Bokelskere.no

Se på våre såkalte kulturelle institusjoner. En foredragsholder som lirer av seg et oppkok av ingenting, som ikke betyr noe for ham og alle de som hører på ham uten noe glimt av interesse, men sitter der for å kunne fortelle sine venner at de har hørt et foredrag av en mann med et berømt navn. De er alle sammen snyltere.

som teologen og terapeuten Tommy Hellsen påpeker, jo mer jeg forsøker å kontrollere livet, jo mindre liv vil jeg ha igjen å kontrollere.

De indirekte truslene er mer påtagelige enn de diffuse. De er ikke rettet direkte mot barnet som person, men er like fullt skremmende. En forelder kan utsette seg selv eller andre for fare.

Pappa kjørte alltid bil som en villstyring.

Noen i familien kan fordømme eller forakte andre menneskers egenskaper eller interesser. Det kan være at familiemedlemmer krenkes eller hånes mens barnet ser eller merker det. Den indirekte trusselen ligger i at også barnet, dersom det tenker, gjør eller vil det samme som disse andre, vil bli utstøtt, hånet eller straffet på lignende vis.

Jeg hadde astma, krupp, voksesmerter og navlekrampe (hva nå det måtte være). I dag vet jeg at jeg bar på familiens skam i hver eneste celle i min lille barnekropp.

SKAMMRØTTER Den perfekte forelder finnes ikke. Dermed finnes ikke heller den perfekte familie eller den perfekte oppvekst. Barnet trenger heller ikke dette. Perfeksjonisme skaper skam. Barna behøver ikke perfekte foreldre. De behøver voksne, levende og kjærlige voksne. Barn er utstyrt slik at de i perioder mestrer at foreldrene verken takler seg selv, sine barn eller hverandre.

Når barnet for være noen sitt, blir det også noen.

– Man sier at det verste en kan gjøre mot noe menneske, er å ødelegge dets selvrespekt. Men det er ikke sant. Selvrespekt er noe som ikke kan ødelegges. Det verste man kan gjøre, er å ta fra et menneske det han utgir for selvrespekt.

Here’s to the crazy ones. The misfits. The rebels. The troublemakers. The round pegs in the square holes. The ones who see things differently. They’re not fond of rules. And they have no respect for the status quo. You can quote them, disagree with them, glorify or vilify them. About the only thing you can’t do is ignore them. Because they change things. They push the human race forward. And while some may see them as the crazy ones, we see genius. Because the people who are crazy enough to think they can change the world, are the ones who do.

The juice goes out of Christianity when it becomes too based on faith rather than on living like Jesus or seeing the world as Jesus saw it,” he told me. “I think different religions are different doors to the same house. Sometimes I think the house exists, and sometimes I don’t. It’s the great mystery.

Reflecting years later on his spiritual feelings, he said that religion was at its best when it emphasized spiritual experiences rather than received dogma.

Pretend to be completely in control and people will assume that you are.

Det heter et sted at menn utvikler sin hjerne når de har spilt fallitt på alle andre områder.

Han var stor, like stor som mengden av de mennesker som fortalte ham det. Han hadde rett, rett i samme grad som antallet av dem som trodde det. Han så ut over havet av ansikter, av øyne. Han så seg selv bli født i dem, så seg selv få livets gave der. Dette var Peter Keating, dette som han så gjenspeilet i de stirrende pupiller, og hans legeme var bare gjenglansen.

Mennesker som ikke aksepterer sine egne onde sider, men i stedet projiserer dem på omverdenen, kan bli de aller mest ondskapsfulle. Fienden plasseres utenfor dem selv og kan da angripes med en intensitet som bare et selvhat kan gi opphav til.

...ved kunnskapens grense begynner enten den største kunnskapsløsheten eller den største visdommen.

Hver gang vi nærmer oss en konflikt, nærmer vi oss samtidig en mulighet til å forstå oss selv bedre...

Allerede som små barn ble vi oppdratt til å tro at det var frekt å være nysgjerrig. Men hvorfor skulle nysgjerrighet være en dårlig egenskap? Nysgjerrighet er jo en av forutsetningene for at vi skal kunne se et annet menneske og forstå den andres indre liv. Problemet med dagens samfunn er ikke en overflod av nysgjerrighet. Tvert imot, det er altfor lite nysgjerrighet i våre dager.

En følelse er ikke bare noe som kjennes og oppleves. En følelse har en betydning, en mening. Det som er bærer av en betydning, kaller vi tegn. Så følelsene er tegn, og slik vil vi forstå følelsene: som tegn som vi kan tyde.

Han så henne bøye seg fram og drikke av den speilsvarte kulpen, og han så at hun drakk sitt eget ansikt.