Bokelskere.no

Stiller du egentlig to spørsmål her; den boken som gjorde størst inntrykk på deg, er ikke nødvendigvis den beste boken du har lest.

Kister av sink av nobelprisvinner Svetlana Aleksijevitsj er én bok som gjorde et sterkt inntrykk på meg i år. Aleksijevitsj lar soldater som har deltatt i Sovjetsamveldets invasjon i Afghanistan, 1979-89, og deres mødre, komme til ordet. Vond, rystende og lærerik lesing – og dessverre i høyeste grad dagsaktuell.

Den siste viking av Johan Bojer kommer høyt på listen over både størst inntrykk og beste bok. Skal ikke se bort fra at det henger sammen med min egen reise langs norskekysten på forsommeren, inkludert Trollfjorden. En velskrevet og billedskapende klassiker til innsikt i og forståelse for kystbefolkningens liv på slutten av 1800-tallet.

Det vokser et tre i Brooklyn av Betty Smith gikk rett til hjertet på meg!

Og endelig fikk jeg lest Virginia Wools Til fyret i Merete Alfsens oversettelse. En leseopplevelse som sitter, og da må den vel komme inn under bøker som har gjort inntrykk. En spesiell og meget god bok.

Jonas Lie var et trivelig bekjentskap! (Jeg må da ha lest noe av ham på skolen, men kan ikke huske det.)

Familien på Giljes gjøren og laden er beskrevet så man virkelig ser det hele for seg, hører, lukter og smaker! Og så mange herlige gammelmodige uttrykk. Ett eksempel: «Det er ikke godt at være ung og have meget Liv i sig, som kan lide! Jeg siger Dig, at det er som med Tænderne; det er ikke Fred, før man har dem alle i Bordskuffen.»

Spesielt er jeg imponert over Lies kunnskaper om og evne til å skildre kvinnenes arbeid. Og selvfølgelig også hans evne til å forstå og formidle kvinnens stilling på midten av 1800-tallet.

Hjertens takk for et godt tips!

PS: Gogols Julenatt og andre fortellinger er lagt til ønskelisten. Enda et spennende tips!

Inspirert av dere sveipet jeg innom biblioteket og plukket med meg Familien på Gilje. I håp om at den kan bringe julero i et lettere forkavet hode :-)

Så inspirerende passasjer du har gitt smakebiter på, Ingunn!

Riktig god jul til deg også!

Godt! Da kan vi enes om at du har din virkelighetsoppfatning, og jeg har min.

Jeg kan ikke gå inn i alle sidene ved denne debatten, men oppfatter at du stiller meg to konkrete spørsmål.

For det første, om sitatet som utløste debatten, uttrykker en vitenskapelig sannhet. Til det er å si at sitatet uttrykker det som er (og har vært i flere tiår) en anerkjent og utbredt kunnskap innen medisinsk forskning og vitenskap. Det er også slik jeg oppfatter det.

For det andre om jeg mener at det er opplest og vedtatt en gang for alle at materien er det eneste som finnes, om det er vitenskapelig bevist at dette er tilfellet. Jeg regner meg som materialist og tror at det meste av det vi oppfatter som åndelig eller overnaturlig har en naturlig forklaring. Det er, som du er inne på, mange sammenhenger her vi enda ikke har innsikt i.

Nå vet vi jo at vi stadig utvikler vår kunnskap; det som var vitenskap i går, er ikke nødvendigvis det i morgen. Det er derfor selvfølgelig vanskelig/umulig å si at noe er vitenskapelig bevist en gang for alle.

Jeg ser at dette blir et litt enkelt svar, beklager det, men det slik det må bli nå.

Jeg skal ikke blande meg mye inn i denne omfattende debatten, vil bare knytte en kommentar til følgende, Simone.

“I følge sitatet bygger jo altså en personlighet BARE på arv og miljø og IKKE noe annet, så da burde jo tvillingpar som har vokst opp sammen alltid ha en tilnærmet identisk personlighet. Siden både DNA'et deres og miljøet jo er tilnærmet identiskt.”

Ingen, selv ikke tvillinger, har vokst opp i et identisk miljø. Forskjellene begynner allerede i morens mage. En tvilling kan ligge slik at den får mer næring enn den andre. En kan ligge slik at den klemmer mot den andre. En må nødvendigvis fødes først, og dermed ta den hardeste støyten, mens fødselskanalen er åpen for nummer to. Dette høres kanskje bagatellmessig ut, men allerede ved fødselen kan det være forskjeller i hvor sårbare eller robuste eneggete tvillinger er.

Tvillingene vil derfor ikke reagere nøyaktig likt på ytre stimuli (miljøet). De vil heller aldri få nøyaktig de samme miljøpåvirkningene. Selv om foreldrene tilstreber å behandle barna likt, vil det alltid være forskjeller i måten de omgås dem på. Og videre, blant andre barn og voksne, vil barna bli møtt på ulike måter og høste ulike erfaringer.

