Bokelskere.no

Har også fått sett filmen, så den sammen med en som ikke har lest boka, og jeg kan forstå at det er vanskelig å komme inn i filmen uten å ha bakgrunnshistorien fra boka. Selv om det er samme historie som fortelles er filmen dvelende og antydende, og delvis kan det være vanskelig/umulig å forstå uten å ha lest boka. En fin film, men les boka først.

Jeg plukket den opp etter et tips men må dessverre medgi at den ble lagt ned knapt halvveis. Brukte veldig lang tid bare på å komme meg gjennom forordet (54 sider eller deromkring). Forordet legger opp til at man må kjenne til livet og omgivelsene til Chopin og hans samtidige, mens boken, så langt jeg kom, mer bar preg av beskrivelsen av vanskeligheter med å leve på "det mallorcanske fastland". Så jeg endte med konklusjonen at historien er ikke interessant for meg, selv om det er godt bilder og formuleringer så gir det meg ikke noe å ha lest om hvordan det opplevdes å bo på Mallorca for lenge siden.

Hvis man kan snakke om lik i forfatterskapet så er dette boken. Svært god flyt og sammenheng i historien, tross det makabre innimellom får man sympati med giftblandersken. Svært vanskelig å legge fra seg, en av mine Paasilinna-favoritter.

Plukket den på biblioteket fordi den sto der den boken jeg så etter skulle ha stått. Men for et treff! Hadde det ikke vært for at jeg trenger mat og lønn hadde den blitt lest i ett sammenhengende jafs, svært vanskelig å legge fra seg. Innsmigrende skrevet om et miljø der mennesker må klare seg selv av det naturen gir, der lojaliteten og holdes først innenfor familien, dernest innenfor dalføret. Sorger, gleder, håp, utholdenhet, de harde realiteter. Det er av den typen bøker man skulle ønske aldri tok slutt.

Jeg leste boken uten annen forventning enn "hva har han funnet på denne gangen". Og jeg ble ikke skuffet. I etterkant er det jo klart at man ikke kan kimse av guder som har vært der siden finnene var det eneste folkeslag på jorden. Man kan legge videre tanker i temaene som boken omfatter, men ta det for egen regning - hvilke følelser som dukker opp i en når en leser - og ikke nødvendigvis legge noen misjonering fra forfatterens side i det. Han utforsker et univers som gir nye muligheter for "problemstillinger og deres løsninger" og jeg synes han gjør det i god Paasilinna-stil.

Avsluttet "Den ulende mølleren" nå. Er usikker på hva jeg synes, fordi det dras inn elementer som jeg ikke helt skjønner meningen med. Er det en underholdningsbok, eller er det samfunnskritikk. Avslutningen med elementer fra det overnaturlige virket litt underlig på meg siden det overnaturlige ikke har vært en tydelig tråd gjennom boken, selv om jeg ser at man kan argumentere for at det har det. Men men.

Enig i det, det er jo mange gode påfunn, men denne syntes jeg ble litt vel usannsynlig, for meg er De hengte revenes skog bedre på røverhistoriene. Men for all del, underholdende og lettlest.

Dette var en allsidig og dekkende historie. Boken er jo analysert nærmest til blods så det skal jeg ikke bevege meg ut på, men i starten - en herlig blanding av eventyr og personligheter, åndelig bevissthet, blir personlig sterkere mot midten og mer politikk mot slutten, men svært godt driv gjennom hele - en bok det er vanskelig å legge fra seg når man først har kommet i gang. Anbefales.

Drivende god beskrivelse av livssituasjoner man ikke ønsker å være i og hvordan man innerst inne ikke takler det. Det går jo en slags bra til slutt, hadde minst en av hovedpersonene tatt tak i sitt eget liv kunne det endt mye bedre. Men likevel en situasjon som ikke er unik og som kanskje kan være en vekker for mennesker i lignende om ikke fullt så (selv)destruktive liv.

Oppramsing. Tror sikkert 2/3 av setningene er oppramsing. Av ting, steder. Men ikke tanker, følelser. Tankene, følelsene ligger under, tidvis ulmende, tidvis slukket, men til stede hele veien, mens vi følger dette parets liv gjennom jungelen av ting, steder. Men tross oppramsingene blir det aldri kjedelig, det er en god flyt gjennom hele boka. Det lille jeg har lest av Perec gir meg likevel et bilde av en forfatter som er god til å beskrive livet, i alle sine aspekter. "Tingene" er en bok som handler om å finne ut hva som er viktig i livet. En god bok, som du best kan ta inn over deg dersom du har levd litt og/eller tenkt litt.

Denne boken må jo betegnes som lettlest. Jeg syntes den var underholdende og la spesielt merke til at mitt inntrykk av Finland og det finske folk gjennom de etablerte stereotypiene ikke ble endret, noe jeg syntes var rart siden det er en finsk forfatter - kanskje er de tatt på kornet på hver sin måte. Men alvoret og menneskeligheten i de forskjellige menneskeskjebnene skinner godt gjennom mot slutten av boka, noe jeg syntes hevet den. Slutten er en rask men grei nok oppsummering etter en så fantasifull historie. Må nok prøve meg på andre av denne forfatteren.

Helt enig. Jeg leste forskjellige avis-omtaler om boka, og gjennomgående synes alle de første 100 sidene er menigsløse, det er først i livbåten fortellingen starter, mener de. Den første delen, betraktningen om religion, betraktningen om dyr i en dyrehage - hvordan man (enten man er menneske eller dyr) finner ut hvordan man passer inn i livet er jo vel så sterkt som resten av boka, og ingenting av dette er tatt med som fyllstoff, men gir meg som leser inspirasjon til å tenke. En fantastisk bok.