Bokelskere.no

Mitt barnebarn på 14 leser The fault in our stars eller på norsk Faen ta skjebnen av John Green, med stor iver. Den står også på Hilde S' s flotte liste. Kanskje den kan være noe for dere? Støtter deg hundre prosent på at høytlesning er en fin ting - både for den som blir lest for, og den som leser. Du og datteren din har noe fint sammen :-)

Lykke til!

Min sommertradisjon er høytlesning, nå for barnebarna. Vi fyrer opp i utepeisen, pakker oss inn i reinsdyrskinn, og mormor leser. Det er noe eget med høytlesning. Gir en dobbelt glede! Disse barna leser utmerket på egen hånd, men det å lese sammen, en bok både den voksne leseren og barnet har glede av, knytter oss sammen på en helt spesiell måte.

Og jeg er lykkelig så lenge de vil lytte! De to eldste har vel allerede passert det stadiet. Er usikker på 14-åringen; har ikke klart å velge bok enda.

Til 10-åringen har jeg bestilte Flukten til Watership, har Alice i eventyrland med Tove Janssons illustrasjoner i bakhodet, og selv har hun «den voldelige» serien Helter og monstre på himmelhvelvingen (den greske mytologien for barn) på ønskelisten. Vi leste først bok sist sommer med stor suksess.

Og selvfølgelig skal vi lytte til Fuglesang!

For egen del har jeg Uroen bok av Fernando Pessoa, som jeg leser litt i hver sommer, Emma av Jane Ausen (fant musespist på et sommermarked for 5 kroner, teksten er intakt!), Jordmora og Hurtigruta – en litterær reise på tapetet. Tviler på at jeg rekker alt dette. Skal også høre mer på Haugtussa med Rut og Pia Tellefsen og Hallvard Lydvo.

Da burde sommeren være godt dekket!

Tusen takk for utdypende svar, Hilda!

Jeg tilbrakte nærmere fire timer på en norsk flyplass i dag (forsinkelser) uten lesestoff! Prøvde å få kjøpt Jordmora, men den var utsolgt. Vil lese denne - og fint å være forberedt på de forholdene du påpeker. Takk igjen :-)

Jordmora har jeg hatt på ønskelisten en stund, og din fine omtale pirret leselysten ytterligere. Tusen takk!
Men så ser jeg at du "bare" har gitt den terningkast 5. Hvorfor? Vil du si noe om hva du synes er svakhetene med boken?

Da «The catcher i the Rey» plutselig lå foran meg på Fretex i dag, kunne jeg ikke la være å kjøpe den – etter alle de lange diskusjonene og de motstridende synspunktene dere har.

Vil gi den til mitt 14-år gamle barnebarn og venter spent på hennes dom!

Er hun for ung (hun leser mye)? Eller er boken for «utdatert»? Jeg har ikke lest den selv, men har lagt merke til at flere av dere mener det siste. Hva ligger egentlig i at en bok er utdatert? At problemstillingene ikke lenger er aktuelle? At språk og banning er litt gammelmodig… det kan da i så fall ikke være nok til å gjøre en bok uaktuell?

Tusen takk for gode tips! Sjekker dem opp.

Jeg har også tenkt på Alice i eventyrland med Tove Janssons illustrasjoner. Jeg har faktisk bare lest og sett diverse Disney-versjoner. Har noen av dere erfaring med originalversjonen? Er den lesverdig for en 10-åring?

Jeg har Uroens bok liggende på hytta og leser i det med ujamne mellomrom. Dette er hva jeg skrev om den, for ca. ett år siden.
Jeg har også vandret i Pessoas (og Saramagos - kjenner du ham?) fotspor i Lisboa. Det ga virkelig en ekstra dimensjon til disse to herrenes forfatterskap!

Lykke til med en spesiell og underfundig bok!

Jeg tenker meg Veslemøy som en tenksom, ensom og fantasifull jente. Hun lever i sin egen verden - i pakt med naturen, landskap, lyset, været og dyrene. Det er ikke vanskelig å forestille seg hennes verden befolket av tusser, troll, huldrer, alver og alskens forunderlige skikkelser. Her lever ungjenta ut sine drømmer og lengsler, sin tvil og sorg. Et frodig, symbolmettet og til tider humoristisk bakteppe for den utviklingen Veslemøy gjennomgår.

Som ungpike grep Haugtussa meg sterkt. Det å ta opp igjen og gå dypere inn i verket som godt voksen kvinne har vært en glede og berikelse. Spesielt takket være alle de tankevekkende, observante og kloke betraktningene fra dere. Veslemøy er blitt en av de få litterærere kvinneskikkelsene som har fått en spesiell plass i hjertet mitt! Tusen takk alle sammen.

Jeg slutter meg til alle lovordene som er sagt om Haugtussa. Jeg har også hørt på lydboken med Rut Tellefsen, Pia Tellefsen og Hallvard Lydvo – dramatiseringen er det mer riktig å si. En meget dyktig sådan, og som utdyper og tolker Garborgs tekst. Lydboken vil jeg bruke mer tid på utover sommeren. (Etter at jeg kjøpte den, bestemte jeg meg for å droppe oppsetningen på Det norske teater til høsten.)

