Bokelskere.no

Siste, og etter min mening kanskje den beste boka, i denne uforlignelige romanserien.
Hadde jeg kunne skrevet som Thomas Mann hadde jeg uttrykt med bedre, men får bare nøye med med å si; HELT SINNSYKT BRA!

Jeg har faktisk ikke lest Commonwealth-bøkene enda. Det er de tre som står igjen av forfatterskapet. I stedet har jeg nettopp startet opp på nytt med Joshua Calvert og co, før jeg skal gi meg i kast med dem.

Det er et par år siden jeg skrev det over. Siden den gang har jeg kommet meg igjennom det meste av Hamilton sitt forfatterskap, og etter å ha lest A second chance at Eden som har noveller og kortroman fra det samme universet fikk jeg lyst til å begynne på nytt. Det var et godt valg. Første gangen jeg leste bøkene var jeg såpass hektet på selve historien at jeg ikke klarte å ta meg tid til å få med meg detaljer, eller stoppe opp og lese på nytt når det var noe jeg ikke forstod. Boka har ikke tapt seg, tvert i mot, jeg tror fremdeles dette er en av de aller beste bøkene jeg har lest fra de siste tiårene.

Det er litt morsomt, på mange måter er han jo tilbake til Greg Mandel her, tenker jeg, med Sid som etterforsker, med rike familier som satser penger på teknologi, og såpass nærme oss i tid at det er mulig å tenke seg at man faktisk kan komme nettopp dit.

Jeg elsket første halvdel av boka, har litt mer problemer med slutten. Men vel verdt å lese, og ikke minst, som du sier ganske utrolig hvor presist han fantaserer frem mye som viste seg å stemme noen år senere.

Det startet så bra i bok en, men her to parallellfortellingene helt overhånd, synes jeg. I utgangspunktet er jeg ikke så glad i hvordan flere og flere bøker kjører mange parallellhistorier på en gang, så det er mulig andre synes løsningen er veldig bra. For meg ble det for fragmentert, de små avsnittene hvor vi følger enkeltpersoner for korte. I det man er på vei til å dukke ned i den delen av historien hopper man over til neste aktør.

Jeg blir også sittende igjen med en opplevelse av at dette kanskje ikke hadde skjedd i like stor grad om det var en forfatter og ikke flere - personene blir mer og mer flate, og opplevelsen fra bok en om at man ikke bare vil noe med historien, men også med personbeskrivelsene forsvinner.

Men jeg vil gi prosjektet i seg selv kudos - det er en del av historien jeg ikke kjenner til, og det er spennende i seg selv. Det er også utrolig befriende med bøker der kvinner spiller en like stor rolle som menn, og de har gjort en genistrek med å konstruere "binders"-nettverket og skjoldmøyene for å klare det i en tid da de fleste bare har mannligekrigere å vise til når de skal gjenskape historien. Kudos også for å sørge for at aktørene ikke er vesteuropeiske, men kommer fra hele området som strekker seg fra Irland til Kina.

Jeg ble heldigvis ikke anbefalt den. Den kostet 5 kroner og jeg tok den med meg. Og ble ganske fanget i den. Annerledes er jeg ikke, men det var en beskrivelse av synd og skam og etterkrigstidens Tyskland som det var godt å lese.

Dette var den første boka jeg leste av Carl Hiassen, og jeg lo godt og lenge og ofte og koste meg veldig. Jeg lurer på om det var fordi denne boka er bedre enn de andre jeg senere har lest av ham, eller om han rett og slett gjentar seg selv såpass mye at det som er veldig morsomt første gang blir litt gjentagene etter hvert. Det er de samme skikkelsene, plot som ligner, figurer som ligner og det kan bli litt ensformig etter hvert. Men for de som ikke har lest noe av mannen, så er det et veldig morsomt møte med en krimforfatter som ikke ligner noen annen jeg har lest.

Heilt enig, dette var uhyre svakt. Tok meg sjølv og i å tenka at stilane eg skreiv på ungdomsskulen hadde høgare nivå ein dette. For ikkje å snakka om idiotiske faktafeil om dataspel, driv ein ikkje med faktasjekk lenger? Eg fniste høgt for meg sjølv då Dan og Jonas spelte World of Warcraft og sprengte bilar.

Takk! Det var savnet. :-)

Så hva tror dere som har lest disse bøkene - hva var det som gjorde at alle mennene døde?

Om du er litt nysgjerrig på denne boka og ikke har lest den - ikke lur lenger, sett i gang. Den er fantastisk.

Om det hadde vært mulig, hadde det vært veldig fint å fått en "søppelkasse" der man kan sortere bøker med å klikke å dra. Det hender jeg oppdager at jeg har flere bøker dobble, og da ville det vært så mye mer lettvint å kunne gjøre det der enn å måtte gå inn på hver enkelt bok.

Som Hamarsing og en som har hatt sans for Scheldrup i mange år var dette en interessant bok. Alex Johnson var ukjent for meg - og et spennende bekjentskap. Fra begges liv kommer det små glimt som gjør at man får lyst til å vite mer. Johnsons virke som kontaktperson mellom den tyske motstandsbevegelsen og norsk heimefront skulle jeg gjerne lest mer om videre, ikke minst rollen han hadde under sprengningen av Vemork.

Av kuriosa så koste jeg meg med å få vite at Eli Hagen ikke var den første til å kjøre ned slottstrappa. At en biskop tidligere har gjort det samme er det nesten rart ikke har kommet opp i all skrivingen som det har vært om dette opp gjennom årene.

At forbundet hadde house-parties i mellomkrigstiden var også nytt for meg.

Det har du rett i, jeg har ikke brukt så mye tid her inne ennå. Det savner jeg og, som jeg sa først, det er dette jeg brukte å sjekke.

Jo, aller øverst til høyre er det en knapp, den med snakkeboble.

Der kommer det opp veldig mye info. Det jeg brukte mest tidligere var å sjekke ut om noen hadde kommentert på "mine" tråder, eller skrevet om bøker jeg fulgte. Noe slikt finner jeg ikke igjen? Og som sagt, det var det jeg brukte dette stedet mest til så det vil jeg svært gjerne ha tilbake.

Edit: Der var det jo! Sentralt plassert helt øverst til høyre. Takk!

Buddenbrooks av Thomas Mann

Ja, den ja:)