Bokelskere.no

er enig med deg i at boka startet ganske tregt, men jeg hadde hørt at den ble bedre utover i boka og at de neste bøkene er bedre så jeg fortsatte å lese. Den ble litt bedre etterhvert, men likevel litt skuffet over en såpass omtalt bok...
Håper de neste bøkene er bedre :)

Dette var en ganske kort og grei bok. Men jeg syntes det var bra at forfatteren har tatt opp store teamer som gjelder flere folk enn man aner her i Norge. Altså spiseforstyrrelser og om mobbing.

ForfatterFruen er ikke som andre fruer. Bli litt bedre kjent med bloggeren og hennes preferanser innenfor litteraturens verden i et intervju hos Flukten fra virkeligheten

Jeg er helt enig med deg. Så mange spørsmål, men ingen svar. Det var dette som fikk meg til å stille enda mer spørsmål enn svar.En god bok og flott illustrert :)

Elsket boka! en av de fineste bøkene jeg har lest på evigheter. gleder med til å se filmen.
fikk også mange nye bøker som jeg bør se litt nærmere på :)

Jeg må si at denne boken falt i smak hos meg også! En god fantasy med drager er aldri feil.

Den australske forfatteren Melina Marchetta troner, etter min mening, veldig høyt på listen blant forfattere som skriver troverdige bøker for unge voksne med handlingen satt til vår tid.

OBS. Denne boken ble utgitt på norsk av Damm i 1995 med tittelen "På sporet av Alibrandi" .

Humoristisk og alvorlig debut
I 1992 debuterte Melina Marchetta med Looking for Alibrandi, boken hadde hun arbeidet med sammen med sitt australske forlaget i tre år før den ble utgitt. Boken ble enormt populær i Australia og i år 2000 ble boken filmatisert. Marchetta har mottatt priser for både boken og filmmanuset(som de fleste da sikkert forstår skrev hun altså dette selv).

Veldig forenklet kan jeg si at historien handler om 17 år gamle Josephine Alibrandi. Josie kan beskrives som en intelligent, morsom, egoistisk og selvironisk jente med tæl i. Fortellingen utspiller seg gjennom et år i hovedpersonens liv og leseren ser hvordan hun sakte men sikkert naturlig utvikler seg fra å være en tenåring mot å bli en langt mer hensynsfull og bevisst ung dame.

Det australsk-italienske miljøet Josie vokser opp i byr på nok av utfordringer, den kanskje aller største utfordringen for henne og familien er at Josies mor er enslig(og har vært det siden Josie ble født). Hun opplever å bli dratt mellom gamle slektningers uskrevne regler(les: spesielt fra bestemoren) og tradisjoner på den ene siden og vennenes forventninger til et moderne ungdoms liv på den andre.

Josie aner ikke hvem faren sin er og det har hun helt forsont seg med, tror hun iallefall helt til den dagen Michael Andretti plutselig befinner seg i bestemorens stue. På toppen av alt dette, og kanskje mer som et lite sidespor har vi romantikken. Det er faktisk to gutter i historien, men jeg er usikker på om det kvalifiserer til et ekte trekantdrama, det er nemlig så godt skrevet at selv den argeste motstander av denne typen forhold i ungdomsromaner vil tilgi forfatteren. Det kan jeg garantere, men ikke med "money back gurantee" altså!

Smeltedigel
Jeg må gå litt mer innpå dette med det italienske miljøet som er så viktig for denne historien. Det er litt skamfullt å innrømme det(men ærlighet varer lengst har jeg hørt), men jeg har faktisk ikke vært spesielt bevisst på i hvilken stor grad Australia faktisk er et multikulturelt samfunn. Det høres jo utrolig dumt ut, selvsagt kjenner jeg til deler av Australias historie(spesielt den britiske), men Australias nyere historie kan det se ut som om er et eneste sort hull hos meg. For meg har smeltedigelen liksom vært USA, men den tittelen må pent deles.

Etter 2.verdenskrig og frem til 1960-70-tallet var det veldig mange Europeere som immigrerte til Australia. Den dag er italienerne fortsatt godt representert i landet. I følge en undersøkelse, fra 2010, var godt over 200 000 av personene bosatt i Australia født i Italia. Vi kan jo anta at disse personene har et og annet barnebarn slik som Josie.

Som i så mange multikulturelle samfunn har det vært problemer med rasisme helt fra børjan. Marchetta setter fokus på problemet og vi ser hvordan dette påvirker hovedpersonen. Det betyr allikevel ikke at forfatteren forsøker å kommunisere en formel på hvordan man på magisk vis kan forhindre all rasisme. Hun gjør leseren bevisst på det og kanskje klarer hun å åpne et par øyne eller to ved å la folk se hvordan dette påvirker blant annet Josie.

