Bokelskere.no

Det kunne ha vært et uhell. At vi forsøkte å gjenvinne balansen og grep etter denne nærmeste, store, gummiaktige tingesten, uten riktig å forstå hva vi gjorde. Jeg har tenkt nøye gjennom alt. Jeg tror vi kunne fått tilgivelse. Små barn. Vettskremte.
Ja, ja. Visst knapt hva de gjorde.
Er det noe sannhet i dette? Det er sant at vi i én forstand ikke tok noen avgjørelse, ikke i første omgang. Vi så ikke på hverandre og bestemte hva vi deretter, bevisst gjorde.

 "Pen tallerken," sa han og holdt den opp som om han hadde lyst til å speile seg i den. Akkurat da hun vendte oppmerksomheten mot eggene, hørte hun den smelle i gulvet,
"Å, gubbevaremegvel," sa han med en ny stemme, en pipestemme, avgjort ubehagelig. "Se hva jeg har gjort, da."
"Alt i orden," sa hun og visste nå at ikke noe var det.

 Det var en kjølig morgen, tidlig vår, men med sne på bakken, og der satt Lloyd på trappen uten jakke.
"God morgen," sa han med høy, tilgjort høflig stemme.
Og hun svarte god morgen, med en stemme som lot som den ikke oppfattet sarkasmen i hans.
Han flyttet seg ikke for å slippe henne forbi.
"Du kan ikke gå inn der," sa han.
Hun tenkte det var best å ta det rolig.
"Ikke hvis jeg sier vær så snill, engang?"
Han så på henne, men svarte ikke. Han smilte med sammenknepne lepper.
"Lloyd?" sa hun. "Lloyd?"
"Ikke verdt at du går inn."
"Jeg fortalte henne ingenting, Lloyd. Jeg beklager at jeg gikk min vei. Jeg trengte bare et pusterom, skjønner du."
"Ikke verdt at du går inn."

“I am entirely capable."
"Of what, waddling up to someone and ruthlessly bumping into them?”

Frøposer er magiske - en porsjon lykkepiller som skaper drømmer om sommergleder.

Jo raskere du er til å feste verbale eller mentale merkelapper på ting, folk eller situasjoner, jo grunnere og mer livløs blir virkeligheten din, og jo sløvere blir du overfor virkeligheten, overfor livets mirakler som utfolder seg i og rundt deg. På denne måten blir man kanskje flink, men visdommen går tapt i likhet med gleden, kjærligheten, skaperkraften og følelsen av å leve. De skjules i det tause gapet mellom oppfatningen og tolkningen. Selvfølgelig må vi bruke ord og tanker. De har sin egen skjønnhet - men trenger vi å bli innesperret i dem?

Og alle bøkene han leser- teologi naturligvis, men også eventyr, poesi, vitenskapelig litteratur, filosofi, romaner, vitseblader og det rene søppel - alt bærer preg av av søkende virksomhet. Han bretter eselører både oppe og nede, og han understreker og kommenterer i et avansert system av blått, rødt og sort blekk, med blyant og forskjellige tegn. Hva bøkene enn handler om, forklarer han, kan de inneholde noe som tenner en gnist som kan gjøre bildet av ham selv og verden klarere.

De fleste mennesker har slik hast etter å nå nytelsen at de haster forbi den.

(sitat fra Enten - Eller)

Jeg, Søren Kierkegaard, konstaterer han, trenger ikke å søke meningen med livet utenfor meg selv. Jeg trenger ikke følge noen autoriteter eller tro på noen lære. Jeg kan selv bestemme hva som er rett og hva som er galt. Sannheten om mitt liv er ikke å finne noe annet sted enn i mitt eget indre.

Noen er morgengretten hele dagen!

Og resten av året også!

Sløkkje tørst

Det var nok ikkje ein edelstein,
inga stor, blå perle du fann,

men ein liten glattslipt gråstein
du kan leggje under tunga.