Bokelskere.no

Hvor omtrent i boken er dette, så skal jeg sjekke :-)

Oi, ja flotte, og mange; hvor lenge skal du egentlig skal være borte :-)))
God ferie, Karin!

Her er tråden knyttet til felleslesingen av Kjærlighets veier.

Her er tråden for innlegg om Kjærlighets veier, fjerde og siste bind i Falkbergets tetralogi Nattens brød.

Jeg er litt usikker på hvor mange av dere som fortsatt henger med i felleslesingen. Falkberget kan synes tung, både språklig og innholdmessig (så mye sult, kulde, lidelse), jeg medgir det. Men gir du han din tid og oppmerksomhet, får du så mye tilbake! Leseplanen går ut februar, så det er fortsatt god tid :-)

Eiliv Grues ordliste finner du her

Sitater fra Kjærlighets veier finner du her

En liten oppklaring: I Johannes får vi vite at Kammertjeneren overlater Cornelia smeltehytte til sin nevø, monsieur Henning Irgens. I min utgave av Kjærlighets veier heter bergmesteren plutselig Henning Jurgens. Det må være en skrive- eller korrekturfeil. Jeg kan ikke forstå annet enn at det dreier seg om samme mann. Mot slutten av boken skryter han endatil at han er den berømte Kammertjenerens, Juchum v. Irgens’, nevø.

her er info om eierne av Røros kopperverk.

Alle synspunkter og kommentarer er velkomne!

Lykke til med innspurten alle sammen!

Her ser du min lokkende, russiske skattekiste!
Jeg har ikke helt bestemt hvor jeg begynner, men Stille flyter Don har lenge vært et ønske. Felleslesing av de gamle, store russerne hadde vært så supert! Om det er et ønske om det, er jeg absolutt villig til å starte med Dostojevskji. Lodder stemningen og ser det litt an :-)

Felleslesingen av Nattens brød går ut februar; jeg er nok ferdig om vel en ukes tid. Jeg vil likevel fortsette å følge debatten så lenge den går.

Flott initiativ, men jeg holder meg til Falkberget en stund til. Så har jeg planer om å begynne å pløye russisk mark :-)

Lykke til med lesing og diskusjoner!
Jeg vil nok stikke innom og se hva dere dere synes.

Bare hyggelig!
Trykk symbolet lengst til høyre over tekstboksen du skriver i. Kopier inn adressen til det stedet du vil lage en lenke til. Når du blir bedt om lenkebeskrivelse, holder det å skrive f.eks. her. Prøv deg frem - det er ikke så vanskelig - og lykke til :-)

her finner du tråden til McHempett "Kva er den beste boka du las i 2012" :-)

Sannerlig om jeg vet! En av mine døtre flyttet for flere år siden til Ålen, An-Magritt-land, og jeg ble introdusert til begrepet sommervotter....

Felleslesing er så enkelt som at vi leser samme bok, eller de samme bøkene, og diskuterer dem. Hvem som helst av oss kan starte en felleslesing, så er det bare å henge seg på for de som har lyst.

Her ser du opptakten til felleslesingen av Johan Falkbergets Nattens brød. Vi har også en felleslesing av hele Charles Dickens' forfatterskap. Håper du finner noe i din smak, og blir med :-)

Felleslesing er så inspirerende, lærerikt og artig!
Jeg benytter anledningen til å takke dere alle som på ulike vis har beriket min lesing i 2012! Håper vi får til flere flere felleslesinger i det nye året.

Jeg tror jeg går for de store, gamle russerne i 2013. Og så har jeg jo fortsatt flere av Dickens som jeg ikke er i mål med.... Hvilken luksus :-)

Jeg har ikke lest noe av Vigdis Hjorth, men tilhører den sære "rasen" som interesserer seg for postens historie, bokstavlig talt - og om posthornet som det talende og vakre symbolet det er. Om kommunikasjon mellom mennesker. Har romanen Leve posthornet i det hele tatt noe med dette å gjøre, eller er det en tittel tatt ut av løse luften?

Jeg må si meg uenig med deg. Jeg, som strengt tatt er "allergisk" mot såkalte selvhjelpsbøker, likte Å lese et liv, ikke vinne en krig svært godt. Nå har jeg riktignok lest boken ganske raskt og så gitt den bort, og det er en stund siden. Men det som sitter igjen hos meg, er at Anna Kåver setter fokus på noe sentralt i vår tid – en evig higen etter at alt skal bli bedre, alt skal være perfekt, alle behov skal til enhver tid være dekket osv. Sånn er ikke livet.

Du sier at Kåver bruker ordet aksept feil, at det hun egentlig skriver om er ”å erkjenne tingene som de er”. Er ikke det nettopp å akseptere. Å stikke fingeren i jorden, se at dette er mitt utgangspunkt og mine forutsetninger - og så gjøre det beste ut av det. Det betyr selvfølgelig ikke at vi ikke skal strekke oss, gjøre det vi gjør så bra som mulig, utvikle oss og anstrenge oss. Men med et realistisk utgangspunkt - og mål. Dette mener jeg er kjernen i Kåvers bok, hennes kloke og oppmuntrende ord til oss.

Da jeg leste boken, kom jeg i tanker om noen ord av Frans av Assisi, også brukt av den amerikanske psykoterapeuten og forfatteren Virginia Satir:

Gud, gi meg sjelefred til å godta de tingene jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de tingene jeg kan endre, og visdom til å se forskjellen.

Jeg har, som deg, mye til gode når det gjelder russiske forfattere. Deler din ros til Karin for inspirasjon på dette området. For en tid siden satte jeg opp listen Min russiske skattekiste. Om du vil ta en titt, finner du den her

Kanskje 2013 skal bli mitt år med de gamle, store russerne.

Jeg tror du er inne på noe vesentlig, savner den spesielle Dickenske-stemningen - for ikke å snakke om den underfundige humoren.

Når siste episode går i kveld, sitter jeg på toget.... siste billett til toget før gikk rett for nesen på meg. Håper jeg får sett episoden på nettet senere, kanskje serien tar seg opp.

Hva synes dere om filmatiseringen? Jeg er skuffet, dette blir for fragmentert for meg. Jeg får ikke handlingen helt med meg, blir ikke grepet av personene. Dessverre, BBC, det holder ikke med vakre, storslagne bilder, flotte kostymer og særegne skikkelser, når tråden og dybden mangler.

Jeg har ikke lest boken - enda. Men det bør ikke være en forutsetning.

Jeg blir så lykkelig hver gang noen nevner P.G.Wodehouse! I mange år følte jeg meg beskjemmet over å elske hans bøker, hans vidd og ironi. Den tid er definitivt forbi.
Keiserinnen av Bandlings er så langt min favoritt!

her finner du min Wodehouse-liste med kommentarer.