Takk! Jeg fant ut problemet, jeg fikk ikke opp koden i Internett Explorer, men måtte bruke Google Chrome ;)
Jeg er på utkikk etter en bok fra 1985 som heter Jul i vårt hus. En blå bok med masse juleting inni. Historier, sanger osv. Er det noen som har et eksemplar de kunne tenke seg å selge til meg?
Jeg har en bok som jeg kjøpte i fjor, men klarer ikke for alt i verden å huske hva den heter. Sånn bok med historier, oppskrifter og litt sånt i. Veldig glad i den. Jeg har også en stor blå bok fra barndommen. Mener den heter Den store juleboka. Den elsket jeg da jeg var lita, noe den bærer preg av, for den har løse sider overalt. Da jeg var lita hadde mamma en annen blå bok Mørkeblå med bilde av et hus utenpå. Lurer på om den kan hete Jul i vårt hus. Den skulle jeg veldig gjerne fått tak i, for den savner jeg veldig. Det var den ultimate juleboka for meg.
Jeg er på blogg.no. Jeg har gjort det med andre widgets før :S Problemet er vel egentlig at jeg ikke får opp noen kode...
Jeg leser like gjerne nynorsk som bokmål. Det kommer helt an på boken - akkurat som jeg like gjerne leser på svensk eller dansk, egentlig.
Takk for tipset. Jeg har bestilt min kopi, og gleder meg til å ta det i bruk for fullt!
Ha ha, nå måtte jeg humre litt her, men ellers så er jeg enig med Marit. Dette er den svakeste boka i sagaen, i mine øyne :)
Jeg får det ikke til :( hva må jeg gjøre??
En fantastisk og stilsikker roman som kunne vært skrevet av en forfatter som levde og virket på 1800 -tallet. Boken har klassikermateriale skrevet over hele seg.
Les anmeldelsen min her
Fantastisk bilde!!
And for all of Us, mother meant different things. For me it was a soft breast, cold fingers, the voice of a god with two faces - Naha, Yeine - whispering words of love. For Shahar it was fear and hope and cold eyes warming, fleetingly, with approval, and a single hug that would reverberate within her soul for the rest of her life. For Deka - ah, my Deka. For Deka, mother meant Shahar, a fierce little girl standing between him and the world. It meant a child-godling with old, tired eyes, who had nevertheless taken the trouble to smile kindly at him, and stroke his hair, and help him be strong.
The universe is a living, breathing thing. Time, too. It moves, though not as mortals imagine. It is restless, twitchy. Mortals don't notice because mortals are restless and twitchy, too. God's notice, but we learn to ignore these things early on, the same way mortal newborns eventually ignore the lonely silence of a world without hearbeats. Yet suddenly I notice everything. The slow, aeons-deep inhalation of the stars. The cracle of the sun's power agains this planet's veil of life. The minute scratching of mites too small to see on Shahar's pristine white skin. The lazy, buzzy jolt of hours and days and centuries.
We've never needed such things, Ahad. If we want a mortal, we appear somewhere and point at one, and the mortal gives us what we want."
"You know, Sieh, it's all right that you haven't paid attention to the world. But you really shouldn't talk as though you have."
You have a choice." I lifted my gaze to the shifting firmament above. The gradient - night to day, day to night - did not change at a constant rate. Only mortals thought of the sky as a reliable, predictable thing. We gods had to live with Nahadoth and Intempas; we knew better. "You can accept yourself, take control of your nature, make it what you want to be. Just because you're the god of vengeance doesn't mean you have to be some brooding cliché, forever cackling to yourself and totting up to what you owe to whom. Choose how your nature shapes you. Embrace it. Find the strenght in it. Or fight yourself and remain forever incomplete."
There's no way for you to speak as we do, no. But there are other ways to convey information besides speech and writing. Hand signs, body language" - they glanced at each other and I pointed at them - "meaningful looks! What do you think magic is? Communication We gods call to reality, and reality responds. Some of that is because we made it and it is like limbs, the outflow of our souls, we and existence are one and the same, but the rest..."
It had been a long time since I'd played. Too long. I was forgetting who I was amid all this worrying. Better to leave the worry behind, stop caring about what mattered, and do what felt good. Like all children, I was easy to seduce.
Klassikerne går jo ikke ut på dato, og kan tas fram igjen og igjen...Kristin-trilogien av Undset er et sikkerstikk. Men, den boka jeg har lest flest ganger, med kanskje et års mellomrom er faktisk James Pattersons bok Suzannes dagbok til Nicholas. Og ja, den er ei skikkelig tårepersesøtsuppebok, men et eller annet fenger.. Patterson er jo kjent for sine spenningsbøker/krimbøker, bla Postcard killers med Liza Marklund, men dette er en helt annen sjanger... (Han var den forfatteren i verden som tjente mest på bøkene sine i 2010, og den første forfatteren som solgte over en million e-bøker...)
Jeg luker ut bøker på nynorsk. Jeg synes nynorsk er stygt, komplisert og vanskelig å lese. Det hjelper ikke om boka er aldri så spennende, nynorsk leser jeg ikke! Da leser jeg heller boka på engelsk om det er mulig.