Bokelskere.no

Trøst, trøst :-)

Hvis du klikker på "bokelskere, finn og følg" i øverste linje, og deretter på "oversikt", kan du sortere oss etter alder. Velger du "de yngste først" får du ganske snart opp bokelskere som er i samme alder som din datter. Gå inn på deres profiler og se hva de leser! Gode tips finner du da!

Lykke til og god bedring!

Ok.
Og nei da! Nå fikk jeg jo dette lesebrettet til jul (så du skjønner...), og det forplikter. Noe av hensikten var å unngå overvekt på flyet når jeg skal ut på tur :-)

Bortsett fra den dårlige layouten ble jeg som sagt positivt overrasket over hvor bra det var å lese på et elektronisk brett.

Takk skal du ha - det var godt å høre :-)
Det med sidetallene regnet jeg i grunnen med at er slik du sier.

bøker jeg selv har konvertert fra andre format, spesielt med link fra innholdsfortegnelse til korrekt sted i boka.
Denne setningen forstår jeg ikke, jeg er en novise på feltet. Den jeg leste, var kjøpt som ebok hos digitalbok.

Adjutanten av Jørgen Nordheim er en spesiell bok med flere perspektiver og fortellinger flettet i hverandre. Vi møter den gamle, tyske adjutanten som har søkt seg en eneboertilværelse på Hylla, et fraflyttet småbruk på en berghylle innerst i Sognefjorden. Hans kontakt med omverdenen er stort sett med verten - fruktbonden - og datteren Helga, som bor 800 meter "rett ned". Handlingen strekker seg fra 1890-tallet til 1968 og favner intet mindre enn Europas historie i denne perioden. Adjuntanten har hatt fremstående militære posisjoner, og tankene hans kverner stadig rundt problemstillingene: Hva gikk galt, og Hvilket ansvar har jeg?

Forfatteren klarer det kunststykket å la sin hovedperson se på oss, nordmennene, med utlendingens blikk. Dette er artig, tatt på kornet og forteller mye om "den norske folkesjela"! Gjennom blikket utenfra får vi øynene opp for særtrekk ved oss selv.

Gjennom sine tanker om ansvar, makt, plikt og skyld nøster den gamle mannen opp Europas historie - to verdenskriger, 1917-revolusjonen i Russland og Russlands innvasjon i Tsjekkoslovakia i 1968. Her er det ikke alltid like lett å henge med for en som ikke selv har grundige historiske kunnskaper (forfatteren er historiker). Her er mange navn og hendelser, og sprang i tid og sted. Jeg synes forfatteren gjør dette unødvendig vanskelig for sine lesere.

I det oppgjøret den gamle holder med seg selv og sitt liv, kretser han rundt store spørsmål: Hvilket individuelt ansvar har vi for de valgene vi tar? Hvor bevisste er vi våre valg, og hva påvirker dem? Hva er resultat av bevisste valg, og hva skyldes tilfeldige omstendigheter? Tolker jeg boken rett, legger den gamle adujtanten på seg et urimelig stort ansvar.

Norheim skriver godt. Han trekker frem mange interessante observasjoner og refleksjoner. En bok jeg absolutt anbefaler og svært gjerne vil høre andres synspunkter på.

Da har jeg lest min første e-bok! Adjutanten av Jørgen Norheim, utgitt av Samlaget, tilrettelagt som e-bok av BookPartnerMedia, København.
Det er nettopp denne tilretteleggingen jeg setter et spørsmålstegn ved - boken har en svært mangelfull design.

• Overskriftene er satt som brødtekst, uten blanklinje (mellomrom) før kapittelteksten begynner. Altså ingen tydelige kapitteloverskrifter.
  
• Det er flere dikt, brev o.l. i teksten, steder der det naturlig ville ha vært en blank linje (før et dikt, etter et brev o.l.). Blanklinjer finnes ikke i denne boken; all tekst kommer på løpende bånd.
  
• Ord- og linjedeling er tilfeldig. Tallet 33 770 er delt mellom 33 og 770. Et sted står et spørsmålstegn alene for seg selv på siste linje.
  
