Bokelskere.no

Jeg tar opp tråden fra bind 1 i Nattens brød - hvem er den gåtefulle og allesteds nærværende kølfogden Hedstrøm.

Kølfogden er Kammertjenerens mann. Han har overoppsynet med kulbrennerne og kullminene og er øverste ansvarlig for vedhogsten og brenningen av trekull; essensielt i smelteprosessen og utvinningen av kobber. Kølfogden Hedstrøm er altså en viktig mann for Kammertjeneren og Kongen.

Falkberget tillegger Hedstrøm to fundamentalt ulike roller. Hedstrøm rir Helhesten, en vette i hesteskikkelse med tre bein (ev. en fjerde menneskefot), som varsler pest og død. Og – han blir omtalt som en utsending fra Gud som holder sin hånd over An-Magritt.

I Plogjernet er Hedstrøm fortsatt omgitt av mystikk, men får vi en dypere forståelse for hvem han er. ”Hedstrøm var ingen dag en og samme kanalje. (…) Han skiftet ustanselig sjel.” (s 43, Verker, Aschehoug 1963). Og videre ”Hedstrøm ble – tross sine hundre år – aldri noe annet enn et menneske.” (s 45).

Falkberget skriver videre: ”Helt fri for overtro var nå heller ikke kølbrennerne (…) Alle uforklarlige vesener i ødet og villmarken spøkte i deres sinn som titaner fra en lengst glemt fortid.” Så oppdager de Hedstrøms hest, alene gressende i skogen. ”Og så lo kølbrennerne – for øket til Hedstrøm hadde virkelig bare fire hesteføtter. (…) At kølfogdens radmagre øk gikk som andre hester på fire jernskodde høver gjorde kølbennerne mer kjepphøye.” (s 83)

Hedstrøm kan tolkes på flere måter. Jeg velger å se han som et menneske som fatter godhet for jenta fra Kiempeplassen, hjelper og beskytter henne – og samtidig som en bærer av folkes overtroiske oppfatninger. Som jeg har vært inne før, lever overtroen i beste velgående på denne tiden. Slike forestillinger kan ses på forsøk på å bringe kontroll inn i en uforutsigbar tilværelse.

Når nettopp Hedstrøm blir utpekt til en bærer slike forestillinger, kan det henge sammen med at han er en aparte figur, en som skiller seg ut, ” Han liknet et eldgammelt og halvglemt sagn”. Han følger sine egne veier og folk vet ikke hvor de har han.

”Så red Hedstrøm. Øket sopte marken med mulen og slepte venstre framfoten --- menneskefoten som spøkte i alle meningsløse regler.
Alltid er sinnet på vill flukt til en eller annen uvirkelig verden.” (s 86)

Jeg har såvidt hatt det samme problemet, men plutselig løste det seg - uten at jeg vet hvorfor. Vær obs på at du får opp hånden pluss den rette streken under lenken, før du trykker Enter (men dette vet du sikkert).

Lykke til!
Mange bra innlegg som er skjult på denne måten.

Jeg er imponert over hvor mye du har fått med deg, Bjørg! Artig og interessant å komme dypere inn i materien. Tusen takk!

Kølgfogden Hedstrøm har fasinert meg fra første gang han entret scenen. Det er, som du er inne på, noe underfundig over mannen. Vi er aldri i tvil om at Falkberget vil noe spesielt med han. Men hva, det har jeg ennå ikke fått helt taket på. Takk til deg, Bjørg og andre for viktige spor.

Nå er jeg bortreist og har bare med meg bind 2. Når jeg kommer hjem, skal jeg gå tilbake til bind 1 med kølfogden for øyet. Kanskje jeg da kan si noe om det du spør om, Ellen.

Har noen av dere andre synspunkter på kølfogden Hedstrøm og hans rolle?

Takk for innspillet, Bjørg! Jeg har også fundert over dette og her er noen løse tanker fra meg.

Loddsnoren er et hjelpemiddel, et måleredskap. Blyloddet sørger for at snoren alltid henger rett ned; murer du etter den, blir muren rett. I overført betydning vil vel det å stå ”i loddsnorens tegn” bety og stå oppreist og inne for det du mener er riktig. Å ha en tyngde og rettesnor i livet. Slik An-Magritt utvikler seg til en rakrygget og rettskaffen kvinne i et miljø med mye kiving, bakvaskelser og sneversyn.