Vi er alle et produkt av arv og miljø i den forstand at de ytre påvirkningene (miljøet) virker gjennom våre indre forutsetninger (arvestoffet/DNA'et). Vi vil derfor alle utvikle vår egen, og spesielle, personlighet, uten at det er noen uforklarlig eller overnaturlig komponent inne i bildet. Det gjelder også eneggete tvillinger, selv om de for omverdenen synes aldri så like!

Hjertelig velkommen!
Så trivelig med mange - nye og gamle - deltakere.

Mitt forslag er Kongens fall av Johannes V. Jensen, en historisk roman utgitt i tre deler fra 1899 til 1902.

Boken har fått veldig gode omtaler her hos oss, er kåret til Århundrets roman i Danmark og er tatt opp i Den danske kulturkanonen. Johannes Jensen fikk Nobels litteraturpris i 1944.

Da får jeg bare følge godt med og se hva jeg får til! Du skal vite at det ikke er lysten det står på.

Bare Bestialitets historie (Bjørneboe) leser jeg ikke en gang til, selv ikke ett bind. Sist gjorde det fysisk vondt. Ikke bare følelsesmessig.

Dette høres midt i blinken for meg! Mye her jeg kunne tenke meg å lese/gjenlese sammen med andre. Men, dessverre må jeg si (selv om jeg egentlig liker det), er jeg inne i en svært travel periode som kommer til å vare utover våren og forsommeren. Jeg har allerede signalisert min interesse for Peer Gynt og vil prøve å henge med (prioritert lesestoff!).

Så var det Kristin Lavransdatter da. Den leste jeg for første gang som 20-åring, som andre gang som 40-åring, og det med et helt annet utbytte. Interessant hvordan identifiseringen og perspektivene endret seg med årene. Et kvalitetsstempel, spør du meg. Nå er det for lengst tid for en tredjegangs lesing. Spendt på hvordan jeg vil oppleve den som 60 + …
Hva synes du om å ta den utpå høsten en gang?

PS: Jeg ser at du bare har satt opp Kransen. Når jeg først går i gang, skal jeg lese alle tre bøkene.

Spennende initiativ, Kjell!

Kjell K har invitert til felleslesing av Peer Gynt og Markens grøde over nyttår. Kanskje det kan være noe for deg. Slike lesesirkler og felleslesinger er det bare å hive seg på, om du ønsker!

Alle gode ønsker, gretemor. Ta den tiden du trenger.

Jeg har ikke kapasitet til å være så aktiv for tiden, men følger med fra sidelinjen. Dine gode innlegg og ledelsen av lesesirkelen er en berikelse for oss bokelskere. Ser frem til du er tilbake :-)

Dvergen, som Bjørg anbefaler, kan jeg virkelig skrive under på. Noe av det beste jeg har lest. Nå fører jeg Barabbas og Bøddelen opp på leselisten. Takk for tips både til deg og Bjørg.

Ifølge Pereira ga meg heller assosiasjoner til Dürrenmatts Uhellet, enda så forskjellige de er. Det er noe uhellsvangert over begge historiene, noe vi ikke riktig vet hva er har skjedd/vil skje. En undertone av noe gruvekkende.

I og med at forfatteren hele tiden referer til hva Pereira har sagt, «det og det skjedde, ifølge Pereira», får vi en indikasjon på at historien ikke er slutt når sist blad er vendt. Måten dette er skrevet på gir, i hvert fall meg, inntrykk av en forsvarstale.

Selv er jeg i gang med Den gode jord av Pearl S. Buck. Virker lovende.

Ja absolutt, en fantastisk musikk som vil leve videre og videre.

Også jeg var så heldig å oppleve Cohen for et par år siden, da i Oslo Spectrum. Så rørende da han takket og, om ikke direkte, tok avskjed med sitt norske publikum. Jeg var ikke den eneste i salen som følte at Cohen selv visste at dette var hans siste besøk i Norge.

Til Leonard Cohens minne hever jeg denne tråden.
Tusen takk, Cohen.

Hjertens takk! Det kan jeg trenge, ha, ha.

I denne tråden om Folkeskribenten Muus og hans forleggere dukker Muus’ oldebarn opp, som bokelsker altså. Han hevder at Muus har opptil åtti romaner på samvittigheten, under ulike pseudonymer.
Jeg har hatt boken på ønskelisten en god stund. Kanskje tiden er inne for å legge seg på jakt etter den.

Ellers begynte jeg denne helgen på min første bok av Jon Fosse, Naustet som jeg hadde stående. Etter anbefaling av Strindin. Litt tidlig å ha noen oppfatning om den enda.

Rudolf Muus??

Denne boken gikk rett til hjertet på meg. Skrevet med en sånn varme og kjærlighet og en stillferdig humor. Så skarpe personskildringer, mennesker med styrke og svakheter, gode og dårlige sider; med andre ord, levende og troverdige mennesker til å bli glad i. Skildret i et miljø du nærmest kjenner på kroppen. Etter litt ettertanke – det kan ikke bli annet enn terningkast 6.