Bokelskere.no

I så fall må du nesten fortelle oss litt mer om boken ... :-)

Bergenstoget plyndret i natt har vi et eller annet sted. Leter desperat. Gemalen har lest den flere ganger, men ikke jeg. Den MÅ være her, hjemme eller på hytta. Takk for påminnelsen, Oddmund.

Idioten er en pirrende tittel med stort tolkningsrom. Er det virkelig snakk om en tilbakeståene person? Eller en som omgivelsene oppfatter slik, ev. en som oppfatter seg selv slik, men slettes ikke er det. En dumsnill person? Betydningen "en ordinær person" var ukjent for meg.
Er det en ironisk/selvironisk undertone i her...

Jeg oppfatter Idioten som en langt bedre tittel enn Fyrst Mysjkin, som nevnes lenger nede i tråden. Vi kommer sannsynligvis nærmere en tolkning etter hvert som vi leser.

Heldiggris! Våre Dostojevsij er kommet bort.
For en tid siden laget jeg en liste, Min russiske skattekiste. Om du er interessert, finner du den her

Mitt eneste møte med Dostojevskij så langt, er Raskolnikov for mange år siden. Jeg har som deg, lest noen få kapitler av Idioten. Kjenner den samme stemningen, det samme suget som jeg gjorde da jeg leste om forbrytelse og straff.
La meg høre om du fortsetter med Idioten, og hva du synes. Krevende ja, men du verden så givende.

Poenget er å finne den metoden som passer best for en selv.
Jeg er ikke like systematisk som deg, gretemor. Men jeg må medgi at dette nettstedet har gjort noe med lesevanene mine. Noe skyldes de felleslesningene jeg deltar i, og som gir meg så mye. I år er jeg, inspirert av Karin, Kjell m.fl. hektet på gamle russiske forfattere. Jo, jeg leser litt mer planmessig nå enn jeg gjorde før - ikke mer enn at jeg plutselig kan gripe til noe helt tilfeldig.

Det bokelskere kanskje aller mest har fått øynene mine opp for, er hva jeg faktisk har i bokhyllene. Hva jeg selv har samlet, og hva min kjære har brakt i hus.

I mitt hode har jeg omdøpt disse listene til "Bøker jeg vil se nærmere på", "Bøker jeg ikke vil glemme, men ha i bakhodet" o.l. Jeg har ikke til hensikt å lese alle (og det er virkelig mange!) bøkene jeg har på "Skal lese"- og "Ønskeliste".
Dermed har jeg heller ikke noe stressforhold til disse listene. Ser på dem som en skattekiste!

Håper du også kan gjøre det.

Ha, ha, ha! Jeg takker og bukker :-)

Her sitter jeg klar til felleslesning av Dostojevskijs Idioten, nyinnkjøpt for anledningen hos antikvariat.net. Topp motivert. Så får vi en uventet og kjempehyggelig innbydelse til Andalucia i påsken, og Spansk gullalder, arven etter jøder og muslimer av Knut Aukrust og Dorte Skulstad presser seg på. Hvilket luksusproblem! Hjelp, hva gjør jeg...

Du kan delta i tråden akkurat som du selv vil! Aktivt eller fra sidelinjen. Det er jo noe av det som er så bra her :-)
Litt pussig at du ikke fant Idioten på antikvariat.net, sjekket nylig og da var det flere igjen. Jeg har kjøpt mine derfra. Bra at du har fått tak i den i alle fall.

Lykke til med lesing! Hører gjerne hva du synes.

Ja så var det den evindelige fjesboken igjen, da... Skulle virkelig ønske at bibliotekene hadde andre kanaler å kommunisere med sine trofaste fan igjennom. Det er mange av oss her som ikke er/ikke vil være "på facebook". (Gode argumenter finnes i en annen tråd.)

Ideen ellers er god, og jeg ønsker dere lykke til!

Jeg gikk inn på den siden du nevner (lenken er feil, men kopierte inn adressen), tok en rask titt og lukket den like fort. Synes wikipedia avslører for mye om hver person til at jeg vil lese det. Ønsker å bli kjent med personene selv, etter hvert som de skrider frem.
Hensikten var god, men dette til advarsel!

Idioten er fortsatt å få kjøpt hos www.antikvariat.net og kan lånes på biblioteket (skaffer hvis ditt bibliotek ikke har den).

Jeg har ikke helt sansen for lydbøker. Jeg foretrekker å bestemme lesehastigheten selv, og spesielt på litt mer krevende litteratur. Russiske bøker opererer f.eks. med mange, lange navn, greit å kunne bla tilbake og sjekke.

Lykke til i bokjakten, Anniken!

