Bokelskere.no

Gratulerer med dagen, Oddmund!
Sjøwall og Wahlöö - de står på hytta, om jeg skulle slippe opp for lesestoff :-)

Ja, så var det trådens intensjon da - jeg holder fortsatt på med Falkbergets Nattens brød - gråter og ler, lærer og tenker...

Er jeg for slepphendt med 6-erne…

Jeg leser så mange gripende gode bøker. I år står følgende på topplass (i tilfeldig rekkefølge):

• De elendige av Victor Hugo (1802-85), Frankrike
• Domby & sønn av Charles Dickens (1812-70), England
• Kilden av vår egen Gabriel Scott (1874-1958), Sørlandets dikter, sammen med Vilhelm Krag, om den gode ensomheten
• Dvergen av Pär Lagerkvist (1891-1974), svensk nobelprisvinner, rystende om grusomhetens vesen
• En flåte av stein av José Saramago (1922-2010), portugisisk nobelprisvinner, humoristisk samfunnskritikk
• En beretning om klarsyn, også Saramago, i sommer gikk jeg i hans fotspor i Lisboa
• Balladen om den bedrøvelige kafé av Carson McCullers (1917-67), USA, sydstatene (et nytt bekjentskap for meg), om den ensomme kjærligheten
• Farlig midtsommer av Tove Jansson (1914-2001), Finnland, såkalt barnebok som taler til alle aldergrupper, humor og livsvisdom
• Nattens brød, fire bind om An-Magritt av Johan Falkberget (1897-1967)

Et tankekors - som det fremgår av oversikten, er de fleste eldre forfattere. José Saramago og Tove Jansson som de yngste. To nobelprisvinnere (det burde ha vært i hvert fall to til). Og – dessverre – bare to kvinner.

Å velge ut én blant disse, synes nærmest umulig. Siden jeg akkurat nå leser Nattens brød, er det dette verket som fyller meg mest for øyeblikket.

Det er kanskje som "å banne i kjerka", men blomsterbutikkene gjør akkurat dette....
Lykke til :-))

Her har jeg tabbet meg ut :-)
Johan Falkberget giftet seg i Ilen kirke, der statuen av An-Magritt og Hovistuten står. Men på An-Magritts tid, var den ingen kirke her. Den ble innviet i 1889.

An-Magritts kirke er Vor Frue kirke, en steinkirke fra 1400-tallet midt inne i byen. Vår Frue Kirke er en av Trondheims eldste bygninger. Den var i middelalderen viet til Jomfru Maria. Tårnet og den vestre halvdelen ble oppført på 1600- og 1700-tallet, men den østre halvdelen er identisk med middelalderens Mariakirke fra slutten av 1100-tallet.

Kirken har flere ganger vært hjemsøkt av brann, men gjenoppbygd hver gang. Til å bygge kirketårnet ble det brukt stein fra klosterkirkene på Tautra og Rein. Vår Frue park, som omkranser kirken, var kirkegård helt til 1830-årene.

På korhjørnet (mot øst) står en utvendig inskripsjon fra tiden da kirken ble oppført:
"Hin helga Maria á mik – Biorn Siguarsson gerðe mik". Det er gammelnorsk og betyr: Den hellige Maria eier meg – Bjørn Sigvardsson gjorde meg. Vår Frue kirke er en fin og spesiell kirke, som har kommet i skyggen av den mektige Nidarosdomen, like i nærheten.

I Ila, ikke langt fra An-Magritt-statuen, lå byporten inn til Trondheim. Her bukter Nidelva seg slik at det blir et smalt nes mellom Nidelva og fjorden, kalt Nidareid. Dette er den eneste atkomstveien inn til Midtbyen over land. Her lå byens festningsvoller mot vest, Skansen. Det har vært forsvarsverker her siden ca 1170, opprinnelig en treborg med palisader. I 1640-årene ble det bygd bastioner som vi ser rester av i dag. Her var byporten inn til Trondheim - fra middelalderen til 1858.
(Kilde: www.trondheim.no)

Både An-Magritt og Kristin Lavransdatter red ned Stenberget, over Nidareid og gjennom denne byporten inn til Trondhjem.

Jeg er blant dem som har fulgt denne diskusjonen fra sidelinjen uten å få helt tak i hva den egentlig dreier seg om. Skal jeg tolke ditt budskap i beste mening, Anne, er det at vi alle må respektere hverandre for den vi er. Og meg bekjent, ingen her er uenig i det.

Problemene oppstår, slik jeg ser det, når du, Anne eller andre, tillegger meningsmotstandere bestemte motiver eller psykologiske forsvarsmekanismer (følelser, redsel). Det bør ikke overraske noen at slike holdninger provoserer.

Selv blir jeg ganske så provosert over ditt svar til Strindin. Strindin snakker i et velbegrunnet innlegg om sine verdier, og hun er i sin selvfølgelige rett til å forsvare dem. Og du reduserer henne til en som blir provosert av deg - ”når selv det kan provosere” - en form for ”sykeliggjøring” av en meningsmotstander. Dette er etter min mening arrogant og direkte ufint. Mener du virkelige ”jeg er meg, du er deg – en berikelse”, så må du ta innover deg at mennesker har andre meninger enn deg selv. Og respektere dem for det. Ser du din egen dobbeltkommuniksasjon her?

