moten, kunsten og arkitekturen er gotisk og grotesk. Ja, boka er faktisk oversvømt av groteske motiver. Her nevnes evighetsmaskiner, tidsmaskiner, tidsreiser, dødsreiser, katatone tilstander, skinndødhet, roboter, varulver og vampyrer, og vold, sadisme, masochisme og tortur er langt fra uvanlig.

I denne mørke, voldelige verden lever legen Janss, en heller myk mann. Han er opp etter ørene forelsket i Celeste, og er villig til å gjøre hva som helst for å finne ut hvem som drepte faren hennes. Janss er i boka fremstilt som en typisk Watson-figur. Han er den eminente detektiven Jonas underlegen, og han er også Jonas’ hjelper. Jonas på sin side setter som Sherlock Holmes sin lit til vitenskapen, og som den Holmes-figuren han er, er han selvsagt både forkledningskunstner og narkoman. Rolstad har faktisk fulgt sjangerkravene for både streampunk og detektivromanen til punkt og prikke. Og hva er resultatet? Jo, en meget vellykket, beksvart gotisk kriminalroman. Rolstad leker i boka så helt opplagt med motivene i de kjente klassiske grøsserne, hun tjuvlåner litt både her og der. Nekronauten fremstår dermed som en krysning mellom Sannheten om tilfellet M. Valdemar, Hunden fra Baskerville, Frankenstein og En verdensomseiling under havet, bare for å nevne noen. Jeg likte boka kjempegodt, og anbefaler den for alle som liker gotiske romaner og krimgrøssere.

http://karisbokprat.wordpress.com/2013/09/24/lajla-rolstad-nekronauten/