Bokelskere.no

Jeg så Riksteaterets oppsetning av Lang dags ferd mot natt (2010) med Liv Ullmann og Bjørn Sundquist som Mary og James Tyron, og Anders Baasmo Christiansen og Pål Sverre Valheim Hagen som sønnene James og Edmund. En gripende oppsetning. Flott av samtlige skuespillere, må likevel fremheve Baasmo Christiansen og Valheim Hagen. Tårene rant.

Jeg så premieren på Røros. Det var i seg selv spesielt, siden «trønderjenta» Liv Ullmann hadde ønsket premieren lagt dit, og det var hennes første opptreden på en norsk scene på flere tiår.

Jeg vet ikke hvordan det vil være å lese dette som tekst, men stiller med et åpent sinn om stykket skulle bli valgt.

Fint og hyggelig om du blir med, Wolfcat!
Se innlegget til Kjell øverst i tråden, der får du svar på noen av spørsmålene dine.

Ja, Mrs. Dalloway er mitt forslag. Beklager uklarheten, du er suverent ryddig!

All ære til deg, Jostein, for at du ønsker å utvide vår horisont! Jeg leste Gebelawis barn for noen år siden, uten at den gjorde noe spesielt inntrykk på meg. Kanskje stiller det seg annerledes hvis vi alle leser grundig, og diskuterer teksten.

Det tror jeg også! Det har av en eller annen grunn bare ikke blitt sånn. Flere av hans verker står som sagt i hyllene mine. Takk for oppmuntringen, Rolf.

Så flott at du er blitt min fjernsynsveileder, annelingua! Andre gang på kort tid jeg ser et program på din anbefaling og er veldig godt fornøyd. Interessant om Johan Bojer og hans hustru Ellen. En av de mange kvinner som ga opp en egen akademisk karriere til fordel for sin manns.

Har flere verker av Bojer i hyllene, men nesten ikke lest noe av det. Nå er det virkelig på tide – samt å få tatt en tur til Paris igjen. Denne gangen kanskje med et skarpere fokus på norske og nordiske kunstnere.

Tusen takk!

Jeg har lyst til å foreslå Mrs. Dalloway av Virgina Woolf. Noe av begrunnelsen finner dere her.

Woolf er en forfatter jeg i årevis har hatt lyst til å lese. Jeg har faktisk begynt på De drog til fyret hele tre ganger. Men ikke gitt opp. Kanskje har jeg gjort den feilen å ta den som ferielektyre (boken står på hytta etter min far). Så anbefalte Rose-Mari å begynne med Mrs. Dalloway. Jeg har også blitt informert, av pasjonerte bokelskere, at Woolf egner seg spesielt godt for lesesirkler.

Gode forslag både fra gretemor og Marit. Men jeg kjenner meg ikke i form til å begynne på Dostojevskij nå. Alan Paton kjenner jeg lite til. Vil du si litt mer om Gråt, mitt elskede land, Marit.

Den som ikke lar seg skremme av I trifidenes dager er det ikke håp for! Satt klistret og grøssende ved radioen da hørespillet ble sendt for «hundre år» siden.

Med det samme vi er inne på Lydbokforlaget kan jeg anbefale Historien om Gottlob. Glitrende radioteater, etter boken av Torolf Ester. Hørte det på nytt i julen - har holdt seg utmerket!

Det var synd, Strindin. Du har synspunkter og tanker som er vel verdt å få med seg! Men jeg forstår deg godt, du er i en helt annet livssituasjon enn mange av oss gamlinger. Gjør de prioriteringene som er riktige nå. Håper vi hører fra deg når du har tid!

Enig! Jeg har skrevet om mitt inntrykk av boken litt nede i denne tråden.

PS - Hvis du klikker på "Finn en bok" øverst til høyre på siden, ser du at du kan søke på "Omtalte steder". Kanskje du kan finne aktuelle bøker på den måten.

Lykke til igjen!!

For et imponerende prosjekt! Jeg kan dessverre ikke hjelpe (flere av landene du nevner er ukjente for meg...). Jeg skal ha listen din i tankene hvis noe dukker opp. I Rebecca av Daphne du Maurier er litt av handlingen lagt til Monte Carlo (i Monaco), men det holder vel neppe for ditt formål.

Masse lykke til!

Jeg skulle gjerne gitt deg en stjerne for din gode replikk, gretemor. Men vil ikke tas til inntekt for den. I enjoyed this book. Synd at den ikke falt i smak hos deg. Vil du si noe mer om hvorfor?

Heldiggris! Ønsker deg en riktig god tur og hils til den deilige øya! Vi pleier å tilbringe noen uker der hvert år. Har du lest denne? Mange gode tips.

Mine leseplaner tok en vending. Nå er det Tyrkia som gjelder. Jeg leser Legenden om de tusen okser av Yasar Kemal, en interessant beretning om konflikter mellom nomader og fastboende, de tradisjonstro og den moderne tid.