Anbefalingen tatt til følge, satt på ønskelisten! Takk både til deg og Karin.
Likte tittelen :-)

Enda en - og rett på ønskelisten med den! Tusen takk for opplysningen.
De vi har ledd mest av og kost oss mest over, er Rulle ruller ut i verden og Rulle går i vannet.

Hvor gammel er datteren din, Linn Charlotte? Jeg har lest disse høyt for mine fra de var ganske små. Flere ganger. Håper datteren din vil like dem; det gjør hun nok :-)

Og jeg som trodde at vi hadde alle Rulle-bøkene! Rulle ruller ut i verden, Rulle går i vannet og Rulle og de magiske bryterne - om den sjarmerende og vennlige Austinen, og som har gjort stor suksess hos mine barn og senere barnebarn. Artig tekst og ikke minst tegninger. Enig med deg, dette er klassikere!

Rulle feirer fødselsdag har jeg ikke hørt om, men skulle gjerne hatt tak i. Vet du om det finnes enda flere Rulle-bøker?

Da er jeg endelig i mål med Stille flyter Don, første bind, og har skrevet en omtale. Du finner den her.

Stille flyter Don - denne poetiske tittelen har lenge lokket meg, og jeg fant til alt hell alle fire bindene på et bruktmarked. En familiekrønike og en beretning om en viktig epoke i Russlands historie, fra 1910 til 1922.

I bind 1 møter vi unggutten Grigori Pantelejevitsj, hans elskede Aksinja, hans kone Natalja og en rekke andre familiemedlemmer og landsbyboere. Vi opplever landsbylivet, utbruddet av 1. verdenskrig, mobiliseringen og grusomme krigshandlinger. Grigori, som trofast har støttet tsaren, blir mer kritisk, og vi aner den revolusjonen som skal komme.

Dessverre var dette berømte verket en skuffelse. Språket er pålesset av adjektiv og adverb, intetsigende metaforer og oppstyltete og klisjeaktige setninger. Jeg strevde lenge med å få tak i personene, hvem de er, og hvorfor de ter seg som de gjør.

Det er et dårlig tegn at jeg måtte ty til You Tube og Wikipedia for å skape meg bilder av donkosakkene – deres fargesterke drakter, kunster på hesteryggen, melodiøse og kraftfulle sang, av den brede og vannrike Don og landskapene på begge bredder. Jeg oppfatter at kosakkene er temperamentsfulle mennesker, men det hjelper lite å bare la dem rope, brøle, skrike, banne, skjelle hverandre ut, osv. De blir for overflatisk, statisk og ensporete for min smak. Flere ganger var jeg på nippet til å avbryte. Det mest (eneste?) poetiske er tittelen.

Men i andre partier lot jeg meg rive med av kjærlighetsdramaene, familiefeidene og lidelsene. Personene ble etter hvert mer levende, og jeg fikk større interesse for dem. Slik skiftet det boken igjennom.

I en av bøkene jeg kjøpte, fant jeg en lengre artikkel fra Aftenposten 31. august 1974. Her går det frem at den landsforviste, sovjetiske forfatteren Aleksander Solsjenitsyn mener at Mikhail Sjolokhov ikke har skrevet Stille flyter Don, men har stjålet manuskriptet fra en avdød kollega. Sjolokhov skal ha ”stokket om teksten og tilføyet egne avsnitt og kapitler”. Solsjenitsyn hevder at både ytre omstendigheter og litterære analyser underbygger hans påstand. Det hører imidlertid med til historien at Solsjenitsyn og Sjolokhov var politiske erkefiender…

Hva som er sant om forfatterskapet, får vi vel aldri vite. Samtlige impliserte er døde.
Likevel – så mye som kvaliteten varierer, kan man begynne å lure på om det er to forfattere som står bak. Men det kan jo også være at Sjolokhov er dyktigere til å beskrive de store dramaene - utmarsjer og slag (bokens beste partier) - enn de hverdagslige og nære relasjonene og dramaene.

Og, uten å bli altfor konspiratorisk – jeg lurer virkelig på hvorfor Svenska Akademien ga Nobels litteraturpris til Stille flyter Don i 1965, til en russisk roman midt under den kalde krigen… Med forbehold om at jeg bare har lest ett bind (de to første skal ifølge Aftenposten være de beste), er dette etter min mening ingen Nobelpris verdig. Jeg gir bind 1 under tvil en 4-er på terningen, og legger de tre neste på vent.

Du er ikke alene :-)

Takk skal du ha, Karin! Om jeg ikke finner igjen våre egne bøker, ser jeg at det er mulig å få tak i dem. Liker å eie bøker :-)

Ja, rundt 30 - 50 sider per uke høres greit. Vet du hvor mange sider "en del" er?