• Plutselig, midt inne i boken og rett etter en gripende kapittelavslutning, kommer definisjoner av ordet adjutant på flere språk. (Heller ikke her har de spandert en blank linje mellom kapittelets slutt og definisjonene.
  
• Sidetallene stemmer ikke. En nettbrettside tilsvarer ikke en bokside, og sidetallene står tildels oppå teksten.
  

Hva slags standard er dette? Skal ikke også en e-bok holde en designmessig kvalitet? Eller er dette spesielt slett fra Samlagets side?
Hvilke erfaringer har dere? Jeg har bladd litt i et par andre e-bøker og der var i hvert fall kapitteloverskriftene markert som det de er.
Ellers gikk det overraskende greit å lese, selv for en svoren papirtilhenger!
Men obs på tekopper, kaffekopper og vinglass - kan fort bli en dyr bok...

(Kommer tilbake med en omtale av Adjutanten, interessant lesing.)

Utstyr deg i hvert fall med et kart over det aktuelle området! Det kunne forleggeren godt ha spandert, og bokens handling ville ha vært enklere å følge. (Jeg var på reise og uten slik "luksus".) Lykke til!

Er det noen av dere som kjenner til andre, bedre bøker om maurernes tid i Spania (skjønnlitteratur, helst på norsk)?

Jeg har Spansk gullalder og arven etter jøder og muslimer av Aukrust og Skulstad "på vent". Gleder meg - den har fått svært god omtale.

Nei, dette er min første - men ikke siste - Kristian Kristiansen (se svaret til KjellG).
Han skriver fra Trondheim og Trøndelag på 1600- og 1700-tallet. Søker du han her på bokelskere, får du opp flere titler.

Ps. Jeg ble nysgjerrig på hvilket terningkast du hadde gitt Fatimas hånd - og ser at du har den på leselisten din.

her ser du hva jeg synes. Stå over.

Jeg planla en omtale av Øya under havet - og ser at din grundige omtale dekker det meste av det jeg har på hjertet :-)
Jeg er med andre ord enig i det meste av det du skriver, selv om du nok er mer kritisk til språket enn meg. Det ulykkelige landet Haitis historie er interessant lesing, en "glemt" historie. Men personene griper meg ikke; blir ikke levende. Jeg føler ikke med dem, kjenner ikke deres lidelser.

På en måte minner boken meg om Falcones Fatimas hånd. Forfatteren har tatt fatt i en avgjørende historisk epoke, beskriver de grusomste lidelser, men greier aldri helt å formidle det menneskelig aspektet. Jeg synes likevel Allende skriver bedre, mindre klisjefylt, enn Falcone. Siden jeg ga Falcone en 4-er, måtte det bli 5 på Allende. Vurderer sterkt å nedgradere begge med en terningprikk hver.

For øvrig er det en feil i baksideteksten: ".. øya som senere ble hetende Haiti". Da Columbus kom til denne øya i 1492 (og trodde han var kommet til Vest India), kalte han den La Isla Espagna (den spanske øya), senere ble den hetende Hispaniola, som forsatt er navnet. Hispaniola rommer de to landene Den dominikanske rebublikk og Haiti (Saint Domingue), som bokens handling er knyttet til. Irriterende forlagsslurv fra Gyldendal.

Dette er min første Kristian Kristiansen, og jeg har kun lest vel en tredjedel. Likevel vil jeg ikke nøle med å anbefale boken. Interessant, gripende og godt skrevet. Nok en "eldre" forfatter som fortjener å løftes frem i lyset igjen.

Ja, du har så rett! Jeg måtte lese deler av kapittel 2 en gang til. Den lekne vindens lunefulle kast blir enda mer kostelig nå når vi kjenner Pecksniff'ernes sanne natur.

Leser man Dickens fort og med fokus på ytre handling, går man glipp av mye. Som du sier, tar man seg tid til de snirklete setningene og de mange krumspringene, kommer lag på lag til syne. Dette mener jeg du har minnet oss på tidligere også - takk skal du ha, Toril!

