Bjørg Thorhallsdottir er en av Norges fremste grafikere.
Bjørg bruker en teknikk som kalles etsing. Jeg har blitt så fascinert av uttrykket at jeg måtte sette meg litt inn i teknikken bak bildene.
Etsing er et slags dyptrykk der man legger voks over en kobberplate og skraper inn motivet. Platen legges i syrebad, og kun linjene som er skrapt frem blir fordypninger. Man smelter av voksen og legger trykksverte eller farge på platen og kjører trykket gjennom en presse.
Motivet vil slites ved mange trykk, derfor har hvert trykk et begrenset opplag.
Jeg liker de naivistiske glade figurene og fargene. Og etsingen får frem så mange fine teksturer.
Bjørg bruker sin egen livsvisdom i bildene sine. Det er små visdomsord, oppmuntringer og dikt. Og i denne boken er det i tillegg små historier fra hennes liv, og små tekster med forskjellig tema. Slik blir boken en slags selvhjelpsbok.
Jeg synes tekst og bilder komplementerer og utfyller hverandre veldig bra. Man kan finne en tekst om et tema man er opptatt av, og så dvele i bildet. Senere kan bildet bli en påminner om en lærdom man har gjort seg, eller et godt råd man vil huske på.
Etter å ha lest om kunstteknikkene hun bruker måtte jeg lese litt om henne også. Jeg var nysgjerrig på hvor inspirasjonen til bildene og visdomsordene lå. Og det viste seg at hun hadde en fascinerende livshistorie. Når hun var 26 år jobbet hun med å lage glassmalerier for en rik mann i Frankrike. Hos han så hun et bilde hun likte, og det ble arrangert at hun skulle få møte kunstneren som het Eric Scott. Allerede før han ankommer bordet blir hun slått i bakken av hvor kjekk hun synes han er, og etter et kvarters prat spør han henne ut av det blå om hun vil gifte seg med han! Og hun svarer ja. For en eventyrlig kjærlighetshistorie! Sammen får de et barn, og det er han hun skriver om i den fine diktboken Velkommen til verden.
Men det ble ikke bare lykke fremover. Eric var 30 år eldre enn Bjørg, og han hadde et problematisk forhold til alkohol. Når barnet deres var to år fikk Bjørg en telefon om at Eric var død. Det ble en veldig tung tid for Bjørg. Men det var også ut fra sorgprosessen at prosjektet Hjertefred ble tid. Hjertefred er en minnesmarkering for personer som har gått bort, med den hensikt å lettere kunne prate om døden, bearbeide sorg og hylle de gode minnene etter de man var glad i.
Hun fant ut at ved å hjelpe andre hjalp hun seg selv. Og boken Veien til lykke er full av trøst, råd og visdomsord for å møte livets utfordringer.
Jeg likte godt den første boken: Blomstenes hemmelige språk – der fosterhjemsbarn var et sentralt tema. Derfor var jeg glad da jeg fikk muligheten til å lese et forhåndseksemplar av Vi ba aldri om vinger.
Den nye boken Vi ba aldri om vinger handler om familien Espinosa. De er fra Mexico og bor i USA i en liten leilighet rett ved en flyplass. Når historien begynner består familien av bestemor, bestefar, Letty som er en ung mor med sønnen Alex 15, og datter Luna 6.
Familien flyttet til USA for at Letty skulle få en god utdannelse, men så ble hun gravid som 18-åring. Hun ville ikke ødelegge fremtidsdrømmene til kjæresten sin, så hun sa aldri noe om graviditeten når han reiste av sted for å studere. Etter dette jobber hun på forskjellige barer og kafeer for å forsørge hele familien. Det blir besteforeldrene som tar seg av Alex. Og etter hvert Luna.
Bestefar reiser til en begravelse i Mexico og kommer ikke tilbake som lovet. Bestemor og Letty reiser for å hente han, men besøket ender med at bestemor og bestefar vil bli boende i Mexico.
Her begynner egentlig historien for Letty. Nå må hun lære seg å ta vare på barna selv. Hun kan ikke lengre sjonglere tre jobber og nattskift. I tillegg til å ta del i Letty sin utvikling i foreldrerollen, blir vi godt kjent med Alex og venninnen hans. Venninnen og hennes mor er papirløse innvandrere fra Mexico, og dette blir etter hvert et tema i boken.
