Bokelskere.no

Fint! Nå skjønner jeg det.

Da er vi to, makan til uinteressant innhold

Hva mener du med "bli sett"? Når jeg publiserer noe, kan det jo bli lest av alle, ikke bare av følgerne. Derfor fremdeles, hvilken funksjon?

Til å være en kriminalroman må man si at det er lite som skjer her. En kvinne blir borte og blir kort tid etter funnet drept. Den som finner fram til den skyldige, er kanskje den personen i boka som man minst skulle tro var i stand til det.
Rachel reiser daglig med toget mellom forstaden og London. Toget bruker å stpppe på signal framfor et hus der et ungt ektepar bor. Rachel har begynt å lage fantasihistorier rundt dette ekteparet som hun betrakter som et idealpar. Men så en dag overraskes hun ved å se ”idealkona” kysse en fremmed mann. Rachel har selv bodd i det samme boligstrøket. Den gang var hun gift med Tom, men ekteskapet tok slutt. Nå er tom gift med Anna. De har et lite barn sammen. Etterpå har det gått nedover med Rachel. Hun drikker mye. Hun har mistet jobben sin og bor nå på ett rom hos en venninne. Det er bare for å skjule sin arbeidsledighet at hun drar inn til London hver dag. Når Rachel er nedfor, ringer hun gjerne til tom. Verken han eller anna setter pris på de plagsomme telefonoppringningene.
Så en dag kan Rachel lese i avisen at en kvinne har forsvunnet sporløst. Det viser seg å være den samme kvinnen som Rachel har betraktet fra togvinduet. Nå får hun vite at denne kvinnen heter Megan og at mannen hennes heter Scott. Rachel blir nå, om mulig, enda mer interessert i dette paret. Megan har drevet et lite kunstgalleri, og etter at dett ble lagt ned, har hun en kort tid vært dagmamma for barnet til Tom og Anna. Nå står Megan på bar bakke og er rastløs. I den forbindelse har hun oppsøkt en psykoterapeut. Det er trolig denne mannen som Rachel har observert henne sammen med. Rachel melder fra til politiet om den hemmelige elskeren, og gjennom en liten løgnhistorie gjør hun seg også kjent med Scott. Etter hvert blir jakten på sannheten om Megan Rachels nye lidenskap. Enda mer intens blir denne jakten da Megans lik blir funnet noen dager senere. Samme kverld som megan forsvant, var også Rachel ute. Anna observerte henne utenfor huset deres. Denne dagen hadde Rachel og Tom møttes. Tom ville fortelle henne at hun måtte slutte med de plagsomme telefonoppringningene. Rachel hadde drukket mye, enda mer enn vanlig. Neste dag husket hun lit av det som hadde skjedd, bortsett fra at hun hadde sett Tom kjøre av sted i bilen sin med en kvinne. Hun gikkut fra at denne kvinnen var Anna.
For Megan hadde dette vært dagen da hun oppdaget at hun var gravid. Hvem kunne barnefaren være? Megan må fortelle dette til ektemannen Scott, men samtalen bærer helt galt av sted, og ender med at Scott viser seg fra en voldelig side. Megan sniker seg ut av huset, fast bestemt på å forlate ektemannen. Hun oppsøker Tom som hun den gang da hun var barnevakt hos ham og Anna, ikke bare ble kjent med, men også hadde seksuell omgang med. Nå viser det seg at det var Megan som Rachel hadde observert i bilen til Tom. Megans ord til Tom om graviditeten utløser et stort sinne hos ham. Han går løs på Megan og forårsaker dødelige skader. Etterpå kjører han liket vekk og gjemmer det.
Det blir Rachel som finner ut av dette. Hun drar hjem til anna for å advare henne mot ektemannen. Men Anna lar seg ikke lett overbevise. Det viktigste for henne ser ut til å være å opprettholde det harmoniske familielivet.
Boka munner ut i en konfrontasjon hjemme hos Tom og Anna der også Rachel er med. Tom går til angrep på ex-kona si. Men Rachel vet råd. Med hendene på ryggen famler hun seg fram til kjøkkenskuffen der korkeåpneren ligger. Med denne går hun angrep på Tom og uskadeliggjør ham. Anna kommer til, og til Rachels overrasking blir det hun som skrur opptrekkeren helt inn.
Jeg hørte boka som lydbok. Det ble til tider litt forvirrende siden handlinga er sett gjennom tre ulike personer og det hoppes fram og tilbake mellom tid og hendelser.

