Bokelskere.no

Cora Sandels Albertebøker anbefales.

Takk Edmund de Waal!

Når jeg leser bøker er det fordi jeg ønsker å bli engasjert, beveget, lære noe, eller å bli underholdt. Bøker som treffer på alle strengene er det så langt mellom at jeg ikke husker sist jeg opplevde, men nå har jeg lest et mesterverk.

Jeg burde ikke blitt forundret, anmeldere i internasjonal presse har hevdet at dette er den beste boka som er utgitt på mange år. Jeg er tilbøyelig til å være enig, men jeg må nok legge til at jeg syns det er én av de beste bøkene som er utgitt på mange år. Forfatteren, Edmund de Waal, er en av verdens ledende keramikere og hans arbeider er utstilt og kjøpt inn av museer over hele verden. Da han arvet 264 netsuker (en netsuke er små japanske figurer, skåret ut i hardt tre eller elfenben) etter en grandonkel som bodde i Japan ble han nysgjerrig på hvordan netsukene hadde havnet i grandonkelens eie, og han bestemte seg for å skrive netsukenes historie. Denne boka er blitt en blanding av flere ulike sjangre, mye biografi, mye historie og litt fri diktning. Historien starter i Paris i 1871. Charles Ephrussi er yngste sønn i en av Europas rikeste familier. Familien Ephrussi kom fra Odessa i Russland, og hadde skapt sin enorme formue gjennom salg av korn. De eide store palasser i mange byer i Europa, og da Charles var 21 år flyttet han til Palais Ephrussi i Paris, et enormt herskapshus. Charles eldre brødre arbeidet i familien banker i hele Europa, mens Charles fikk mulighet til å bygge familiens formue på andre måter. Han begynte å kjøpe kunst, og samlingen hans av impresjonistisk kunst var blant de største i verden. Samtidig var han en samtalepartner for unge fattige kunstnere - en som hjalp kunstere frem. Han kjøpte arbeider av Manet, Monet, Degas, Morisot, Pissarro og mange andre. Charles er med i et bilde som Renoir har malt, og er dermed blitt en del av kunsthistorien. Men det var ikke bare billedkunstnere som var venner av Charles - selveste Proust var en vanlig gjest i Charles hus i Paris. Han dediserte også et forord til Charles ”som alltid var så god mot meg”. Charles begynner å samle på netsuker men han sender hele samlingen til Palais Ephurssi i Wien som en bryllupsgave til Viktor Ephurssi, forfatterens oldefar. Viktor hadde en drøm om å bli forfatter men må gi opp sin drøm om å skrive. Han må overta sjefsrollen i familiens bank i Wien og se så fint det forklares hva det gjør med ham: ”Jeg tror det var på denne tiden at Victor utviklet sin nervøse uvane: Han tok av seg lorgnetten og strøk hånden over ansiktet fra pannen til haken, en refleksbevegelse. Han klarnet hodet, eller anla sin offentlige maske. Eller kanskje han visket ut det private ansiktet sitt og fanget det i hånden.” Og rett som det er dukker det opp nye kjente mennesker som er blitt påvirket av familien Ehprussi. For eksempel grandtante Anna som var doktor Freuds læremester, ja hans professor i hysteri. Grandtante Anne var ikke utdannet medisiner, hun var bare så utrolig nevrotisk og hysterisk.
På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet vokser antisemittismen seg stadig sterkere, og den jødiske familien Ephrussi må tåle store tap, både personlig og økonomisk. Vi følger familien før og gjennom verdenskrigene, gjennom motgang og fornedrelser og vi følger netuskene. Fortellingen er så elegant bygget opp at det blir en nytelse å lese denne boka. Selv om vi møter mange mennesker over en periode på over 100 år, blir vi kjent med hver enkelt og får et forhold til dem. Jeg for vondt i magen når jeg tenker på fornedrelsen Iggie og Gisela må ha følt da de midt på 1930-tallet ble nektet å overnatte i hyttene som det tysk-østeriske klateforeningen eide. Alle jødiske medlemmer var blitt utvist fra foreningen som hadde tatt slagordet: ”Hold de østerriske alpene fri for jøder.” Forfatteren beskriver situasjoner og hendelser så godt og så tett at det er som om jeg sitter sammen med familien mens nazistene marsjerer gjennom gatene i Wien. Jeg vet at jeg skal reise dit. Til Ringstrasse, og til Palais Ehprussi. Noen bøker forandrer leseren, og denne har forandret noe i meg. Takk Edmund de Waal – dette var et bok jeg aldri kan eller vil glemme.

