Bokelskere.no

æ e jo en stor fan av dan brown å hovedperson i bøkern, meeeen bei litt overaska over sluttn på boka, å....enda på visa på en måte! va jo litt nysgjærri på frimurerans,men e ikje d no lenger for å sei d sånn!

Eg er også stor fan av Dan Brown. Synest boka var døds spennande og umulig å legge frå seg. Eg likar at det er så mykje fakta, for uten det hadde eg ikkje skjønt så mykje. Slutten var litt lang, men det gjorde ingenting, spørr du meg. :)

Boka var grei den, men liker nok mange av de andre Dan Brown-bøkene bedre. Boka hadde ganske bra fremgang og oppbygning i 2/3 av boka, klarte nesten ikke å legge den fra meg, men føler at slutten ble dratt ut så langt, de kom liksom aldri frem til hovedpoenget omtrent.

Synes slutten trakk ned boka, jeg. Skrev seg litt ut på viddene og fant ikke helt tilbake. Første 3/4 var typisk Brown (intet nytt, men vet jo hva man får) og godt drive - men siste del var seig.

Da har jeg akkurat fullført Det Tapte Symbol, og sitter igjen med følgende konklusjoner:

• Robert Langdon er ikke en særlig spennende og nyansert fyr.
• Dan Brown bruker samme oppskrift som før: Mye fakta som nesten overskygger handlingen (og det han kaller fakta bør kanskje tittes på med kildekritiske øyne?), mye action og ganske lite dybde.
• Helt grei bok som jeg tror jeg hadde likt bedre om jeg ikke hadde lest noe annet av Brown før. Jeg har litt følelsen av at hans bøker funker best individuelt, ikke som serie.

haha, robert langdon er jo helten min! kanskje fordi jeg elsker tom hanks, hehe....men kan si meg enig i at han var bittelitt kjedelig i akkurat denne boken! syns det var mer spennende i engler og demoner, en anne type action kanskje! det ble for mye "film-action" i denne! så da tror jeg filmen blir bedre enn boka denne gang:P

Jeg synes Langdon fungerer greit om man leser bare en av de tre bøkene. For meg er han kjedelig, og det er veldig synd, for jeg liker det i utgangspunktet veldig godt når helten er smart istedenfor en hjernedød muskelmann.

Langdon utvikler seg lite, og jeg savner menneskelige laster (alkohol, dop, mangel på sosiale antenner, slitsom ekskone, masete unger, mørk fortid, et fatalt feiltrinn, osv osv) Det eneste som plager denne veltrente, smarte mannen med ufrivillig dametekke er klaustrofobien, og det er et eller annet ved måten Brown skriver på som gjør at jeg ikke får noe særlig medfølelse med det heller. Derfor blir det til at jeg ikke får noe nært forhold til han, spesielt ikke over flere bøker.

Men det kan godt hende at dette bare gjelder meg. :)