Jeg tror at det er slik du skriver - både boken og hovedpersonens seiersfølelse har dobbelt betydning. Det er vel noe av dette som kjennetegner stor litteratur. Jeg er også enig med deg i at Tysktime er en sviende systemkritikk.
At forfatteren og hovedpersonen har samme navn, han jeg faktisk ikke tenkt på. Neppe tilfeldig!
Ja, Saramago er krevende - og givende. Og ikke nobelprisvinner for ingenting! Artig at du får taket på han og finner glede i lesingen. Flott innsats!
I "En beretning om klarsyn" refereres det stadig til en epidemi med blindhet som rammet landet noen år tidligere. Mulig disse to bøkene henger sammen på et vis (og at jeg har begynt i gal rekkefølge). Jeg kjenner ikke Saramago og hans forfatterskap så godt. Disse bøkene kan likevel fint leses hver for seg. Ser at "En beretning om blindhet" kom først.
Ja, jeg er enig med deg i at denne teksten kanskje kunne ha vært omformulert, uten at jeg i farten kan si hvordan. Har nevnt det i et innlegg i denne tråden - André har du synspunkter på dette!
Det henger kanskje sammen med at vi stadig blir flere bokelskere - noe som jo er supert!
Jeg har gjort den samme "feilen" selv; det tar litt tid å komme inn i systemet. Nettopp derfor kunne det han gjort seg med en ørliten veiviser.
Hei Daffy og takk for ditt generøse tilbud!
Jeg tar gjerne en tur til Ullern :-)
De bøkene jeg først og fremst ønsker meg, står under "Skal lese" og "Ønsker meg". Kan jeg be deg ta en titt - har du noen av disse å avse?
Hei kaos og Reidun, dere gir meg lyst til å gi boken en sjanse til! Noe med tittelen fanget meg, før jeg visste noe om forfatteren. Men tid og konsentrasjon krever hun av sine lesere.
Jeg kjenner meg i hvert fall igjen i det du skriver, Karin. Synes det blir litt fåfengt å kommentere en bok når det står litt her og litt der...
Kunne det ha stått en kommentar om dette der boken omtales? Ikke bare "Start en diskusjon om denne boken". Forstår du hva jeg mener André (IT-avdelingen)?
Beklager å si det - "Ørkenen Sur" var en stor skuffelse for meg. Jeg er absolutt interessert i temaet, men språket er så klønete og elendig at jeg endte opp med å avbryte boken. Synd at forfatterne har greid å ødelegge et så interessant materiale.
Jeg har lagt merke til at mange bokelskere åpner en ny diskusjon/tråd om bøker som allerede er omtalt flere ganger. De fleste får null svar, noen to - tre, (noen ytterst få mange).
Når du får lyst til å starte en diskusjon/tråd om en bok, forslår jeg derfor at du:
- klikker på bokomslaget
- ser hvor mange ganger boken allerede er omtalt
- finner en diskusjon/tråd som du kan henge deg på
Diskusjonene blir straks mye mer interessante om vi samler flest mulig synspunkter i én tråd, enn om vi sprer dem utover i mange, tynne tråder.
Det er ikke så vanskelig :-)
Saramago er ikke snill mot sine lesere. Men gir du han din tid og tålmodighet, har du igjen for det!
Av de jeg har lest, anbefaler jeg i denne rekkefølgen:
- Beleiringen av Lisboa
- En beretning om klarsyn
- Den andre mannen
- Hulen
Saramago gir noe ekstra, vanskelig å formulere eksakt hva. Jeg finner visdom, alvor og humor i bøkene hans. Burde antakelig ha kjent bedre til Portugals historie for å få full uttelling.
Nå fører jeg opp "En beretning om blindhet" (selv om jeg ikke helt forstår din omtale, Kjell).
Takk skal du ha! Da beholder jeg boken på ønskelisten.
Med et lite dikt, skrevet av Helge Rode i 1896, ønsker jeg alle bokelskere en gledelig jul!
Der er ingenting i verden så stille som sne,
når den sagte gennem luften daler,
dæmper dine skridt,
tysser, tysser blidt på de stemmer,
som for højlydt taler.
Der er ingenting i verden af en renhed som sne,
svanedun fra himlens hvide vinger.
På din hånd et fnug
er som tåredug.
Hvide tanker tyst i dans sig svinger.
Der er ingenting i verden, der kan mildne som sne.
Tys, du lytter, til det tavse klinger.
O, så fin en klang,
sølverklokkesang
inderst inde i dit hjerte ringer.
Trivelig forslag!
Tusen takk - nå ble jeg glad!
Jeg ønsker meg Thomas Bernards "Mine priser", som lenge har stått på min ønskeliste.
Jeg kjenner ikke Bernards forfatterskap, men har fått boken anbefalt av en bokhandlerske som jeg har stor tillit til, og som har åpnet flere "bokdører" for meg. Jeg oppfatter at Bernhard har fått en rekke litterære priser, uten egentlig å ønske det, og skriver med en viss ironi/uærbødighet om disse prisene (kanskje er jeg på på jordet... det er lenge siden jeg fikk anbefalingen).
Nå gleder jeg meg til å ta fatt og se hva "Mine priser" faktisk bringer!
Så artig at det er så mange Wodekouse-fan her!
Tidligere i livet følte jeg meg nærmest litt sær som leste disse bøkene, som jeg fant i bokhyllene hjemme.
Det har du helt sikkert rett i! Jeg er litt "lat" når det gjelder å lese på fremmede språk. Ute av trening, så det koster meg litt :-)
Jeg innrømmer at jeg vet lite om personen Wodehouse.
Jeg foretrekker ofte å ikke vite så mye om forfattere. I en del tilfeller opplevere jeg da at denne personen blir stående mellom meg og teksten, om du skjønner. Det avhenger selvfølgelig mye av hva slags informasjon det er snakk om, og hva slags bok.
Ble likevel litt nysgjerrig på Wodehouse og hans forhold til fascismen ...
"The Girl om the Boat" har jeg ikke lest. Skal prøve å få tak i den.
Enten så elsker du Wodehouse - eller så skjønner du ikke poenget!
P.G. Wodehouse var en britisk aristokrat og forfatter som på en spissfindig, elegant og suptil måte hang ut "sine egne".
Tilsynelatende banalt - ypperlig satire!
Sammenfall av forberedelse og mulighet – det er visst det som kalles flaks.
Jeg har ikke notert hvor det er fra, men dette er en annen definisjon.
Hvis jeg har forstått innlegget ditt riktig, er jeg uenig. Espedals "Gå - osv" (som er den eneste jeg har lest) preges nettopp av at den IKKE er godt gjennomarbeidet. Som en annen bokelsker sier i en annen tråd: I denne boken gås og drikkes det mye, men hovedpersonen fremstår som en underlig blanding av snobbete og enkel.
Espedal har en god idé, som han etter min mening kunne ha fått så mer mer ut av ved å jobbe mer - både med teamaet og språket.