Bokelskere.no

Jeg har ikke fått fulgt med i denne diskusjonen om avstemningen, men la oss ikke gjøre det vanskeligere enn nødvendig. Kjell har mer enn nok å holde styr på. Du gjør en strålende innsats! Mitt forslag: to stemmer hver på hvilke bøker vi vil. (Om noen "jukser", dem om det. )

Joa da, vi kan det. Det er jeg som hadde misforstått. Kjell oppklarer i sitt svar til meg.
Litt mye i hodet for øyeblikket :-)

:-)

Jeg har ikke hatt anledning til å følge så nøye med i det siste. Men hvis det er sånn at vi skal trykk "Godt sagt" på den boken vi stemmer på, betyr det jo at vi ikke kan stemme på vårt eget forslag.

Jeg har ikke fått med meg at bøker til avstemning plukkes ut på denne måten. Da iler jeg til og setter:

Universets engler av Einar Mar Gudmundsson som første prioritet på min liste.
Se begrunnelse i tråden med mine forslag.
Da blir denne boken med i avstemningsgrunnlaget, ikke sant Kjell?

Jeg går for islendinger! Historisk er vi nært knyttet til Island, men har gjennom årene fjernet oss fra den lille øya i havgapet. Island er upløyd mark for meg. Jeg støtter meg på andre bokelskere og foreslår i tilfeldig rekkefølge:

Islands klokke av Haldor Laxness (1943-46)
Om Laxness sier KjelllG: «ein av dei aller største i Norden, i Europa, i verda».
Laxness fikk nobelprisen i litteratur i 1955 «..for hans livlige episke kraft som har fornyet Islands storslagne fortellerkunst..»

Himmelrike og helvete av Jon Kalman Stefansson (2010)
Tone Lilleenget By: « … ga meg tidlig assosiasjoner til en annen bok som jeg liker godt, nemlig Johan Bojers Den siste viking. (…) Blodslit på havet og fiske i all slags vær, enten det er storm eller stille. (…)
Gjennom den språklige poesien og kraften greier Jón Kalmar Stefánsson å trekke meg inn i boka, og beholde meg der til siste slutt. (…) Lettlest er den ikke til tross for at sideantallet er beskjedent (…) Men språket er også beskrivende og flott, her er det mye å smake på mens man leser, og oversettelsen til norsk er også glimrende. Himmelrike og helvete er en stor og tidløs roman, med spørsmål og svar om liv og død. En litteraturskatt fra Island som bør nytes i fred og ro og grunnes over."

Universets engler av Einar Mar Gudmundsson (1995)
Karin Jensen: «Varmt og nært forteller forfatteren historien om Palls vei mot schizofreni, hans liv innenfor psykiatrien på Kleppur, og om vennskapet med andre pasienter. Boken er gripende, smertefull og vemodig, men på samme tid som den har humoristiske elementer i seg.
Einar Már Gudmundsson fikk Nordisk Råds litteraturpris for denne boka.
Likte godt å lese denne stillferdige og poetiske boka, en bok å anbefale.»

Om dere har andre forslag islandske verk, så kom gjerne med dem!

Tusen takk for gode tips både til deg, Monica og Karin!

Når det gjeldet Jon Kalman Stefanssons trilogi, vet du om de kan leses som enkeltstående verker? Kan jeg foreslå første bind Himmelrike og helvete som neste bok i lesesirkelen. Jeg ser at noen sammenlikner den med Johan Bojers Den siste viking, og at den har fått mange høye terningkast (og noen få lave...). Tenker at islendingene, som historisk står oss så nær, og samtidig er blitt nokså fjerne for oss, bør være spesielt godt egnet til felleslesing.

Island er upløyd mark for meg. Jeg oppfatter at det har kommet mye godt fra Island i de senere årene, men har liten oversikt over hvem og hva. Dette er forfattere jeg har lyst til å bli kjent med! Selv har jeg hun Halldor Laxness Island klokke i hyllene. Er glad hvis noen kommer med gode forslag på islandske forfattere, som vi kan stemme frem!

Så hyggelig å høre! (Jeg sender deg en melding)

Jeg fant novellesamlingen ved en tilfeldighet på et bruktmarked. Har ikke funnet noen av de andre i serien, men nå har jeg vært lite på bruktmarkeder i det siste. Lykke til på bokjakt, Brit! Jeg tror disse novellene vil falle i din smak.

La meg endelig høre hva du synes, når du kommer så langt. Min absolutte Wodehouse-favoritt er Keiserinnen av Blandings. Spør meg ikke hvorfor, men jeg ler så tårene triller.

Så hyggelig melding! Jeg er enda ikke helt i mål med novellene (ligger på hytta). Har heller funnet flere av bøkene i serien, men er stadig på utkikk.

Jeg elsker Wodehouse! Laget en gang denne listen over noen av hans bøker. Det viser seg at vi er flere Wodehouse-fan her inne.

Et lite sidesprang - tusen takk, Hedvig for at du hjalp meg å velge reiselektyre! Skal snart ut på tur og synes både Michelets Skogsmatrosen og Berges Talens makt - Maktens taler (som jeg holder på med) blir vel voldsomt å drasse med. Tenkte faktisk litt på Madam Bovary, som jeg har hatt på leselisten lenge. Nå er valget tatt! Skal bli spennende å se om jeg finner de samme fellestrekkene som deg.

Jeg er faktisk fasinert av Rosamund! Har skrevet et innlegg om henne, men la det under neste tråd (bok 7 og 8). Innlegget røper ikke den videre handlingen, så det bør være "ufarlig" å lese det. Var usikker på plasseringen, og så ble det bare sånn :-)

Rosamond Vincy, gift med Tertius Lydgate, synes jeg er en spennende karakter!
(Det er ingenting i veien for å diskutere henne selv om ikke alle har lest ut verket; synes likevel det er ok å plassere dette innlegget her.)

