Bokelskere.no

Vet ikke om du har kikket på Finn.. Men her er i hvertfall en som selger begge seriene :)
http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=37820148

I natt leste jeg ferdig eboken Spectral av Shannon Duffy som jeg elsket :)

Så nå står den på og lese ferdig de andre bøkene jeg er i gang med + jeg skal lese en ny bok i forbindelse med Cappelen Damms bokblogg turne. Hvor jeg skal ha anmeldelsen klar :)

Så først og fremst vil jeg bli ferdig med 3 boken i Hunger Games serien, som jeg har holdt på med i evigheter.. Nå mangler jeg bare 100 sider :D Wuhuu..
Deretter skal jeg lese Årets Ansikt av Sophia Bennet, i forbindelse med bloggturnen..
Og om jeg rekker mere, hvilket jeg nok ikke gjør denne helgen, siden det er jobbe helg.
Så er jeg også i gang med fantasy eboken Forged by Greed av Angela Orlowski-Peart :)

Setter dere lesemål :)
Vet mange bokbloggere lager "lesemål" og utfordringer..
Om du hadde lesemål for 2012.. Har du da klart dem? Hvordan går det :)

Og har du planer om lesemål for 2013 :)
Og hvilke utfordringer vil du begi deg ut i..

Selv hadde jeg et lesemål om og bli flinkere til og lese noen av alle ebøkene mine + lytte til lydbøkene mine + lese litt mere faglitterert. Da jeg eier så mye av det :) Måle var det jeg kaller realistisk. 5 av hver i løpet av året :)

Jaggu har jeg "greid" det, eller nesten :) Tellte igjennom. Og uten små short stories, så har jeg lest rundt 12 ebøker :) som jo går langt over målet wuhuu...
Lest 6 faglitterere bøker.. Mens jeg desverre bare er i gang med lydbok nr. 3. Så jeg kan jo fortsatt nå det, selvom jeg tviler :P hehe

Jeg hadde også sakt til meg selv jeg ville gjenlese noen av mine yndlings serier.. Hvilket jeg desverre ikke har fått gjort.. Da det har tatt litt overhånd og jeg hadde alt for mange nye spennende bøker jeg bare måtte lese i hylla også :)

Kommer nok til og lage lignende mål for 2013.. Men prøve og holde meg så realistisk som mulig. Da jeg i 2011, var langt fra og ha klart det jeg ville :P hehe Og gidder ikke og stresse over det.. Det er jo bare for gøy og kos :)

Hva med deg??

Jeg leste De dødes bibliotek, og husker at jeg likte den veldig godt. Men det er en stund siden, og nå husker ikke lenger detaljer fra den - noe som er litt irriterende når jeg leser nå leser fortsettelsen. Særlig er det hovedpersonen Will Piper jeg ikke husker ...

Ja, alle bøkene av Tolle må leses sakte, jeg brukte lang tid på "Det er NÅ du lever". Det skjer ett eller annet med deg når du leser bøkene hans :) Jeg blir i alle fall mye roligere, å lese Tolles bøker er nesten som meditasjon.

Jeg bruker terningkastene mine for min egen del. Jeg vet at jeg ikke nødvendigvis liker en bok andre liker eller motsatt. Om en bok høres spennende ut, så gir jeg den en sjanse uavhengig av hva andre har måtte mene om den før. Men for meg er det en fin måte å ha oversikten på. Hvilke bøker jeg kan kvitte meg med, hvilke jeg bør beholde og hvilke jeg kommer til å lese igjen og igjen.

Barn fanger før eller siden opp banneord uansett. Husker godt eksstesønn min kom hjem fra barnehagen, satte pekefingeren i været og ropte "MACK". Litt misforstått av han, men meningen var klar. Pokker er ikke det verste de kan lære, så det reagerer jeg faktisk ikke på. Synes det var en grei oversettelse, men jeg skjønner i utangspunktet ikke nødvendigheten med banneord og den slags i barne-tv.

Dette høres ut til å være en svært sterk leseropplevelse, Geir. Det er helt sikkert mange som kan ha glede av boken. Personlig er jeg ikke så begeistret for leseropplevelser som gjør vondt, ikke fordi historiene er dårlige jeg liker rett og slett ikke å lese noe som piner meg langt inn i sjelen. Men jeg lar meg imponere av forfattere som evner å vekke slike følelser hos sine lesere :) Det blir spennende å se om du har rett i din spådom.

Code Name Verity har blitt omtalt som et realistisk eventyr(ikke eventyr som i folkeeventyr eller fantasy altså!) for kvinner og som en spionthriller. For meg personlig var dette en eventyr om vennskap fylt av følelser, dramatikk og utfordringer. Historien og enkelte av personene i den snek seg inn i hjertet mitt og vil for all tid ha en plass der.

Code Name Verity er en roman hvor handlingen er lagt til 2.verdenskrig. Den handler om vennskap og kvinner med ganske uvanlige yrker under krigen(spioner, mekanikere og flyvere). Dette er boken jeg vil holde tett inntil meg og kjempe med nebb og klør for om huset skulle bli invadert av romvesner som kom i ens ærend for å tømme bokhyllene mine.

It’s like being in love, discovering your best friend.
Sitatet er hentet fra boken Code Name Verity.

Har du noen gang forsøkt å fortelle andre om en bok som det så og si er umulig å fortelle noe om uten uten å avsløre store deler av leseropplevelsen? Hvis svaret ditt på spørsmålet mitt er ja, så forstår du hvor vanskelig det har vært å skrive denne omtalen.