En rolig bok som skildrer en syk gammel manns tanker, jeg syntes det ble litt for kjedelig

Har du plukket opp denne boken fordi du interesserer deg for dykking, eller nordsjødykkernes historie, så får du masse innsikt i dette. Det meste av "fagstoffet" er samlet i de ti dagbøkene som Arve etterhvert leser. Dette er merket i kursiv og egne kapitler, så det er lett å hoppe over, hvis du heller vil holde trykket oppe.
Jeg syntes det var spennende å lese om trykkfallsyke, dekomptabeller og hvor brutalt dype dykk er på leddene. Hogne Hongset ser også med et skråblikk på den spede starten av det norske oljeeventyret, noe som kan få enhver til å spinne i gang noen etiske tanker.

Dette er en handlingsmettet roman med høyt tempo, noe som gjør at det aldri blir kjedelig. Språket passer til handlingen og er fritt for ungdommelige fraser og ord, som vi godt voksne kan irritere oss over. Jeg gleder meg til å lese andre bok Øya, som kommer til våren!

Det er en dypt personlig roman Linn Ullmann har skrevet. Hun beskriver hvor ensom og forlatt hun følte seg i oppveksten, uten at vi får vite noe om hva moren egentlig holdt på med i New York og andre steder hun farter

Handlingen i denne romanen er til tider bisarr, men refleksjonene jeg gjør meg når jeg leser tilsier at den gir meg uventet mye. Dette handler om ensomme, gamle, skitne mennesker, som for lengst burde vært fanget opp av "systemet". Feelingen er absolutt av typen "noir", begivenhetene som skildres gjør romanen original, siden historien aldri blir overtydelig.

Litt uvanlig skrivemåte men absolutt en fascinerende historie

Eller rettere sagt hvilken funksjon har følgere? Da jeg ble bokelsker (for nesten 6 år siden), ble jeg "bedt om" å skaffe meg følgere. Jeg klikket i vei på et visst antall medlemmer (gjerne på personer som så ut til å ha samme bokinteresser som jeg selv). Da fikk jeg forespørsmål fra noen av dem om de også kunne få følge meg. Dette synes jeg var stas og svarte naturligvis ja. Nå ha tiden gått (altså snart 6 år og jeg har ennå ikke merket noe til mine følgere. Derfor spør jeg: Hva er vitsen?

