Bokelskere.no

Vi har en gammel Lanterne-utgivelse som jeg for lengst skulle ha lest. Ditt innlegg og diskusjonen i tråden "Boktipset" ga meg et ekstra puff til å føre den opp på min leseliste. Takk skal du ha!
Og dermed oppdaget jeg at bokens side rett og slett mangler.

Riktig god helg til deg også, Rolf!

Det må være en feil på siden til Slaktehus 5 av Kurt Vonnegut. Når jeg søker opp boken og klikker på den, kommer den lett omskrevne versjonen av Obstfelders dikt Jeg ser opp. Fint om du kan se på dette, Andre. Takk!

Et meget godt poeng i denne fine artikkelen (som med fordel kunne ha vært kortet ned)! Takk for tipset, Ellen og for artikkelen, Eirik Røkkum.

Ingen kan i kan i si at du ikke går grundig til verks, Jostein!!

Det begynner nå bli noen år siden jeg så disse mumiene, men jeg minnes en større likhet. Kan de være bak presenningen? Jeg skal til Trondheim i mai. Da lover jeg forske nærmere på saken og håper at presenningen er borte.

Skal vi prøve å dra noe konkret litterært ut av dette sidesporet, må det være at den inspirerer til å lese Tove Janssons biograf :-)

Du har ingen ting å be om unnskyldning for, mariann!
Flott at du er aktiv, og at ulike synspunkter kommer opp. Etter min mening er bokelskere.no på sitt beste når ulike meninger brynes mot hverandre!

Jeg syntes diskusjonen mellom den og annelingua var interessant. Derfor kastet jeg meg på.

Før denne diskusjonen kom opp, streifet faktisk ikke tanken om målgruppe meg i det hele tatt. Jeg heller vel til å være enig med annelingua. Hva vet vi egentlig om Achebas motivasjon for å skrive denne boken?

For å prøve å sette problemstillingen på spissen; ville vi ha tenkt det samme om en europeisk/amerikansk forfatter som omhandlet et tilsvarende tema – at han/hun ville komme med et budskap til afrikanske land?
(Kommer dessverre ikke på noe egnet eksempel i farten.)

... balansen mellom å glemme og huske (det katastrofale), både individuelt og kollektivt.

En interessant, komplisert og høyst aktuell problemstilling, både for vårt lille land og verden for øvrig.

Tusen takk for tips om en for meg ukjent forfatter. Denne boken fikk jeg lyst til å lese. Vet du om den er oversatt til norsk, ev. vil bli det?

«Det er nesten utrolig hvor godt jeg føler jeg blir kjent med både klanen som helhet og enkeltmenneskene i boka.»

Enig! Dette er en styrke ved Mønsteret rakner. Enig også med Kjell i at den er «et stort litterært kunstverk». Nobelprisklasse!

Når det gjelder Mørkets hjerte, opplevde jeg boken svært ulikt ved første og annen gangs lesing. Første gang syntes jeg som deg, at den var krevende å komme gjennom. Andre gang, da jeg ikke behøvde å tenke på handlingsforløpet, grep innholdet i teksten meg så sterkt at jeg ikke klarte å legge den bort før jeg var ferdig. Rystende og gripende lesning, enda verre enn første gang jeg leste den. Det er vel unødvendig å si at jeg anbefaler deg å lese boken igjen.

Vil prøve å få lest En halv gul sol og Vanære.

Tusen hjertelig takk for ditt underfundige svar!
Jeg må likevel medgå, jeg forstår ikke svaret ditt helt. Hvem har du konferert med? Og hva kom ut av det?

Hei Marit og takk for at du gir meg anledning til å si noe om et tilbakevendende tema her på bokelskere – kan man verdsette en boks litterære kvaliteter selv om hovedpersonen, i ens egne øyne, er en drittsekk. Jeg mener absolutt ja, og viser til Dvergen av Pär Lagerkvist for å underbygge mitt synspunkt. Ondere hovedperson finnes knapt, og en gripende, ubehagelig bok som berører livets store spørsmål; hva bestemmer våre valg, hva er ondskap, mm.

Okonkwo - jeg er langt på vei enig i din beskrivelse av han, og liker han heller ikke. Du skriver «… bortforklare usympatiske trekk med kultur og tradisjon». Nei jeg vil ikke bortforklare hans usympatiske trekk, men kultur og tradisjon hjelper oss til å forstå Okonkwos karaktertrekk. Jeg har en viss sympati, medfølelse med han. Er han ikke en mann som gjør så godt han kan? Innenfor de gitte rammene. En mann med visse forsonende trekk (for eksempel at han går ut og leter etter Ezinma den spesielle natten). Jeg har ingen tro på at han er mentalt syk, slik du er inne på, Rolf.

