Bokelskere.no

Grunnleggende ernæringslære
Bedre uten brød
(begynner kostholdsveilederstudiet i januar)
Soul body fusion
Hope and help for you nerves

Rett øst er en nydelig billedbok med korte tekster. Det står på baksiden at boka egner seg for mennekser med utviklingshemming, men jeg syns nå at boka egner seg for alle! Den er nydelig.

Wera Sæther (1945) har skrevet mange bøker, for både barn og voksne og hun har hatt flere fotoutstillinger. Hun kaller Kolkata sin kjæreste by, og alle bildene i denne boka har hun tatt der.

Per Olov - eller P O blant venner har skrevet en helt nydelig, sørgelig, vidunderlig, spennende og morsom barnebok som mange voksne også kan kose seg med.

Det begynner skikkelig trist, med at den trofaste vennen til bestefar, hunden Mischa er blitt så syk og gammel at hun må få lov til å dø. Og når en slik gammel venn skal til dyrlegen for å få den siste sprøyta, da må hun ha med seg sin gode venn Markus. Så Markus og bestefar P O drar til dyrlegen og det er så trist og sørkelig at tårene renner og jeg tenker at denne boka skulle alle som må avlive et kjæledyr lese eller høre!

Men nå er Mischa død, og bestefar P O som er forfatter som må ha en hund reiser sammen med barnebarna og henter valpen Pelle. Og Pelle blir å spille en stor rolle i det gruelige dramaet som snart skal foregå i grenseområdet mellom Norge og Sverige. Stikkord; russiske heroinsmuglere, kalashinkover og trusler på liv og død!

Forlaget har foreslått at denne boka passer for barn i aldersgruppa 6 til 9 år. Det er mulig boka er litt for avansert og skummel for en 6 åring, og jeg vil ikke ha noen problem med å anbefale den som lydbok til ungdomskoleelever for eksempel.

Magnus Nielsen leser fantastisk! Driver jeg med det helt (noen ganger) ufordragelige systemet som heter terningkast? Svaret er ja - og her blir det altså en dobbelt 6er - 6er til P O og 6er til MN!

Twilight og Lucifers evangelium. Twilight fordi språket var elendig og boka var full av klisjeer og gjentakelser. Jeg led meg gjennom to bøker, bok tre maktet jeg bare ikke å begynne på. Lucifers evangelium ventet jeg hele tiden på at skulle ta av, og da den endelig gjorde det, så ble det bare tragisk, så jeg følte jeg kastet bort mye tid på den boka der.

Den aller beste boken for min del tror jeg må bli Code Name Verity av Elizabeth Wein, etterfulgt, i tilfeldig rekkefølge, av Inn i elden av Aina Basso, tegneserieroman Zita the Spacegirl av Ben Hatke, The Sister Brothers av Patrick deWitt og Metallmyk av Asle Skredderberget.

Jeg tror faktisk jeg har noen på min egen liste som ville satt prist på Årets dager :)

Jeg meldte meg på, har ikke fått en eneste mail eller spørsmål. Så... gidder ikke neste år. Dårlig ordning synes jeg.

Idas dans uten tvil. Den traff meg rett i hjertet og ble værende der. Eneste boka jeg har grått av noen gang og den ble en favorittbok. Men jeg må også nevne Hunger games trilogien, den slukte jeg rått og har også blitt favorittbøker.

Litteratur er kanskje det eneste som virkelig letter den grunnleggende ensomheten i oss, at vi kan lese en bok og tenke at dette handler om meg.

Kjersti Annesdatter Skomsvold
(forfatter av "Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg" og "Monstermenneske")

Noen tips til kodekrim:
Arven fra Stonehenge
21/12
Shakespeares hemmelighet
Tempelriddernes arv

Jeg tror også at bøkene til Glenn Cooper er kodekrim.

Jeg vil tipse om Metallmyk av Asle Skredderberget. Krim satt til det norske finansmiljøet og våpenindustrien. Du kan lese mer om boken her hos Bokelskere.

Det kommer en ny bok om denne etterforskeren våren 2013 forresten, Metallmyk var den første boken om etterforskeren Milo.

Neste bok kommer våren 2013, hurra!

Jeg er helt sikker på at det finnes flere Bokelskere som har bøker å anbefale.

Den kommer på norsk 15. mars til neste år. Har skrevet om det her

Velskrevet omtale, og jeg gjenkjenner mine egne tanker og følelser da jeg leste boka i det du skriver. Jeg leste den non-stop i løpet av noen timer, i går kveld, på engelsk. Jeg formelig slukte boka. Patti Smith har jeg et litt perifert forhold til som sanger, likedan Mapplethorpe som fotograf. Det er vel mere highlights fra deres forskjellige karrierer jeg har fått med meg. Men jeg ble mer nysgjerrig, både på tidsepoken og på artisten/fotografen. Var i New York for andre gang i sommer, og dermed hadde jeg en del knagger å henge hennes stedsreferanser på. Pattie Smith var i Trondheim i sommer, og shame on me som ikke fikk med meg konserten og autografskrivingen i en bokhandel etterpå. Jeg gremmes over at jeg ikke fikk med meg dette ikonbesøket! Boka anbefales til alle som er glad i velskrevne bøker, den handler først og fremst om et helt unikt vennskap mellom to kunstnersjeler og kampen for å utvikle seg som kunstnere, og dernest gir boka et unikt tidsbilde fra kunstner/artist-miljøet i New York på 60- og 70-tallet. Wouw, for ei bok sier jeg bare! (og som det er skrevet i et annet innlegg her, kjøp boka, hvis Kindleboka ikke inneholder bilder...)

Jeg synes det er helt greit med snø, og dårlige brøytede veier (da kan man jo "crosse" litt og det er gøy!). Heller det enn -20 og vind, og biler som muligens starter - eller starter ikke. Men man blir vel aldri helt fornøyd med dette været, så man får bare ta til takke med det været som er :)

(Dette er da et generelt svar til alle her i denne vær-diskusjonen, ikke bare til Hattie)