En annerledes bokanmeldelse. Dette ble en dobbel skuffelse. Med en slik tittel hadde jeg forventet mer innhold om dette urfolket på New Zealand. Bortsett fra eksempler på at de utsettes for diskriminering fra mange og at sangen deres kan ha en trolldomsaktig virkning, var det lite å hente på dette feltet. Jeg likte den første boka (”Den lange, hvite skyens land”). Det var interessant å lese om de engelske kvinnene som reiste for å gifte seg og bosette seg på den andre siden av jordkloden. Også nybyggerånden som gjennomsyrer denne boka, virket fascinerende. Det er svært lite igjen av dette i ”Maorienes sang”. Personene fra forrige bok virker denne gangen nærmest som livløse pappfigurer med alt sitt langtekkelige prat om konvensjoner og utvendige ting.
Handlingen er nokså banal. To kvinner – den ene snill, søt og livlig, den andre strålende vakker, men kald og egoistisk, har kastet sine øyne på den samme litt karaktersvake mannen. Han bryter med den snille og velger å gifte seg med den vakre for da får han nemlig også eierskap til en stor gård. Men så viser det seg at mannen egentlig ikke har særlig anlegg for gårdsdrift. Ekteskapet blir også en skuffelse fordi kona hans (som for øvrig er av maorislekt) er langt mer opptatt av sang og musikk enn av ham. Det ender med at hun forlater mann og barn og slutter seg til en musikergruppe som snart går i oppløsning. Den andre kusinen (den snille) går det enda verre med. I frustrasjon over kjæresten som vraket henne sier hun ”ja” til den første nye mannen som dukker opp- Giftemålet bringer henne til en gård langt hjemmefra. Her regjerer ikke bare ektemannen som egentlig viser seg å være svært ond, men også faren hans som om mulig er enda ondere. Her ender ekteskapet med et avfyrt skudd. Den slemme ektemannen faller om, og den snille jenta må ut på rømmen i visshet om at hun heretter er ettersøkt for drap. Hun ankommer en liten gruveby. Her får hun under nytt navn en spillejobb på et av byens skjenkesteder. Jenta som er både søt og ytterst sømmelig tiltrekker seg stor oppmerksomhet blant det mannlige klientellet. En ung og sympatisk gruveingeniør (tilfeldigvis sønn av den ene store gruveeieren i byen) er den mest iherdige. Men jenta reagerer som et brent barn., så det tar tid før bestrebelsene hans bærer frukt. Først må en stor gruveulykke til der den sympatiske ingeniøren blir alvorlig skadd. Den snille henta hjelper og støtter ham gjennom rekonvalesenttida. Nå dukker også den andre kvinnen opp i den samme gruvebyen.. Hun som synger og spiller enda vakrere enn sin kusine, får spillejobb på byens andre skjenkested. Også hun blir kjent med en rik gruvearving. Men da denne mannen er langt mer interessert i musikk og sang enn i kvinner, blir kontakten værende på det platonske plan. Flere personer fra fortida dukker opp. Først ektemannen til den slemme jenta. Han har dratt sin vei fra den mislykkede gårdsdriften og har en stund livnært seg som symaskinselger.. Nå finner han ut at han kan gjøre enda større lykke som impresario for sin kone (den slemme som i mellomtida har blitt langt snillere). Men verre ting må overvinnes før idyllen kan gjenopprettes. Det skal vise seg at ektemannen til den snille kusinen slett ikke var blitt drept av skuddet. Nå har faren hans (som om mulig var enda ondere) oppsporet svigerdattera . Han forsøker å bortføre henne. Men venner kommer til unnsetning, og den slemme mannen forulykker. Så dukker sønnen (altså den snilles ektemann opp), men han er lemlestet av skuddet både på kropp og sjel, og det skal ikke mer til enn en maorisang (derav bokas tittel) før han bryter helt sammen. Nå nærmer idyllen seg for den snille jenta og den sympatiske ingeniøren. Bare én hindring gjenstår – denne gangen av økonomisk art. Den rike faren til den sympatiske ingeniøren er ikke rik lenger. Han har drukket opp hele formuen og må nå skaffe en ny investor. Dessuten nekter han å godkjenne planene som sønnen hans har for moderne gruvedrift. Til alt hell viser det seg at den nye investoren er en slektning av den snille jenta. Han er åpen for utstrakt samarbeid med den iherdige ingeniøren som nå kan iverksette alle de gode ideene sine.
Velkjente strukturer? Har du lest noe liknende? Det har i hvert fall jeg!!!!

