@Hilde, du skriver:
"Det sier seg selv at du STARTER en diskusjon der meningen er at det skal komme inn ulike innspill på innholdet i boka."
Dette sier ikke seg selv. Det er slik du leser det, og sikkert flere med deg, men altså ikke jeg. Det sto ingen ting om at det var slik man skulle bruke bokelskere da jeg meldte meg inn. Da jeg for første gang skrev noe om en bok så fulgte jeg rett og slett oppfordringen som står på boksiden: "Si hva du mener om boka."
Vi har forskjellige måter å bruke dette stedet på, og man kan ikke lage et opplegg som passer for hver enkelt, vi må vel heller bare å lære oss og like det som er? Som regel handler det om hva man er vant til fra før, og hva man trives med.
Jeg for min del synes det er vanskelig å følge en diskusjonstråd som er lang, og ønsker derfor ikke en tråd om hver bok, tvert i mot. Jeg liker å få en kort overskrift over hva man skriver om, og liker derfor at folk lager en beskrivende første settning og legger inn en ny tråd.
Jeg vil legge til at jeg ikke bryr meg stort om andre starter tråder om bøker jeg allerede har skrevet om, eller om jeg ikke får svar på det jeg skriver heller. Jeg skriver først og fremst for meg selv, all diskusjon etter er ren bonus.
Kanskje er det derfor jeg ikke egentlig forstår hvorfor dette temaet opptar så mange?
Hva var svaret?
Jeg liker at folk starter nye tråder når de har helt nye innspill, vil annmelde, eller bare dele tankene sine. Tråder er for svar på det første innlegget, ikke for å diskutere denne boka.
Om jeg vil lese om en bok leter jeg frem alle trådene om boka, det er enkelt. Så leser jeg bare det første innlegget, og skummer eventuelt svarene om det første innlegget er interessant.
Jeg glemte tre bøker:
Selma Lagerlöfs Nils Holgersons forunderlige reise gjennom Sverige. Michael Endes Den uendelige historien.
Og en favoritt fra jeg var barn, Teskjekjærringa av Alf Prøysen.
Må beklageligvis sette denne boka i "avbrøt" inntil videre. Kjenner igjen de kvalitetene du nevner med brilliante person -og miljøskildringer, men det ble desverre ikke nok for meg. Koste meg veldig med boken en stund, til jeg fra 200-300 siders lesning følte historien begynte å bli en smule forutsigbar. Har på ingen måte avskrevet boken helt, og det blir nok til at jeg leser den en gang jeg har bedre tid:)
Det er ikke mulig å velge en, for meg.
Som barn var det Jules Vern sine bøker og Narnia-serien.
Som voksen leser jeg store mengdler fantasy, både det som er skrevet for barn, ungdom og voksne og som noen sier i tråden - Ringenes Herre er fremdeles noe av det ypperste for meg.
Jorsjø-triologien til Ursula Le Guinn er allerede nevnt, den er også i min favoritthaug. Og likeledes. Song for Eirabu av Kristine Tofte, og vi venter på oppfølgeren der.
Annet som ikke er nevnt her ennå, men som jeg setter stor pris på er Paladdin of Souls av Louis McMaster Bujold og Guy Gavriel Kays Tigana.
En annen fantasy som ga meg mye da jeg leste den var Neverwhere av Neil Gaiman.
Det disse bøkene har til felles for meg er at de ikke bare forteller enspennende historie, men gir meg mange aha-opplevelser om meg selv, om mennesker og livet. For at en bok skal være virkelig god så må den gripe meg også på det planet.
Tror ikke den er i salg lenger. Kikket så smått etter den selv.
Mellom 100 og 1000 sider. Under hundre går vel under novelle og over 1000 snakker vi flere bind.
Hvis jeg skulle ha noe preferanser angående sidetall, så måtte det være at det ikke er alt for lange kapittel, siden lesetiden min ofte er ganske oppdelt.
Jeg er selv veldig bevisst på at jeg forandrer smak. Det kan dras mange paraleller.
En gang var Highlander 2 den beste filmen jeg hadde sett. Da jeg nylig så den igjen ble den raskt degradert til en av de dårligste.
Før syntes jeg cognac var et nærmest udrikkelig fusel, nå synes jeg det er en av de mest sofistikerte og beste smakene jeg vet.
Jeg er av den mening at et en en gang god leseropplevlse kan degraderes til en dårligere leseropplevlse over tid. Dels fordi jeg utvikler meg, dels fordi de virkelig gode leseropplevlsene er de som vokser i deg og blir bedre over tid, som en god vin.
Uten tvil om morgenen, etter frokost og to kopper kaffe. Bare så synd jeg sjelden får tid og fred til å lese da:P
Hvis et visst "press" fikk meg til å utvide min horisont, og kanskje gi meg unike og flotte leseropplevelser som jeg ellers ikke hadde fått, ville jeg ikke ha følt det som veldig trist:)
Hvis jeg leste den, ville jo ikke det forandre standpunktet mitt nevneverdig. Med mindre jeg virkelig ikke likte den og dro konklusjonen at det måtte finnes bedre:P
Uten å ha lest en eneste fantasy-bok velger jeg å mene Ringenes Herre:)
Google Chrome som teller!
Det visste jeg ikke, takk! Men store deler av forfatterskapet kommer jo også etter dette.
Ja, jeg tror hun er på toppen av mine og.
Ja, jeg tenker også å kjøpe med meg det jeg måtte komme over fremover. Noe har jeg, men alt for lite.
Det fant jeg ut da jeg rundet bok tre... Men det er virkelig ikke lett å finne mye info om Henriksen, hverken på wiki eller på Aschehoug sine sider. Hva kan det komme av? Hun må være en av de mest underkjente store forfatterene vi har. Også lever hun jo ennå. Det var jeg heller ikke klar over.