Bokelskere.no

Kjekt en forfatter kan være mer spennende enn det han ellers ha skrevet. Kjekt med å få mer lesetid i sommer, hørtes travelt ut med å ha en valp. Håper du får en fin uke og håper du får god tid til lesning :)

Petrus Dahlin har kommet med en småoriginal historie om et spøkelse, som heller ikke er for skremmende for barn.

Ny bokserie for barn
Det innestengte spøkelset er den første boka i en serie som heter Redd spøkelsene! Denne boka har et annet syn på spøkelser som jeg opplevde som både litt artig og et lite hakk originalt. Den er om tvillingene Sam og Sara som bor sammen med travle foreldre som driver en restaurant. Derfor blir det ikke ofte kvalitetstid med familien. Men de får vite om kjelleren som består av hemmelige ting. Farmoren og farfaren deres var opptatte av mysterier og overnaturlige ting, og i denne kjelleren er det saker og ting i forbindelse med det. Men de må love å ikke nevne om kjelleren til noen. Mens de er i undersøkelsesmodus, hører de en ensom stemme, og får seg litt av en overraskelse.

Boka er svært kort og lettlest siden det er lite tekst på hver side, og med noen illustrasjoner. Den passer til de som nettopp har lært seg å lese, eller for de som liker høytlesning før sovetid. Handlingen er svært enkel og forståelig, og sikkert spennende for målgruppa boka er beregnet for. Som voksen er den ikke spesielt ekkel eller uhyggelig, men i stedet fikk man et slags nytt syn på spøkelsene, noe forfatteren gjorde på en fin måte. Derfor føltes handlingen et hakk originalt.

Litt tamme illustrasjoner, kansje?
Illustrasjonene av Sofia Falkenhem fikk jeg dessverre ikke helt sansen for. Hun er flink, det er ingen tvil om det, men syntes illustrasjonene for min del ble litt vel enkle, og ville ha foretrukket litt farger. Men de beskriver og samhandler med teksten bra.

Denne lille, nette boka av Petrus Dahlin og Sofia Falkenhem, var både koselig og interessant å få med seg. Den vil være ypperlig for unge lesere som begynner å interessere seg for noe som kanskje er litt nifst å lese om, spesielt nå som høsten og mørketiden er her. Selv tror jeg ikke at jeg kommer til å fortsette med serien, da innholdet var litt vel ungt.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Mangschou, mot en ærlig anmeldelse

Tusen takk for din gode omtale, som fikk meg til å lese denne boken. Dette var interessant og lærerikt. Jeg er imponert over hvordan Ringvej tolker kildene, vekter dem opp mot hverandre og finner mulige svar både i det som står, og det som ikke står. Aldri bombastisk, men troverdig og levende. En kunnskapsrik og pennefør, til tider humoristisk, forfatter.

Ringvej bringer kvinnene inn i historien og gir oss et nytt syn på deres roller og betydning. Spennende er også hennes innfallsvinkel til Sverre Sigurdsson, Mannen fra Utskjæret (Færøyene), fra nærmest en helt til en sjarlatan. Dette sier også noe om ordets makt. Om hvordan den velskrevne «Sverres saga» har formet hans ettermæle. Litt lokalpatriotisk savnet jeg det store slaget på Ilevoldene, der Sverre, som på Kalvskinnet, knuste Magnus Erlingsson. (Men det er en annen historie.)

Jeg synes du gir et godt og dekkende bilde av boken, Ellen. Bare en liten ting, var ikke Ingerid Ragnvaldsdatter gift fire ganger: 1) Harald Skadelår (barnebrud), 2) Harald Gille, 3) Ottar Birting og 4) Arne Ivarsson/Kongsmåg. Persongalleriet var så stort at jeg måtte notere litt underveis. Enig med deg - kunne vi ikke ha fått en oversikt over slektsbåndene, i hvert fall de mest sentrale.

Uansett, toppscore fra meg.

Ja synes den er veldig bra er litt over halvparten nå. Veldig fint å få avsluttet bøker, da er sikkert ofte en ny rundt hjørne? Krim er en fin sjanger, underholdende og ofte spennende og lettlest synes jeg selv. Kjekt med en serie en leser på da holder litt lengre. Tirsdager med Morrie er fin synes jeg, håper den faller i smak og ønsker deg en fin helg og god lesning :)

Handlingsdrevet og fin roman, litt forutsigbar men med mange høydepunkt

Ja synes den er veldig god, kan anbefale henne. Spennende med fordøyelig bok, har lest en del feelgod bøker, men jeg leser det med for underholdningsverdien og ikke nødvendigvis for kvaliteten og at jeg heller lese en bok for å unngå og se på skjerm og at det jeg kan være i en boble med en enkel verden uten å måtte tenke for mye på en måte. Prosessen er nokså avansert vil jeg anta, men sikkert spennende. Kjekt med å kunne gjenkjenne seg og mimre tilbake til egen barndom. Ønsker deg god lesning og ha en god helg :)

Denne helgen leser jeg Sovjetistan av Erika Fatland, som jeg har akkurat begynt på i går. Likte i hvert fall starten så langt. Jeg har lest grensen og Høyt av Fatland synes hun skriver med god innsikt presenterer generelle fakta som geografi og historie, samtidig forteller hun om det hun ser, opplever og hører og menneskene hun møter på. Synes Fatland skriver om landene hun besøker med mye respekt og verdighet, men samtidig gir hun leseren rom for egne reflekser.