Boka forteller to historier. Den ene er en slags rammefortelling om en gammel dame, Gran Gran, som får overlatt i sin varetekt en foreldreløs jente, Violet. Den andre går forseg mange, mange år tidligere under slavetida i USA, da Gran Gran selv var ei lita jente som ble kalt Granada og bodde sammen med kvinnen Polly. De to delene er bundet sammen gjennom historier som Gran Gran forteller til Violet i håp om å trenge gjennom det tykke skallet som omgir jenta og har gjort henne stum etter mora død.
Scenen er plantasjen Satterfield Eierfamilien er tynget av sorg. Dattren deres har dødd i en koleraepidemi som har herjet plantasjen. Aller tyngst er det for moren Amanda. Men hun vet råd. Hun sender bud etter en av plantasjens slavekvinner som nylig har født et jentebarn. Nå vil hun ta dette barnet til seg og kle henne i datteras etterlatte klær. Hun gir spedbarnet et nytt navn, Granada. Jenta vokser opp som denne lunefulle, halvgale overklassekvinnens leketøy. Så ankommer en gammel legekone, Polly Shine, gården. Hun er annerledes enn de andre slavene som gjennom århundrer har lært seg å være underdanige. Polly er stolt over å være en neger. Moren hennes kom fra Afrika, og Polly snakker om frihet, tilhørighet og om åvende tilbake til sitt opphav. Slavekvinnen Polly Shine kaster sine øyne på Granada. Hun vil at jenta skal komme og bo i hytta hennes Hun vik etter hvert overbringe henne sine kunnskaper om legedom og helbredelse. Men Granada har ikke det minste lyst til å forlate det rike huset, samværet med den lille sønnen i huset. Lille-Lord, samt alle de vakre og kostbare klærne som fruen brukte å kle henne i. Dessuten er Granada litt redd de kontante. Stridbare kvinnen Pollys hine. Det skal ta lang tid før den unge kommer den gamle i møte. Lenge vakler Granada mellom de to verdener: den rike som plutselig er blitt for henne og slaveverden med mennesker av hennes egen hudfarge. Da et nytt barn skal fødes i slaveleiren, blir Plly tilkalt for å bistå ved fødselen. Denne gang er Granada med. Det er slavekvinnen Charity som nå føder et pikebarn. Granada får ikke lov til å være til stede under selve fødselen, noe hun er fryktelig lei seg for. Hun synes det er så spennende med babyer. Men her sier Polly at hun må vente til hun blir noe eldre. Men Polly lar henne være med å sanke planter tilmedisineringen. Granada lærer fort, og når en av hustjenerne er syke, er det ofte Granada som finner fram den rette medisinen. Rubina er en ung slavekvinne som plantasjeeiren, Herr Ben, har holdt som sin elskerinne. Blir det barn av det, representerer det penger for Her Ben som kan selge disse barna videre. Dette har skjedd flere ganger, og nå vil den stolte Rubina heller ta livet av ungen enn ay de hvite skal få det. Polly hjelper Rubina med å framprovosere en abort Da Granada skjønner dette, kommer hun i harnisk. Dette strider mot alt annet Polly har lært henne. Hun styrter opp til herskapshuset og inn til fruen. Og i troen på at denne skal la henne få komme tilbake.., fortelle hun hva som har skjedd. Men resultatet blir et helt annet. Rubina og Polly hentes. De skal straffes for sine ugjeninger. Men så skjer det noe annet dramatisk. Lille Lord blir brått fryktelig syk. Man oppdager at det har kommet en giftig slange opp i sengen hans. Den har bitt gutten som nå er i ferd med å miste bevisstheten. Granada tilkalles, men hun er ute av stand til å hjelpe. Den eneste redningen ligger hos Poly som siden pågripelsen er blitt holdt som fange på plantasjen. Herskapet vakler, men det dreier seg om deres eneste gjenlevende barn, så de har ikke noe valg. Polly må budsendes. Polly ankommer, uendelig svak og medtatt. Hun gir inntrykk av at hun ikke klarer oppgaven. Nå trygler de hysteriske foreldrene. Polly stille et ultimatum. Gir de friheten til henne og til Granada, skal den gamle berge livet til Lille lord. Etter denne hendelsen er Polly og Granada frie mennesker. Polly vil dra nordover og bosette seg et sted der det ikke finnes slaveri. Granada nøler, i siste instans velger hun å bli på gården der hun etter hvert blir den nye legekona. Gran Grans mange historier har en beroligende effekt på jenta Viola. Etter som tiden går, knytter hun seg mer og mer til den gamle damen. Hun får tilbake taleevnen, g nå vil hun prøve å formidle sine historier. Viola får gran gran til å lære henne å lage masker. De skal likne på personer fra bildene i morens etterlatte koffert. Det er én ting Viola og Gran gran må få klarhet i. Hvem var egentlig viola mor? Og etter hvert går sammenhengen opp for dem. Violas mor som het Lucie, var barnebarnet til Charity, hun som fødte et pikebarn første gangen lille Granada var med Polly.