Hmmmm. Jeg avbrøt faktisk Damekupeen....
Åpningen var lovende, den første skildringen fra togreisen og hovedpersonens beslutning. Men etter ca. 60 sider mistet jeg interessen; kjentes som dette/disse temaene har jeg da lest flere ganger før (hjelper ikke at handlingen er lagt til India). Jeg betviler ikke at boken er varm ("en varm bok" som det sto på det danske omslaget) og betagende. Men jeg falt altså av.

Interessant å se de gode omtalene her (jeg avbrøt ikke bare, men lot boken bli liggende og har den ikke lenger.)

Dichens gjør i Martin Chuzzlewit flittig bruk av det som kalles besjeling - tillegger gjenstander og naturen menneskelige egenskaper. Et litterært grep han bruker for å skape stemninger og bygge opp under personenes følelser. Uten å røpe for mye av handlingen (håper jeg) vil jeg nevne noen eksempler som jeg falt for.

Ett er da den beskjedne Tom Pinch drar ut i verden, han kan ikke la være å tenke på at han er sin egen herre og kan legge planer for seg selv. Han tar nattdiligensen til London.
"Dette var ikke en av disse bondediligensene som rusler av sted så smått og så pent, men en flott, lettsidig London-diligense som var oppe hele natten og lå og hvilte hele dagen og levde et liv i sus og dus. Den ramlet av sted bortover de beste gatene, trosset katedralen, svingte frekt om de farligte hjørnene, trengte seg inn overalt mellom andre vogner, tvang alle andre til siden og kjørte opp på den åpne landeveien mens en livlig utfordring klang fra valthornet som en siste avskjedshilsen."
Er det ikke som vi kjenner Toms iver og spenning!

Eller når den gode Madam Lupin på vertshuset Den Blå Draken sitter vemodig, tankefull og alene, med haken i hånden og kikker ut gjennom det lave vinduet ut mot gården, rister sørgmodig på hodet: "akkameg, akkameg" og
"Utsikten fra de blyinnfattede rutene var mørk og dyster over vide åkrer, beitemarker, grønne bakker og et mykt bølgende landskap (...) Regnet pisket mot rutene og slo av de tynne grenene på villvin og sjasminer og trampet på dem i uhemmet raseri. Og når lynenen blinket, kunne hun se det tårevåte løvet som krøp gysende sammen inne ved vinduet og banket på som om det ville tigge om husly mot den uhyggelige natten."

Eller når John Westlock tilfeldig passer opp den eiegode og sjenerte Ruth, "henrivende å se på".
"Å dumme bankende, engstlige lille hjerte, hvorfor løp hun sin vei? Muntert plasket fontenen og muntert funklet krusningene på den solbelyste overflaten. John Westlock skyldte seg etter henne. Vannet hvisket og falt så mykt, så mykt. Krusningene blunket skøyeraktig da han fulgte etter henne."

Forbildelig!

Akkurat! Din liste over Riverton-bibliotektet er en liste jeg gjerne skulle ha sett naermere paa, men hvordan finner jeg den....

Hvilke lister vi er interessert i, vil vel variere. Nettopp derfor onsker jeg meg - veldig - en funksjon som gir muligheter til aa finne frem i listene slik at vi kan ha nytte av dem, finne frem til vaare favoritter (som vi kan finne favorittsitater). Mye god litteraturkunnskap finnes i listene.

Tusen takk for ditt trøstende ord, søte deg:-) I dette tilfellet viste det seg at boken tilhører sønnen - og jeg mistenker at han også har noe på samvittigheten... (i hvert fall savner jeg bøker jeg vet han har lest....)

Ja, så var det Irving da.... jeg er i en helt annen verden for tiden og dermed lite kompetent til å uttale meg i dette skjellsettende spørsmålet:-)

Det var meg som stilte spørsmålet, og må bare skyte inn fra sidelinjen at nettopp dette er hva jeg elsker med bokelskere - et enkelt spørsmål kan utløse et sånt engasjement!
Jeg lover tenke over innvendingen din, MiaMaria og komme tilbake til saken når jeg er hjemme fra ferie.