Om jeg ikke har fått deltatt så mye i diskusjonene som ønsket (spesielt mot slutten), har jeg lest de alle innleggene (tror jeg da). Jeg er likevel ikke ferdig med dem heller. Tusen takk igjen. Nå gleder jeg meg til lesesirkelen er tilbake i august – og til et par måneder med frilesing!

Jeg ønsker dere alle en riktig god sommer!

Egner den seg for en (fremmelig) 10-åring? Jeg leser alltid høyt for barnebarna om sommeren, men i år er jeg så sent ute med planleggingen. Har du/dere ev. andre tips til høytlesing for en 10 år gammel belest jente. Jeg skal ha glede av boken, jeg også!

Tusen takk for at du tar opp bokomtalene, Strindin!

Jeg deler med deg og flere ønsket om at bokomtalene skal være tydeligere og lettere tilgjengelige. Og da mener jeg reelle omtaler, ikke gledeutbrudd á la: «for en fantastisk bok!» eller hjertesukk, som «møkkabok». En bokomtale som er til nytte for andre, bør fortelle litt om boken, litt om hva du liker, misliker og veldig gjerne hvorfor.

Jeg er usikker på om forslaget ditt, om å dele omtalene i korte og lange, er det beste. Det vil sannsynligvis være vanskelig å gjennomføre i praksis (f.eks. hvordan sikre at alle holder seg til det riktige antall ord). Dessuten – det er mulig å skrive en god og opplysende omtale med få ord.

Jeg tror derimot at måten en boks side er organisert på, må være slik at man intuitivt velger riktig kategori for sitt innlegg. Når du går inn på en boks side, er det første alternativet som kommer opp, «Skriv en omtale». Ergo er det lett å ty til denne, selv om du egentlig bare vil gi en kort meningsytring: «Noe av det beste jeg noen gang har lest» - altså et debattinnlegg!
Mitt enkle forslag (som jeg har tatt opp før) er at Admin (André) endrer rekkefølgen på kategoriene på en boks side, slik:

• Diskusjoner om boka
• Sitater fra dette verket
• Skriv en omtale

På denne måten vil sannsynligvis langt flere av en- og to-linjer-omtalene havne som debattinnlegg. Den som vil skrive korte omtaler, har fortsatt mulighet til det.

Jeg mener at dette er et forsøk verdt!

Takk skal du ha! Da kan jeg ty til mine to neste gang jeg sitter på hytta og trenger noe lett lesestoff.

Det var en som sa at 50% av en bok handler om forfatteren, og 50% om leseren. Jeg tror veldig på den teorien.
Artig sammentreff - se profilsiden min, min "Bio:" :-)))

Artig ide!
Kan jeg få føye til Stekte grønne tomater på Whistle Stop Cafe av Fammil Flagg og Nattens brød av Johan Falkberget.

Tre gjester venter vert av Margaret Miller er vel litt på siden... :-).

Har lagt En ettermiddag om høsten til min ønskeliste - kun på bakgrunn av det vakre omslaget.
Fin liste!

"T. Charles" - er det Theresa Charles du mener? Jeg har Hennes nye nabo og Hennes annet jeg i hyllene etter min mor. Er dette bøker du vil anbefale å bruke tid på?

Vandrer som stanser her,
husk sjømannens vei og mål
og hans hvile.
Husk hans vei, den er som havet,
solbeskinnet, stormende og atter stille,
men bestandig ledet av stjerner,
husk hans mål.

En havn nær eller fjern
hvor han venter håp om å vende tilbake.
Husk hans hvile og hans hvilesteder,
havet, himmelen og vårt hjerte.
Som morild efter skip, skinner og slukner hans vei.
Men heder og mot følger han til målet.
Og der hvor han hviler,
velsignes hans navn.

Disse strofene av Herman Wildenvey er meislet inn fjellet like ved Sjømennenes minnehall i Stavern. Stemningsfullt - og til ettertanke.

Jeg har en motsatt opplevelse, å ha blitt advart mot en bok. Ingen morsom historie, men absolutt et spesielt minne.

Jeg går inn i en bokhandel (på Gardermoen) og spør etter en bestemt bok jeg har hørt om. Damene bak diskene ser på meg, på hverandre, på meg igjen, og en av dem sier: «Er du sikker på at du vil lese denne boken…». Jeg nikker, «Jo da, jeg vil ha den», hvorpå «min» ekspeditrise motstrebende og medfølende ekspederer meg.

Jeg kjøpte, leste og har gjort mitt beste for å glemme Simone Vincis Om barna vet man ingenting - noe av, om ikke det mest rystende og hjerteskjærende jeg noen gang har lest.

Diktene blir bare vakrere og vakrere for hver gang jeg leser dem, mer og mer gripende. Dette tar jeg som et kvalitetstegn. Gjennom å ha lest og lyttet til Haugtussa flere ganger, er diktsyklusen blitt en av mine favoritter.

Så fint at du fremhever enkeltdikt på denne måten, Hedvig.