Litt ymse lesing denne helga: Det går i britisk krim; Blåmandag av forfattarparet som kallar seg Nicci French, ny norsk krim; Englefjær av Frode Eie Larsen - og dessutan ei anna Larsen; De som ser etter tegn, den fyrste i Tatertrilogien til Britt Karin Larsen.

Glimrende skrevet debutroman om tilhørighet og hva som er viktig i livet - anbefales på det varmeste!

Bokas handling foregår i Napoli, en by som jeg selv er nysgjerrig på. Den inngår i en serie på fire, kalt Napolikvartetten. Handlinga starter rundt 1950. Det er en by med store sosiale forskjeller vi møter her. Hovedpersonene hører til i byens fattigkvarter. Her snakkes det en dialekt som er ganske forskjellig fra standard italiensk. Skole og utdannelse spiller en stor rolle i manges bevissthet. Her er det læring i de klassiske språkene som dominerer, og karakterpresset er stort.

Boka har et rikt persongalleri, men det er de to jentene, Elena Greco (Lenu) og Raffaela Cerullo (Lila), som står i sentrum. I denne boka følger vi dem gjennom en tiårs periode, fra de er ca. 6 år. Livene deres er preget av både varmt vennskap og rivalisering. Lenu er bokas forteller. Hun ser opp til Lila som egentlig er ganske genial, men som når det kommer til stykke, gjør lite for å utnytte evnene sine. Mens Lenu er den snille og føyelige, er Lika langt mer rampete og opprørsk. Lilas far er skomaker. Elleve år gammel må Lila avbryte skolegangen for å jobbe i farens skomakerverksted. Hjemme hos Lenu er det også stor usikkerhet om hun får lov til å fortsette på skolen, men takket være hennes gamle lærerinne, frk. Olivero, som vil satse på henne, blir det mulig for Lenu å komme inn på realskolen og senere på gymnaset. I begynnelsen strever hun med faget latin. Men så oppdager hun at venninnen Lina helt på egen hånd har lånt bøker og lært seg latinpensumet. Det blir Lila som puffer venninnen i gang, og snart er Lenu blant de aller beste elevene på skolen. Å komme seg framover i samfunnet, ut av fattigkvarteret og bli rik er den underliggende drømmen hos de to jentene fra de er ganske små. Lila planlegger å lage håndsydde sko, da kan familien på sikt starte egen skofabrikk og tjene masse penger. Lila tegner skoene, og storebroren Rino hjelper til med å lage dem. Men faren er ikke begeistret. Hvordan skal de få solgt disse kvalitetsskoene?
Det er sommerferie, og frk. Olivero skaffer Lenu en sommerjobb. Hun skal hjelpe til på et pensjonat som ligger på en øy utenfor Napoli. Hit kommer familien Sanatore for å feriere. Lenu har lenge vært avstandsforelsket i eldstesønnen, Nino. Men han virker heller kald og selvopptatt. Ninos far, Donato Sanatore, har rykte på seg for å være en rundbrenner. Lenu ser opp til ham, bl.a. fordi han har utgitt en diktsamling. En natt på pensjonatet kommer han og vil ned i sengen til henne der hun ligger på kjøkkenet. Lenu dytter mannen bort, og omgående forlater hun sommerjobben.
Plutselig begynner ungguttene i bydelen å få øyne opp for Lila som nå har vokst seg stor og pen. Den første beileren er Marcello Solara. Han kommer stadig hjem til Ceullofamilien om kvelden og har med seg gaver, til slutt gir han dem et fjernsynsapparat. Lila liker ikke mannen. Stefan jobber i familiens matbutikk. Han legger seg etter Lila og får napp. Stefano er også interessert i skoene som Lila har tegnet. Han kjøper paret som står utstilt i vinduet. Stefano vil satse penger på skoproduksjon. Lila liker Stefano, men elsker hun ham? Stefano frir til Lila. Hun og familien aksepterer. Bryllupet planlegges. Lenu synes at venninnen har forandret seg mye. Nå er Lila ene og alene opptatt av ytre, overflatiske ting, de gode evnene hennes skyves i bakgrunnen.