Pga. konflikt ang. regelverk har ikke NRK sendingene sine ute på nett nå, men reprise fra programmet går 23:03 på P2 i kveld.

Så forresten at Kristine Tofte skulle på Kulturnytt i dag kl. 17.00. Fikk det ikke med meg før det var for sent dessverre men regner med sendingen legges ut på NRK sine nettsider.

Tusen takk for det :) Jeg er helt enig med deg, denne historien kler nynorsken utrolig godt.

Jeg skjønner hvordan du føler det men vil allikevel oppfordre deg til å gi boken et forsøk :) Her er deler av det jeg skrev etter å ha lest boken:

"Hvis du ikke bruker nynorsk i det daglig ikke, syntes du kanskje det kan virke avskrekkende å lese en bok på nynorsk?

Ikke la målformen skremme deg fra å lese boken! Det er ikke ofte jeg leser bøker på nynorsk(uten at jeg egentlig har noen god grunn til at det har blitt slik), det er 10 år siden jeg sist leste en bok på nynorsk. Den gangen leste jeg Grensejegerar av Torvald Sund i forbindelse med sidemålsundervisningen på grunnskolen. Allikevel gikk det lett som en lek, et og annet vanskelig ord var det men ikke noe som var uoverkommelig. Språket i Song for Eirabu kan beskrives med ett ord: VAKKERT!"

Det er veldig synd at norsk fantasy selger så dårlig. Jeg skulle gjerne lest den, men den er på nynorsk og det fungerer dårlig for meg. Mister helt interessen når jeg ser noe er på nynorsk da jeg synes det er et tungt og komplisert språk å lese på.

Norsk fantasy selger dessverre dårlig og nå er det opp til oss bokelskere å redde Norges beste fantasy; nemlig Song for Eirabu av Kristine Tofte! Har du ikke lest den enda? Hva venter du på? :) En av landets beste bloggere, Ida Jackson, har skrevet en flott bloggpost som jeg anbefaler alle å lese. "...Og jeg vet at jeg ikke er den eneste som er opptatt av at det skal skrives god fantasy i Norge. Herregud, alle jeg kjenner er fortapt i Game of Thrones om dagen, og den er mye, mye dårligere enn Song for Eirabu.

Derfor tenkte jeg at vi fantasylesende, nerdete folk som bor på Internett, er nødt til å gjøre noe med de dårlige salgstallene. Det holder ikke å elske boka, vi må faktisk elske den med penger."

Selv har jeg forhåndsbestilt to eksemplarer av den nye boka og blogget om saken. Oppfordrer selvsagt alle andre til å gjøre noe lignende!

Veldig hyggelig å ha deg med, Natalie :)

Jeg vil gjerne anbefale Samsung Galaxy. Det er så mye mer en bare et lesebrett :) Men syns den er bra som lesebrett fordi den har passende størrelse. Du kan zoome in og ut som du vil og regulere på lysstyrken :) Og siden det er en tablet kan du så mye annet på den også. Jeg hører fx. også lydbok på min :) Har både audible og amazon app. Men også spill, kalender, kamera. + du kan bruke den som normal telefon. (men til normal mobil bruk er den litt i overkant) men go ellers :D

Jeg elsker ordspill og kryssord. Jeg kan sitte timesvis på dataen med ymse ordspill. men Wordfeud fenger meg ikke. Ikke i det hele tatt. Jeg synes det er kjedlig, jeg klarer ikke de lange kompliserte ordene og det tar alt for lang tid å spille et spill fordi man må vente så lenge på motstanderen hele tida.

Ny mandag, ny vinnermulighet i konkurransen om å vinne de fem første bøkene i serien Skjebnesøstre. Følg linken: Skjebnesøstre - konkurranselink

Teknisk sett så er det vel mandag nå, men siden jeg ikke har lagt meg ennå, så er jeg fortsatt i søndagsmodus. Jeg er med for første gang!

Vestlandets leirgjøk

Jeg har liten greie på lesebrett - kindelen min ble impulskjøpt på Gatwick på vei hjem. Så vidt jeg vet er Kindle kun opp mot Amazon, selv om jeg til min store glede oppdaget at jeg kunne sende egne manus til den. Hvis du vil lese på norsk, så finnes det andre brett - som jeg altså ikke kjenner til! Beklager! Sjekk i noen av de andre trådene her inne - massevis av gode råd der.