Kvinnelige spioner og flyvere
Code Name Verity er en brev-/dagboksroman som fortelles vekselvis i første og tredjeperson av en ung kvinnelig spion. Flyet spionen ble fraktet med styrtet over Frankrike, kort tid etterpå blir spionen arrestert i en fransk by. Spionen er i Gestapos klør og utsiktene for fremtiden er ikke gode. Hun bytter til seg enkelte nødvendige ting og lengre levetid ved å skrive ned flykoder og flyplasser som britene benytter seg av i krigen. Som Nacht und Nebel-fange, Natt og tåke(NN), ser fremtiden ganske blek ut. I notatene sine forteller spionen om koder og et enestående vennskap.

I am no longer afraid of getting old.
Indeed I can't believe I ever said anything so stupid. So childish. So offensive and arrogant.
But mainly, so very, very stupid. I desperately want to grow old.
Fra Code Name Verity.

Historien kan man si er delt i to, en hvor man får delta i det umiddelbare, nemlig jentas hverdag i fangenskap, og den andre er historien om et vennskap. Det er den sistnevnte historie som fortelles i tredjeperson.

Puslespill
Det er så mye jeg har lyst til å si om boken, men den er som et puslespill eller en gåte. Det er ikke gøy om noen andre løser det for deg. Forfatteren la, gjennom store deler av boken, ut små brikker til et puslespillet, men det var som om jeg ikke forstod hvordan brikkene skulle passe sammen. Jeg fikk en veldig aha opplevelse et sted underveis og jeg ble sittende og tenke "hvorfor i alle dager så jeg ikke dette før nå?!". I mine øyne var dette et genialt trekk av forfatteren, (u)heldigvis for deg skal jeg ikke fortelle hva dette går ut på. Det ville rett og slett spolert hele leseropplevelsen. Forfatteren benytter seg av tilbakeblikk, så det var ingen utfordringer i så måte med å lytte til historien til lydbok.

Code Name Verity kan kanskje høres forvirrende ut, men det var den ikke. På overflaten henger historien godt sammen, det er meningen at man skal bli ledet bak lyset.

Ved første gjennomlesning er det vanskelig å ta seg god tid, jeg ville vite mer, mer og det var vanskelig å rive seg løs fra historien. Etter at jeg la fra meg boken forstod jeg at dette er en bok jeg vil leste igjen og kan ha like mye utbytte av den andre gangen. Det vil nesten bli som en ny historie, da har jeg en helt annen forutsetning til å utforske sporene som var der hele tiden, men som jeg egentlig la merke til i første omgang.

I am a coward.
I wanted to be heroic and I pretended I was. I have always been good at pretending.
Sitat hentet fra begynnelsen av boken Code Name Verity.

Troverdig

Hovedpersonen lever, som tidligere nevnt, på lånt tid så lenge hun skriver(les: tyster) lever hun. Det kan kanskje virke noe utrolig at soldatene ikke bare piner informasjonen de ønsker seg ut av spionen men gir henne tid til å fullføre sin historie. For å i det hele tatt kunne lese boken må man som leser tillate seg å tro på dette. Det hele kan kanskje, sett fra et ikke objektivt ståsted, forsvares med det faktum at menneskene Wein skriver om er sammensatte. Svært få, om en eneste en av dem, er portrettert som 100 % gode eller onde.

Code Name Verity er fiksjon, og historien kan se ut til å sine historiske svakheter. Mine kunnskaper om 2.verdenskrig er ikke så god at jeg kan peke på konkrete ting og uttale meg bastant om det skulle være noe som ikke stemmer(men jeg kan jo Google i de tilfellene jeg lurer veldig). I bokens etterord forklarer forfatteren ganske grundig hvordan hun har forsøkt å skrive om hendelser som faktisk kunne ha skjedd under krigen. Dette syntes jeg hun lykkes med, ingenting virker usannsynlig. Spesielt ikke etter informasjonen jeg ble foret med i etterordet, der lærte jeg meg til og med litt nytt om krigen(og om opprinnelsen til kulepennen - fantastisk).

Historien er vidunderlig vakker for sitt vennskap og grusom med sin krig. Kvinner og vennskapet er temaer som står sentralt i denne boken og jeg vil tro den kan appellerer til både ung og gammel(men jeg ville ikke plassert den i hånden på en 10 åring).

Visste du?
At 166 kvinnelige piloter fløy for ATA under 2.verdenskrig?
15 av de 166 kvinnene døde i tjeneste.
ATA pilotenes jobb bestod i å transporterte fly fra et sted til et annet, fra fabrikkene til kamppilotene og noen ganger fraktet de personer.

At ATA tillot handikappede piloter å fly?
Der kunne man finne enarmede piloter, piloter som manglet et øye eller en arm. Alle som kunne kjøre fly på en forsvarlig måte skulle få lov til dette.

At kvinnelige piloter måtte ha dobbelt så mange flytimer som menn for å få tillatelse til å fly alene?

Så mange linjer brukte jeg på noe som kunne sies så enkelt som: "Jeg elsket Code Name Verity. GIRL POWER!", men det ble litt for enkelt. Begynnelsen kan kanskje være litt treg for noen, men det er verdt å se forbi det(boken er alt annet enn treg).

Jeg vil tro det er mange som mener det er et godt julegavetips, selv om trilogien står på min egen ønskeliste ;)

Filmene har egentlig veldig lite med den opprinnelige historien å gjøre. Jeg likte bøkene veldig godt da jeg leste dem for noen og tjue år siden, og syntes filmene ødela hele historien. Så det ha kanskje noe med rekkefølgen å gjøre!