Om Kristofer Leirdals An-Magritt-skulptur skriver Store norske leksikon:
”Det tunge, horisontale i Hovi-stuten kontrasteres mot An-Magritts ranke skikkelse som et bilde på de åndelige krefter i hverdagsslitet. Billedhuggeren har hatt Falkberget-sitatet “Det oppreiste sinn står i loddesnorens tegn” som ledetråd for dette hovedverket.”

Falkberget-Ringen og Åse Berg (som har skrevet sitatboken I loddesnorens tegn) knytter bokens avslutning også til okkupasjonen av Norge i 1940:
”Da Johan Falkberget avsluttet An-Magritt i det okkuperte Norge høsten 1940, brukte han lang tid på å finne riktig slutt. Det ble
– – – Det oppreiste sinn står i loddsnorens tegn.”

Vil gjerne høre flere synspunkter!

Dette innsiktsfulle sitatet, og to av de andre du nevner, har jeg også notert meg. Det er så mange gode formuleringer, så mye livsvisdom i Nattens brød. Det er så jeg får lyst tilå lage mine egen sitatsamling på grunnlag av det vi sammen samler.

Åse Berg har gitt ut en bok med Falkbergetsitater, I loddesnorens tegn. En dag skal jeg gjøre en sammenlikning mellom de hun har, og de vi bokelskere har skrevet. Skal bli spennende å se hvordan dette faller ut.

Oi det var stor forskjell på de to datoene, gretemor.

Og jeg har funnet en unøyaktighet. Grue forklarer undiner med jordeånder, tusser, overnaturlige vesener. En undine er en vannånd, en kvinneskikkelse som finnes i bekker, tjern, myrer og innsjøer. Hun synger med en vakker stemme, som kan forveksles med bekkens eller vannets sang.

I gamle dager brukte sykepleierskene en undine, en kolbe med svanehals, når de skulle skylle en pasients øyne.

Kanskje vi årvåkne bokelskere må samle det vi vet, og sende en henvendelse til Falkberget-Ringen og Eiliv Grue :-)

Ja, jeg forsto at det var mentaliteten du var ute etter. Jeg ser at jeg har uttrykket meg unøyaktig, slik at svaret kan oppfattes på siden av det du etterlyser.

Jeg prøver på nytt:
For noen hundre år siden levde nordmenn under totalt andre vilkår enn vi gjør i dag. Når de daglig måtte kjempe mot fattigdom, hungersnød og sultedød, syns jeg det blir vanskelig å snakke om at de nedprioriterer ikke-materielle verdier på bekostning av materielle. Det jeg vil frem, til er at holdningene våre må ses i lys av de samfunnsmessige og historiske betingelsene vi lever under.

Her er tråden for innlegg om Plogjernet, andre bind i Johan Falkbergets verk Nattens brød. Vi følger An-Magritts liv og utvikling videre. Alle synspunkter og kommentarer er velkomne!

Hvis du har behov for å sjekke hva enkelte ord betyr, finner du Eiliv Grues ordliste her.

Jeg benytter anledningen til å gjenta leseplanen:
An-Magritt - november 2012
Plogjernet - desember 2012
Johannes - januar 2013
Kjærlighets veier - februar 2013

Det er fortatt mulig å henge seg på :-)

Sitater fra Plogjernet finner du her

God lesing alle sammen!

Jeg har hverken sagt at det er meningsløst å bekjenne seg til en religion, eller å diskutere religion. Det jeg har sagt, er at selve kjernen i kristendommen er troen på Gud og Jesus Kristus. Å føre "bevis" for Guds eksistens er irrelevant (eller meningsløst). Den kristne Gud krever ikke "bevis", det holder å tro.

"Hver den som tror på meg skal ikke fortapes, men ha evig liv."

Nå er dette en nettside for bøker, jeg er derfor enig med den som skrev at Bibelen bør være relevant. Da finner dere blant annet skriftordet over.

Falkeberget står på småkårsfolkets side, la det ikke herske tvil om det! Jeg vil likevel spørre, skaper forfatteren inntrykk av bøndene som griske mennesker som forsømmer gård og grunn for drømmen om raske penger i gruveindustrien? Om grådighet som tar overhånd? I så fall bør bildet problematiseres og modereres. Det harmonerer dessuten dårlig med mitt inntrykk fra Christianus sextus.