Meningsutvekslinger og brytning av synspunkter er av det gode! Nettopp gjennom å utveksle synspunkter, krangle om du vil, kan vi komme videre - og i vår beskjedne målestokk, gjøre verden til et bedre sted å være.

Her finner du tråden knyttet til felleslesingen av Johannes.

Her er tråden for innlegg om Johannes, tredje bind i Falkbergets tetralogi Nattens brød. Uten å røpe for mye, An-Magritt er blitt en voksen og selvstendig kvinne, trolovet med sin Johannes. Gjennom hennes harde arbeid er Kiempeplassen blitt odelsgård. Gruveselskapet sliter økonomisk, og bønder og gruvearbeidere murrer.

Det er så mye å gripe fatt i i disse bøkene, og mange interessante temaer har allerede vært oppe. Noen stikkord for denne tråden, kan være:
- An-Magritt, hvem er hun egentlig og hva former henne
- forholdet mellom kvinner og menn, kjønnsrollene
- de mellommenneskelige forholdene i bygda
- utviklingen i Danmark/Norge, gir bøkene et realistisk bilde av 1600-tallet
- bruken av symboler
- Falkbergets humor
- bøkenes relevans i dag

Alle synspunkter og kommentarer er velkomne!

Hvis du har behov for å sjekke hva enkelte ord betyr, finner du Eiliv Grues ordliste her

Sitater fra Johannes finner du her

God lesing alle sammen!

Begynn med bok en! Noe av det flotte og interssante med Nattens brød er å følge An-Magritts og flere av de andres, ja hele gruvesamfunnets, utvikling. Det er nærmest utenkelig å hoppe inn i en av de senere bøkene.

Hjertelig velkommen skal du være, Oddmund!

Så hyggelig at du liker Falkberget!

Ja, flott med mange kommentarer. Jeg blir oppmerksom på flere ting og perspektiver jeg ellers ikke hadde fått med meg. Artig om du sier litt om hvordan du tenker omkring boken. Er det spesielle ting diskusjonene her har fått deg til å endre syn på?
Er det Hildegunn Eggen som leser lysboken din? Jeg er ikke så glad i lydbøker, men akkurat disse høres fristende ut.

Mye skjer i unge menneskers liv. Tenk i hvert fall over dette:
Vil du bo på Lillehammer hvis din sønn og samboeren en gang i fremtiden flytter derfra.

Jeg har falt litt av lasset med Dickens. Johan Falkbergets Nattens brød snek seg inn i mellom. Takket være deg, Karin, ligger Store forventninger øverst i lesebunken når jeg er ferdig med An-Magritts historie. Takk skal du ha :-)

Ja nettopp. Disse to sitatene har jeg også bitt meg merke i, men kom ikke på dem i farten. Og de gjør meg så mismodig at jeg helst vil glemme dem. Ryktet - som løper så fort og gjør så mye skade. Er det slik vi mennesker er....

Fint om du finner ut om Kiempens synder.

En av bøkene om An-Magritt..... i Falkbergets Nattens brød...
God tur og kjør pent :-)

Tusen takk for din flotte oppsummering av Plogjernet, Bjørg! Interessant og "to the point". Jeg leser den på nytt nå, godt i gang med Johannes. Oppsummeringen din hjelper meg å holde tråden - i An-Magritts utvikling, det rørende forholdet mellom Hestejelkeren og Pistolen, og hvordan gruvedriften og fjellbøndenes situasjon utvikler deg. Misnøyen med å være under Danmarks krone ser ut til å bli sterkere, eller komme sterkere til utrykk.

Du nevner misunnelse, hevn og kjærlighetsbudskapet som sentrale temaer for boken. Jeg vil også trekke frem ære. An-Magritt kjemper for å forsvare morens og bestefarens ære (som du skriver om) – og sin egen. Det at hun blir anklaget og arrestert, ligger over henne som en stor skam, selv om hun er uskyldig. Å forvare familieæren, om nødvendig med vold, går igjen i flere av Falkbergets bøker (Eli Sjursdotter, Den fjerde nattevakt, der Gunhild blir tvunget til gifte seg mot sin vilje for ikke ”skjemme ut” seg selv og familien). Falkbergets bøker bygger på en rik, muntlig fortellertradisjon og gir nok et realistisk bilde av tingenes tilstand i landet på den aktuelle tiden.

Her er enda et fellestrekk med Victor Hugos De elendige. Både Kiempen og Jean Valjean, lider over det gale de har gjort, og den straffen de har sonet. (Jean Valjean stjal et brød av nød.) I egne, og andres, øyne er dette en stor skam som forfølger dem livet ut.
Når det gjelder Kiempen, er jeg usikker på om han virkelig har stjålet, eller hvor mye som er løse rykter. Gjennom blant annet An-Magritts sak får vi et bilde av hvor lett en person kan straffes uten lov og dom. I kapitlet ”Den nye tiden” dukker stadsfysikus Didrik Eckhof opp og lager et visst oppstyr ved å kreve bevis for skyld før det dømmes – noe som er både uventet og upassende. (fra Bjørgs tekst)

Bjørg, vil du legge teksten din ut som en omtale under Plogjernet. Det hadde vært fint å ha den der :-)