Jeg slukte boken! Jeg ble engasjert på samme måte som jeg ble av Jojo Moyes «den ene pluss en». Det dukker opp mange forskjellige tema og dilemmaer for familien Espinosa. Blant annet papirløse, skole, utdanning, språk, aleneforeldre, familieforhold, kjærlighet. Det er umulig å ikke føle med Letty i hennes kamp for å få hverdagen til å fungere, og for sønnen som både får sin første kjæreste og skal bytte skole…
Anbefales på det varmeste!
Den natta sov jeg ikke
Den første natta
med et nyfødt barn eller en ny kjæreste
var alle sanser våkne
Jeg hadde kjent sparkene under hjertet,
og nå åpnet det seg
Det var deg
En ny kjæreste, kvelden er sen
og de to skal lære å være en,
Et nyfødt barn, helt i ro
og en skal lære å være to
Jeg lå inntil deg under nattlampen
og fulgte pusten din
Inn i morgentimene
mens du sov
og kjærligheten våknet
På et magisk teppe til verden hun dro
For å finne sin trygge havn
Da hun fant den, delte hun hjertet i to
Og kjærligheten bygget en bro
Mot dem som gav henne navn.
Verdens beste mor
er en som gjør
så godt hun kan.
Poppy Wyatt mister forlovelsesringen på utdrikkingslaget. Deretter blir mobilen stjålet. Tilfeldigvis finn ho ein mobil som ho snappar med seg. Ho må jo ha ein måte å få kontakt frå hotellet dersom dei finn ringen hennar. Mobilen ser ut til å tilhøyra assistenten til ein businessmann. Snart har ho lese gjennom ein haug med private meldingar og epostar. Når ho også byrjar å svare på dei overtek ho rolla som personleg assistent.
Gjer deg klar for mange forviklingar.
Denne boka har store dosar hjertevarm humor og passar utmerket som sommarlektyre.
Ove er ein som alltid har følgt reglar, jobba hardt, køyrd Saab. No er han enkemann og har mista jobben. Han verkar nok litt sur og tverr for naboane i burettslaget. Etter kvart som me blir kjend med han og forstår han betre er det umogleg å ikkje bli glad i han. Ove har få venar, og etter å ha mista jobben sliter han med å fylla dagane. Men brått flyttar ein stor kaotisk familie inn i nabolaget og snur opp ned på Oves rigide burettslagsreglar.
Her blir du kjend med fødselsdeprimerte Mari. Mannen hjelper lite til med barnet, og ein dag legger han igjen ein lapp og stikker av.
Irmela stikker av frå sitt eige bryllup og er usikker på om ho rakk å bli gift eller ikkje. Ho søker tilflukt hjå Mari, og må dermed trå inn som reservemor fordi Mari er på randen av samanbrot.
Charlotte er ein stilfull motejournalist på utkikk etter fast jobb. Ho har ikkje heilt skjønt alvoret i situasjonen til Mari, truleg fordi småbarnstilværelsen er så fjernt frå hennar livssituasjon som det går an å koma.
Desse tre kvinnene var bestevenar i barndommen, men noko skjedde mellom Charlotte og Irmela som gjorde at kontakten blei broten. No møtes dei snart igjen for første gang på 13 år.
Elizabeth er ei suksessrik kvinne som driv sitt eige interiørfirma og har alt på stell. Utanom den meir dysfunksjonelle familien sin. Ho tek seg av nevøen Luke på 6 år fordi den yngre søstera ikkje klarer rolla som mor. Faren er stille og mutt, og ventar på kona som stakk av for mange år sidan. Sjølv om det verkar som Elizabeth har orden på alt, kan ein skimta ei krise under overflata.
Luke får ein fantasiven som irriterer vettet av Elizabeth. Men etter ei stund blir denne fantasivenen synleg for Elizabeth også. Ivan sin jobb er å hjelpa barn som har det vanskeleg ein periode. Men etter å ha vore med Luke ei stund ser han at det ikkje er Luke som har det vanskeleg, men hans hardt arbeidande tante. Snart er han i gang med å snu opp ned på kvardagen hennar.
Ei magisk lesaroppleving! Her følger me den tyske foreldrelause guten Werner, og den blinde franske jenta Marie-Laure før og under andre verdskrig.
Werner har stor interesse og talent for radioar, og blir difor sendt på ein eliteskule for hitlerjugend. Dette er hans moglegheit til eit anna liv enn kullgruvene. Han er berre eit barn, og tifeldigheitene fører han inn i krigen..