Jeg skulle ønske jeg kunne gi deg et ordentlig svar, Strindin, men til det har jeg ikke nok kjennskap hverken til boken eller svensk historie.
Jeg kan i hvert fall prøve å si litt om hvordan jeg tenker omkring dette.

For det første har jeg valgt å lese Gösta Berlings saga mer som eventyr enn som en realistisk historie. Her er mye som er uvirkelig og mystisk, og historien hopper frem og tilbake i tid. Jeg velger derfor å ikke ta alt helt bokstavelig.

Det andre gjelder kavalernes rolle. Jeg tror det er viktig å huske på at Sverige er et føydalsamfunn på denne tiden. Adelen hersker over fattige bønder og livegne. Kavalerne yter sine tjenester for ulike herskaper. Jeg synes Ava gir en god beskrivelse av deres rolle. Ut fra denne er det ikke vanskelig å tenke seg at kavalerene har en viss innflytelse og makt.

Så til ditt spørsmål - Hadde kavalerene reist seg under julemiddagen og tatt majorinnen i forsvar, er det vel ikke usannsynlig at majoren hadde gitt etter og latt henne bli værende. Han ønsket vel å holde seg inne med dem ... Hva var kavalerenes motivasjon? Så moralsk forarget tror jeg neppe at de var. Men det førte jo til slutt til kvalerene fikk regjere alene på Ekeby i ett år. Stemmer ikke dette? Andre som kan bidra her!

Her må jeg korrigere meg selv. Det er majoren, Berndt Samzelius, som jager sin kone majorinnen fra gården, da hennes utroskap kommer for dagen under julemiddagen på Ekeby. Ingen av de femti gjestene vil ta henne i forsvar. I sin nød vender hun seg til Gösta Berling og kavalerene, og vi vet jo hvordan det går ...

Dette sitatet synes jeg nesten kan stå som et slag motto for hele boken!

De to alternative oversettelsene av tittelen har ikke helt samme betydning.

• «Gösta Berlings eventyr» betyr som det står: «de eventyrene Gösta Berling er ute på» eller Gösta Berlings meritter, opplevelser.
• «Eventyret om Gösta Berling» går mer i retning av «fortellingen om Gösta Berling» og er mest tro mot forfatterens tittel, sagaen om osv.

«Gösta Berlings saga» er etter min mening den beste – dekkende, og samtidig åpen, pirrende (original) og poetisk! At den gir assosiasjoner til ættesagane er vel ikke så galt. Berling og hans kavalerer farter rundt i Värmland, turer og elsker den ene kvinnen etter den andre, lever et fritt liv på siden av den vanlige samfunnsordenen. En viss makt har de også, som da de kaster majorinnen ut av hennes herskapsgård Ekeby.

Vittig at du foreslår Gösta Berling som ferielektyre, Strindin! Jeg begynte på boken på ferietur på Mallorca for noen år siden, og kom ikke lenger enn de hundre sidene du har lest :-)

Denne gangen gikk jeg litt annerledes til verks, noterte meg noen gårder og personer, for å holde styr på dette rike og festlige persongalleriet. Jeg brukte en del sider på å komme inn i boken, ble ikke fenget med en gang. Fra å avbryte den, har jeg kommet til at dette er en bok som sannsynligvis har mer å by på enn man får med seg i første omgang. Ikke utenkelig at jeg leser den på nytt senere! Synd at du opplever den som «høystemt fjoll og vås», Strindin. Kanskje du skulle gi den et par kapitler til før du ev. gir deg 

Jeg ser at noen kritiserer forfatteren for å bryte inn i handlingen og henvende seg direkte til leseren. Uten at jeg i farten husker eksempler; Lagerlöf er da ikke den eneste som gjør det … (Gjør Dickens det av og til?) At noen synes denne stemmen er for påtrengende og instruerende, er selvfølgelig et legitimt synspunkt. For meg handler det mer om å lese boken på dens egne premisser.

Det er litt uklart hvem forfatteren egentlig snakker til her, men jeg synes dette er rørende og poetisk formulert:

«Venner, menneskers barn, dere som danser, dere som ler! Jeg ber dere så inderlig, dans forsiktig, le vennlig, for det skal bli så mye ulykke av det, hvis de tynne silkeskoene deres tråkker på følsomme hjerter i stedet for på harde planker, og den muntre, sølvklingende latteren deres kan drive en sjel til fordervelse.»

Ja nettopp! Jeg har fulgt med i debatten og vært litt overrasket over den nesten samstemte negative kritikken. Jeg åpnet faktisk tråden i kveld for å si noen ord om at jeg leser boken som eventyr – i tråd med Ellens "anvisninger":

«Ååå, - den er full av eventyr fra leirbålenes tid ;-) Eller nærmere bestemt fra kanefartens og ballenes tid, der eventyr og virkelighet glir over i hverandre :-)»

I dette perspektivet er den artig, full av humor, mystikk og herlige skikkelser. Er kommet til kapittel 10 og liker den stadig bedre.