Til å begynne med fant jeg Rosamond bortskjemt, selvopptatt, egenrådig, som et irriterende barn. Så begynte jeg å lure på om hun var så umoden at hun i realiteten er et barn. Men etter hvert fikk jeg øynene opp for den situasjonen hun er i, og hvilke muligheter hun faktisk har for å påvirke sitt eget liv. Jeg prøvde å se tilværelsen slik den fortonet seg gjennom Rosamunds øyne. Dr. Lydgate har sin legegjerning. Han jobber gratis på sykehuset, uten tanke for familiens økonomi, som han insisterer på å holde Rosamond utenfor. Fordi Lydgates mål er høyverdige og meningsfulle, er det lett å akseptere hans handlinger og gi han anerkjennelse. Rosamonds ønske om vakre ting og sosial status er lettere å avfeie som ubetydelige og meningsløse.

Fortellerstemmen sier et sted at Rosamond protesterer ikke bare (husker ikke ordlyden nøyaktig) mot ekteskapet med Lydgate, men mot ekteskapet som institusjon. Var «pyntedukken» Rosamond en kvinne forut for sin tid, en som ikke fant seg i trange rammene ekteskapet satte for kvinnen for nesten to hundre år siden? Dorothea aksepterer, så vidt jeg kan forstå, sin stilling i ekteskapet og underkaster seg mannens overordnete posisjon. Rosamond derimot, handler på egen hånd. Selv om hennes handlinger ikke alltid synes like fornuftige, kan de være det sett fra hennes ståsted.

I forordet (som jeg heldigvis leste til slutt, maken til avsløring!) beskriver Odd Inge Langholm Rosamund som «en kvinne ikke ulik vår egen Hedda Gabler». Jeg stusset først, men gikk tilbake til vår diskusjon om Ibsens samlede. Da jeg leste hva jeg selv hadde skrevet om Hedda, falt noen brikker på plass:

«Hedda er åpenbart en intelligent og virkelysten kvinne. Hun finner ikke utløp for all sin energi på konstruktive måter. Hun kjeder seg, sier hun selv. I mangel av f.eks. arbeid eller studier bruker hun seg selv, sin kraft, skjønnhet og posisjon, til spill og manipulering. Vi må forstå henne ut fra hennes tid. Det sømmet seg ikke for en kvinne av hennes stand å ta arbeid. Ved å gifte seg med Jørgen Tesman blir hun forsørget (at hun irriterer seg over han, kan jeg godt forstå). Dagene hennes virker så tomme, bortsett fra da dette spillet hun driver med.»

For en opplevelse det må ha vært å finne
denne skatten! En bokelskers drøm.

Bevare meg vel ...

(Frederik Stabel)

Jeg har lest innlegget ditt, Karin og Strindins flere ganger og synes dere setter fingeren på viktige momenter. Jeg lester Middlemarch med stor begeistring og ga bind 1 terningkast 6 uten å nøle. Men – jeg nøler med å sette den på min favorittliste. Har tenkt en del på hvorfor, uten å komme til klarhet. Innleggene til Karin og Strindin setter fart på tankene!

Jeg har tidligere sagt en del om hva jeg liker; mye av det samme som du så fint utdyper, Strindin. Språket, personene, den menneskekunnskapen Eliot gir oss del i, og hvordan personenes liv er flettet inn i de historiske brytningene - alt dette betar meg. I tillegg er jeg interessert i medisinsk historie, så Lydegates strev gir et ekstra pluss!

Så mye leseglede og imponerende skrivekunst, så hva er det da som mangler, som gjør at boken ikke treffer rett i hjerteroten … Jeg har nevnt Johan Falkberget i forbindelse med Eliots personskildringer og menneskesyn (usikker på om jeg fortsatt er helt enig med meg selv, men det er et sidespor i denne omgangen; faren ved å uttale seg før siste blad er vendt). Hvorfor får jeg ikke samme forkjærlighet for Dorothea Brooks som for fjelljenta An-Magritt …

Jeg har vel hundre sider igjen og gleder meg til innspurten.

Det er ikke til å tro! Hurra!!
La oss få del i dine synspunkter på Perlen, da.

(Hvorfor etterlyse morsomme tråder på bokelskere.no når vi har deg ♡)

Spoilerknappen er en evig kilde til diskusjon. Når bruke den, når ikke? Fint at du tar opp dette, Laila! Jeg synes godt vi kan være litt tilbakeholdende med å røpe handlingsforløpet. Går fint an å diskutere likevel. Mange innlegg om Middlemarch viser det.

Jeg har et innlegg i denne tråden der jeg skriver ordet «SPOILER» innledningsvis. Synes jeg røpet for lite til å trykke på spoilerknappen, men ville likevel varsle (var kanskje litt for forsiktig her…) Nevner dette bare for å si at det også er et alternativ.

Det finnes ingen faste regler for bruk av spoilerknappen, så vidt jeg har oppfattet i hvert fall. Vi må bare prøve oss frem, ta hensyn til at vi leser i forskjellig tempo, og tenke oss om før vi poster et innlegg. Kan jeg få frem det jeg har på hjertet uten å røpe for mye av handlingen? Når røper jeg så mye at det er på sin plass med en advarsel? Du vil oppdage at her er det mange ulike meninger!

Håper du blir med videre i lesesirkelen :-)

Gutta. Hva mener du? Hærverk. Livets lenker røk....

(Mode Steinkjer, Barbro Lindgren, Tom Kristensen, W. Sommerset Maugham, Gogol)