Kongen ga det mektige ”Røros Kopperverk” enerett på naturressurser, mineraler, skog og vassdrag, innenfor et stort område (kalt Circumferensen). Bøndene ble pålagt pliktarbeid for kopperverket. De hadde plikt til å selge produkter og varer til Verket, til å utføre transportarbeid og å drive ved- og kullproduksjon for Verket. Bøndenes tid og krefter strakk ikke til når det gjaldt arbeid på egne gårdsbruk.

Ingen ville kaste bort tiden på noe så dumt og ulønnsomt som å svinge en ljå,
En urgammel drøm fødtes på nytt: drømmen om velstand!

Jeg leser dette som et uttrykk for hvor hardt livet som fjellbonde var. Små gårder, karrig jord og kort vekstsesong. Og alt slitet til tross, fattigdom og hungersnød var hverdagen. Nå ga gruveindustrien håp om et bedre liv, om brød og velstand. Men heller ikke ”den nye tid” innfrir forventningene. Det er i dette perspektivet må vi se bøndenes og arbeidernes desperate rop om penninger, penninger. Hvordan de suggererer hverandre, pisker opp stemninger og tviholder på drømmen. Ingen (An-Magritt er unntaket, den ene som får det til) tør slippe drømmen om et bedre liv, hva har de da igjen.

Jeg vil derfor ikke overføre situasjonen i Rørostraktene på 16-1700-tallet med dagen overskudds- og forbrukersamfunn.

Derimot har jeg tenkt på en annen parallell. Gruveeventyret skaffet vekst og rikdom til landet. Men på bekostning av naturen, miljøet og andre næringer. Eksempler er jordbruket og skogbruket. Rørosvidda ble snauhugd for å dekke smeltehyttenes behov for ved og kull.

Med våre dagers oljeeventyr skjer mye av det samme. Oljen gir enorme inntekter, men naturressursene utnyttes i forrykende fart og natur og klima blir skadelidende. Oljeindustrien sluker arbeidskraft og kompetanse, mens andre næringer legges ned. Både i gruvedriftens dager og i oljealderen blir penger og menneskelige ressurser kanalisert til de nye næringene – så lenge de varer.

Dette er en kommentar også til første avsnitt i ditt utfyllende og treffende innlegg, Bjørg, og flere. Jeg vil gjerne høre andres synspunkter på mine tanker.

Både i An-Magritt og Christianus sextus refererer Falkberget til tre sammenhengende vintre, tre år da snøen ikke tinte og isen ikke gikk. Dette harmonerer med beskrivelsen av "Den lille istid". Ikke bare var vintrene beinkalde, men også forsommerene og sommerene.

Tusen takk for fyldige og interessante innlegg. Dere beriker min lesing!

Denne hendelsen i Trondheim i 1666, finner jeg det besynderlig at Falkberget ikke har nevnt om det ikke har gått meg fullstendig hus forbi.

Dette tror jeg at jeg kan oppklare, gretemor. Det er ikke "våre" gruvearbeidere som drar til Trondhjem i 1666, men arbeidere fra Røros. Falkbergets modell for Cornelia smeltehytte er Tamlaget smeltehytte i Gauldalen (i Ålen) noen mil nord for Røros.

Det ble etter hvert funnet kobber og bygd gruver og smeltehytter utover et stort område rundt Røros. Alle lå under det mektige Røros kopperverk. Hele området som gruvedriften omfattet, er i dag vernet som et verdensarvsted av UNESCO. Mer informasjon her. Hvis du trykker på lenken om avskoging, vil du finne "vår" smeltehytte i Ålen.

Innlegget er ikke ironisk ment.
Jeg skal ikke begi meg ut i noen teologisk diskusjon, men ifølge min barnelærdom er kjernen i den kristne tro nettopp det å tro på gud. Troen er veien til frelse.
Selvfølgelig kan man diskutere om gud finnes eller ikke, men å prøve å føre "bevis" for guds eksistens er meningsløst, jf. det jeg har sagt om troens betydning i kristendommen.

Så hyggelige, annelingua! Spennende opplegg - mange gode, informative og tankevekkende innlegg i disse trådene. Tilfører absolutt lesingen nye dimensjoner.
Håper du vil like bøkene :-)