Marie-Laure bur med far sin som jobbar på eit museum. Det er fascinerande å få skildra verda slik Marie-Laure ser den. Ho elskar å vera på museet og kjenna på steinar og skjell og høyra alt det spanande professorane kan fortelja om dei.
Så bryter krigen ut, og Marie-Laure og faren må forlata Paris. Faren får i oppgåve å passa på ein verdifull stein, som tyskarane truleg vil ha tak i. Dei får bu hjå grandonkelen til Marie-Laure som ikkje har vore utfor huset sidan han var med i første verdskrig.
Werner som har blitt ekspert på å spora opp radioar blir sendt ut for å stoppa sabotørar. Han gjer jobben sin, men kjenner ei veksande tvil over propagandaen når han ser krigens konsekvensar.
Eit fantastisk tidsbilete, ei spanande historie, varme skildringar av personar og venskap, og utruleg godt språk. Kan anbefalast på det varmaste!
Dette var ikkje den koselege boka om nye vennskap og den utfordrande tida med småbarn som eg hadde forventa. Feminisme var eit gjennomgangstema, og Frøydis som me vart mest kjend med har vanskar med å vandra rundt i i ei av dei litt uglesette barselgruppene og samstundes halda på sitt feministimage. Personane i gruppa var ganske ulike, men alle vart framstilt på ein litt ironisk parodisk måte som eg ikkje heilt forstod. Heile stemninga var liksom så pessimistisk. Det er inga historie her, det er berre dei fire jentene sine kvardagsbetrakningar. Babyane kjem heilt i bakgrunnen. Skuffande!
Utruleg fin bok om ventande mødre på eit sjukehus. Med forskjellig alder og situasjon, frå ulike samfunnslag, med ulike erfaringar og forventningar. Det skjer også ulike komplikasjonar før og under fødslane. Her er det mange rørande vakre scener, men og nokre hjerteskjærande triste.
Sjølv om boka er skriven i 1976 er den lærerik for ventande mødre idag. Når ein fekk alle desse svært ulike opplevingane tett opp mot kvarandre, vart i alle fall eg medviten om kor mykje den mentale førebuinga har å seie.
Noveller fra forskjellige kvinnelige forfatterstemmer som viser hvor forskjellig man kan oppleve fødsel. Novellene var stemningsfulle og hadde godt språk. Det at de var så forskjellige gjorde boken tankevekkende og interessant.
Då Helena Brodtkorb fekk eit kolikkbarn var ho ikkje førebudd på kor slitsomt det kom til å bli. Denne boka set ord på frustrasjonar som mange truleg vil kjenna seg att i. Og om ein ikkje kjenner seg att endå kan det likevel vera lurt å lesa persolege erfaringar frå forskjellege typer mødre. Det er best å førebu seg på at livet med baby ikkje berre blir koseleg!
Det gjeld å ha lågt ambisjonsnivå og ikkje leggja enorme mengder med planar for denne tida som garantert kjem til å bli veldig travel og utfordrande. Dette er ei utruleg god bok!
Tusen takk for tips. Har lagt den til på leselista :-) har oppretta ei eiga bokhylle kalt svangerskap og fødsel!
Dagbok om ventetiden mot fødselen. Koseleg å lesa hennar personlege tankar, gleder, bekymringer og planlegging. Eg kunne gjerne ha lese endå meir detaljerte skildringer for å læra meir om svangerskap. Det kan eg truleg lesa meg til i faktabøker, men det er kjekkare å lesa personlege skildringer. Det var uansett ei koseleg lesaroppleving. Eg kunne kjenna meg att i mange av tankane til Elin.
Lettlest chick-lit om moderne ung kvinne som elsker jobben sin som journalist, samt glad i å feste og ha det gøy. Helt uventet blir hun gravid, og bruker lang tid på å venne seg til tanken. Hun er ikke som mange andre kvinner som leser bøker om svangerskap, legger om livsstilen, kjøper inn utstyr, snakker om babyer og gleder seg. Det var en forfriskende vri på tema. Jeg var mindre interessert i journalist-delen av boka, som er ganske stor. Men boka er veldig underholdende og lettlest. Dessverre er det ikke all verdens skjønnlitteratur med svangerskap som sentralt tema.
Dersom noen vet om gode skjønnlitterære bøker om svangerskap og fødsel tar jeg gjerne imot forslag!
Av en eller annen grunn tenkte han hele tiden på Lebedevs søstersønn, - tanken var like umulig å bli av med som et refreng man ikke kan fordra, men som blir hengende i øret, irriterende og idiotisk.