At årstedet for en krimbok er lagt til en øy, er vi etter hvert bitt ganske vant til. I det siste har forfatterne valgt ut den lille danske øya Bornholm.Handlinga både i denne boka og i Adler Olsens siste bok utspiller seg der.
Handlinga foregår på den danske øya Bornholm. Hit kommer det norske ekteparet Julie og Peter samt den to år gamle datteren deres, Mina. De har leid et sommerhus for en uke. Huset blir en skuffelse. Det ligger et godt stykke fra stranda, og på landeveien suser biler i høy fart. Julie som selv er oppvokst på en bondegård på innlandet, har utviklet en fobi mot hete dager. Forholdet mellom ektefellene knaker i sammenføyingen. Stadig havner de i krangel med hverandre. Julie er svært engstelig av seg. Hun er mistroisk overfor folk hun møter, og sjalu på de som vinner Minas gunst. I nabohuset på Bornholm bor et søskenpar, Hans og Bettina. Julie opplever dem som underlige og påtrengende og vil helst slippe å ha noe med dem å gjøre. I det andre nabohuset holder et barnløst ektepar, Rebekka og Mads, til. Rebekka søker fra første stund kontakt med lille Mina. Dette nærmest skremmer Julie som responderer helt avvisende når Rebekka ber om å få hjelpe til med å legge Mina. Om kvelden kommer disse naboene ofte over til Julie og Petter, Han er høflig og serverer vin selv om han heller ikke helt trives i dette selskapet. Petter har startet eget firma. Han har økonomiske problemer, og nå står firmaet overfor en mulig konkurs. Dette har han ikke tort å fortelle til Julie, som til stadighet maser om at de bør flytte til en større leilighet osv. Men under en seanse i gestaltpsykologi, som Rebecca får i stand, røper han endelig hele sannheten overfor kona. Men det er ikke bare menneskene som virker truende på Julie. For nærmest hver ting familien foretar seg, blir Julie redd på datterens vegne. Mina selv virker som en robust liten unge. Hun er vilter og liker å gjemme seg for foreldrene. Mens de besøker en fornøyelsespark, blir hun borte i en stor labyrint. Panikken vokser i Julie mens de leter etter Mina. Men den største forskrekkelsen får de på oppholdets nest siste dag. Kvelden før har de voksne drukket en anselig mengde alkohol, og Julie er ganske utilpass denne morgenen. Hun sovner ute i sola mens Mina leker for seg selv ute i hagen. Da Julie våkner, er Mina borte. Foreldrene løper gatelangs og roper på datteren, naboene kommer til. Til slutt dukker også politiet opp for å hjelpe til med letingen. Timene går uten at barnet kommer til rette. Julies eneste tanke er at noen må ha kidnappet Mina. Hun setter fram anklager mor naboene. Til slutt finner de Minas dukke ved kyllingburet inne på låven hos Hans og Bettina. Men hvor er Bettina selv? Julie har ikke sett henne denne kvelden. Hunden til søskenparet setter tennene i dukken mens de løper gjennom åkeren. Og langt der inne, blant høye kornstrå, finner de Bettina som bader Mina i en badebalje. Bortsett fra et større skrubbsår er ungen helt uskadd. Så bærer det inn til sykestuen i byen der de møter en lege som naturligvis har en heller ubehagelig oppførsel. Neste dag bærer det i vei hjemover. Mina virker glad og fornøyd. Det virker som om hun har gjort et lite skritt framover på utviklingsstigen. Men hva med Julie og Petter? Vil forholdet dem i mellom holde i tiden framover?
Forfatteren skriver godt. Hun er flink til å bygge opp en nifs atmosfære rundt et innhold som egentlig ikke er nifst i det hele tatt. Men det spørs om det til slutt kanskje blir for mye av det gode. Da Miriam forsvinner og angsten virkelig griper fatt i Julie, er de angstskapende virkemidlene allerede brukt opp.