Fangirl moment!
Historien er varm, humoristisk, trist, realistisk og rett og slett fordømt fin(dog selvsagt ikke helt på høyde med hennes Jellicoe Road, men almost). Melina Marchetta skriver på en måte som gir meg lyst til å grine, så god er hun til å beskrive det hverdagslige. Språket er ikke så poetisk at det bidrar til å røre meg på den måten, men Marchetta engasjerer med sin fortellerstemme. Det er en nerve der som rører ved et eller annet på innsiden av leseren.

Forfatteren har selv italienske besteforeldre og er godt kjent med det å være en australsk italiener og de gleder og vansker det kan medføre å være tilknyttet to kulturer. Selv om enkelte ting i boken er hentet fra forfatterens liv er den langt fra basert på hennes liv, dette har hun presisert i intervjuer.

Melina Marchetta har skrevet totalt ti bøker, tror jeg hun er oppe i nå. Fire av disse er satt til vår samtid, en barnebok og snart fire fantasybøker for ungdom. Jeg har bare lest tre av bøkene hennes og har enda så mye mer å glede meg til. Som jeg har sagt så er hun dronningen av samtidsfortellingene, men hva har hun å diske opp med i min favorittsjanger, fantasy? Det er jeg veldig spent på, det er absolutt ingen automatikk i at en forfatter er god i flere sjangre.

Min utgave av boken har jeg kjøpt fra The Book Depository.

Er litt enig, men likevel var det noko som gjorde at eg likte den også. Eg er faktisk litt usikker på kva eg synest om boka.

Ja det blir artig! Kos dere begge to :-)

Jeg er sånn dilla på dystopi for tiden og da jeg fant denne boken her så tenkte jeg at den lignet litt på 13 Reasons Why (ikke dystopi, men en av de beste ungdomsbøkene jeg noen gang har lest) fordi det blir tatt opp ting på opptaksspiller. Jeg skjønte selvfølgelig at det var dystopi, men siden jeg trodde at den hadde slike likheter tenkte jeg at den kom til å være veldig bra. Den var ikke akkurat den lengste boken jeg har lest, men det var en passe lengde på boken siden jeg så at det hadde allerede kommet en oppfølger. (den har jeg ikke fått lest enda, men tror jeg skal) Så i går leste jeg den ut, og sitter igjen med et halvstort spørsmålstegn printet midt i fjeset. Altså, den var ikke så vanskelig å forstå, men den var litt tullete og den var ALT for kort. Nesten 300 sider bare. Jeg tror kanskje at jeg ville likt denne boken enda mer hvis den hadde dobbelt så mange sider. Hvis bok 1 og 2 var sammen. Fordi denne boken her passer mer til å være en bok. Jeg liker at ikke alle dystopi bøker er i serier. Ikke at det gjør noe når det er en triologi, men det er veldig kjedelig med bøker som (the Morganville Vampires som er på den 13 boken i serien og House of Night som er på den 10/11 boken?) Uansett mister jeg i bunn og grunn lysten til å lese slike lange serier som aldri tar slutt fordi det blir ekstremt kjedelig i lengden og man mister lysten når forfatteren egentlig kunne ha sluttet historien etter 3-4 bøker.

Dessuten fikk jeg assosiasjoner til The Host (av Stephenie Meyer) et par ganger da jeg leste boken. Og det er jo ikke bra i det hele tatt. Hvis man begynner å se likheter mellom bøker, så får man ikke alltid den beste leseropplevelsen. Men så leste jeg videre og den var ikke så lik alikavel. Fordi ja, skal ikke røpe hva som skjer.

Boken hadde selvfølgelig mye bra, men mye dårlig i seg. Dessuten gikk det grusomt fort å lese den, men det gjorde ingen ting (fordi jeg måtte lese den fort igjen fordi jeg skal bruke den til en engelsk oppgave). I bunn og grunn var det et veldig bra konsept, men det ble ødelagt på grunn av en alt for kort bok. Alt for kort.

Eg er også stor fan av Dan Brown. Synest boka var døds spennande og umulig å legge frå seg. Eg likar at det er så mykje fakta, for uten det hadde eg ikkje skjønt så mykje. Slutten var litt lang, men det gjorde ingenting, spørr du meg. :)

Jeg følte ikke at boka var like gode som de andre to altså vindens skygge og engelens spill. Jeg var veldig hooka på de to første bøkene. Men språket var heller enkelt og oppbygd og noe i boka var veldig klisjeaktig skrevet i denne tredje boken.

Noe jeg ble jeg overraska over. Siden han som forfatteren har latt meg tro at han ikke liker klisjer. Noen momenter i boka er bra beskrevet og historien i seg er grei oppbygd.

Jeg måtte noen ganger legge boka fra meg også ta den oppi igjen. Hos han har jeg alltid
vært slik at jeg ikke kan legge vekk boka. Dessverre var jeg denne gang litt skuffet, men noen momenter ganske fine.

Så da håper jeg neste boka er bedre :)