Uten å nøle, ga jeg terningkast 6 til Mønsteret rakner (som jeg ga Dvergen). En glitrende penn, et interessant tema, og mennesker vi kommer under huden på.

Ja nettopp! Jeg ser det nå :-)

Vær klar over at alt det du legger ut her, er åpent tilgjengelig for alle, ikke bare for dem som følger deg. De som følger deg, viser en spesiell interesse for deg og hva du leser. Hvis du klikker på "Se hva som skjer", ser hva de du følger, leser. Det er det hele :-)

«Mørkets hjerte sett fra den andre sida. Lesingen gir trippelmening hvis du legger til Vanære - se på de tre mannlige heltene, hvordan de møter det totalt ukjente og må oppgi å forstå det.»

Denne interessante kommentaren til Mønsteret raknet skrev bokelsker Åse Marit Tveit for ca. fem år siden. «Mørkets hjerte sett fra den andre siden» synes jeg er en spennende tilnærming.

I Joseph Conrads Mørkets hjerte følger vi handelsmannen Kurtz på hans reise, mot slutten av 1800-tallet, oppover Kongoelven og dypt inn i Kongo. Dette er den hvite manns herjinger i Kongo.Boken var enda mer hjerteskjærende brutal ved andre gangs lesing enn ved første. (Da var spenningsmomentet «hvordan går det», borte, og brutaliteten sto naken og klar.)

I Mønsteret rakner ser vi det samme, den hvite manns brutalitet, i Nigeria, og gjennom Okonkwos og klanens øyne. Hvordan misjonærene kommer, og sakte, men sikkert, sår splid mellom klanens medlemmer og befester sin posisjon. De brutale følgene dette gradvis får for hele klanen. Som Åse Marit er inne på; vi ser det britiske Kurzt var en del av, gjennom øynene til dem som rammes.
Og begge de mannlige hovedpersonene har vansker med å forstå det som skjer.

Vanære begynte jeg på da J. M. Coetzee fikk nobelprisen, men fullførte aldri. Kanskje burde jeg det?

Endelig fikk frontsøstrene den uforbeholdne unnskyldningen de har fortjent. Så kan vi lure på hvorfor det skulle ta så mange år. En interessant sak.

For Hanna Kvanmo, og mange med henne, var det for sent. Kvanmo døde i 2005.

Feel free :-)

"Det som skjer med Ezinma" - kan det være at oraklets prestinne omgir seg med denne typen mystikk for å ivareta sin overhøyhet og makt?

Dette kapitlet (11) har jeg også lurt mye på. Hva skjedde egentlig meg jenta denne natten?

Et forsøk på å utdype mine synspunkter:

Ja, mange enkelthandlinger fremstår som uforståelig og brutale. Jeg mener disse handlingene må ses i lys av det nødvendige i å holde klanen samlet for å sikre dens overlevelse. Dermed er det nødvendig med en viss sosial kontroll over dens medlemmer. Oraklet oppfatter jeg som en ubestridt autoritet som skal sikre en slik kontroll. Å rokke ved oraklets makt, vil rokke ved den sosiale strukturen og sette hele klanen i fare.

Når det gjelder stakkars Ikemefuna, er han et offer (i bokstavelig forstand) for en alvorlig synd hans landsby har begått mot «vår», Umuofia (kapittel 2). Igjen en form for justis og kontroll i et samfunn som ikke har andre rettsinstitusjoner.

Det denne typen sosiale mekanismer Achebe avdekker for oss, og som gjør det mulig å forstå disse, sett med våre øyne, uforståelige handlingene.

Noe av det jeg liker svært godt med Mønsteret rakner, er hvordan Achebe fremstiller klanfolkets vaner, skikker og ritualer slik at vi oppfatter dem som naturlige og «riktige». Det er lett å legge vår vestlige og moderne målestokk til grunn for hva som er rett og galt i møtet med en så fremmedartet kultur. Men Achebe formidler sitt stoff på imponerende vis; vi forstår hvorfor klanens folk tenker og handler som de gjør, ut fra deres egen tilværelse og livsanskuelse.

Achebe hverken «glorifiserer fortiden» (Gordimers spørsmål i det innledende essayet) eller fordømmer den. Tvert imot gir han oss et bilde av at det var sånn verden fortonet seg for det folket han skriver om.

Mesterlig, etter min mening.

Advarsel! Vent med det innledende essayet til du har lest boken :-)
Se diskusjonstråden om boken for synspunkter på essayet.