Hva leser du denne helgen?

Ønsker alle en fin helg :)

For en debut! Bruns navn er ett å legge merke til for fremtiden :)

Sharon Bolton har skrevet en del bøker i det siste, og denne gang er boka fra en serie.

Begravet er bok nummer to om Florence Lovelady. Man trenger ikke å lese bøkene i kronologisk rekkefølge, men det spørs jo hvor nøye man er på det selv. Personlig er jeg ikke så nøye med krimserier, da man som oftest blir kjent med hovedpersonen likevel. Men kan røpe at noe fra første bok blir nevnt, så hvis man ikke vil ha noe avslørt, lønner det seg å lese Håndverkeren først. Selv har jeg ikke lest den.

Ting blir satt på prøve
I Begravet er det to tidslinjer. En fra 1969 og en fra 1999. I 1969 blir man kjent med Florence Lovelady som er politibetjent, og må slite seg frem i et mannsdominert arbeidsmiljø som ikke tar henne alvorlig. I 1999, møter man igjen Florence og seriemorderen Larry Glassbrook. Han har sittet inne de siste tretti årene. Nå er han alvorlig syk på grunn av lungekreft, og har liten tid igjen. Det er blitt funnet fire barneskjeletter i nærheten av et barnehjem som er nedlagt. Florence møter Larry og han påstår at det ikke er hans ofre.

I 1969 blir man kjent med noen av barna og de ansatte som arbeiedet ved barnehjemmet, og hvordan Florence mistenker at det ikker helt er hva som det skal være der. Hva er det de skjuler? Og i 1999 blir det å finne ut hvem de døde barna er, og hva som har skjedd.

Harde dager
Underveis følges tidslinjene mellom tre kvinnelige perspektiver: Florence, Sally som er Larrys kone og Cassie, som er hans datter. Man får oppleve hvordan Sally og hennes to døtre blir utestengt i landsbyen Sabden etter det Larry har gjort, og handlingen har kanskje også et snev av hekseri i seg ...

Dette er en storbok på nesten seks hundre sider. De som har disiplin, vil nok ikke bruke lang tid på denne, da boka er svært lettlest og kapitlene er korte. Men jeg som leser litt her og der i flere bøker samtidig, trengte jeg mer tid på å fullføre denne, men jeg kjedet meg ikke. Bolton er fremdeles god på karakterbeskrivelser og landskapsskildringer. Syntes også at saken(e) var interessant. Likte spesielt godt at det var med litt hekseri som gjorde lesingen mer medrivende.

Til tross for en del spennende partier og karakterer å bli kjent med, ble midtpartiet noe smådrøyt og sto noe stille. I store bøker, som jeg foretrekker å lese, ble denne gang noe repeterende, så hadde ikke gjort noe om boka ble noe forkortet. Personlig likte jeg best å lese om tidslinjen fra 1969 fremfor 1999, spesielt om arbeidsmiljløet Florence befant seg i. Da hun prøver å overse hvordan mannlige kolleger er nedlatende overfor henne og som prøver å kjempe seg videre, selv om ting var som det var på den tiden. Hun tar ikke et nei for et nei, og liker å vise at de eventuelt tar feil hva de enn mener om henne.

Selv om jeg likte denne godt, likte jeg De utvalgte og Dødsdømt av henne, som er enkeltstående bøker. Men ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese flere bøker av henne. Hun skriver godt, og hun er et godt valg hvis man vil ha roligere og mer karakterdrevet krim.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

Boken handler i det store og hele om å få lov å være seg selv, få slippe å skjule sin egentlige identitet, og slippe å føle skam og utilstrekkelighet.

Et foreldrepar - Elisabet og Sakarias - har mistet sønnen sin i en ulykke. Trist, men fin hstorie som veksler mellom fortid (mens sønnen Johannes fremdeles er i live) og nåtid (hvordan foreldrene takler hans død).

Jeg-personen er ikke den samme gjennom boka. Den veksler mellom hver av foreldrene og Johannes. Vekslingen skjer i veldig glidende overganger og til og med i løpet av en enkelt setning. Veldig uvant at man plutselig skifter perspektiv slik - men man vender seg til det! Jeg likte hvordan personene fremstod, det virket troverdig.

"Sommerstykke" er lagt til egen ønskeliste og til listen Bokelskeres tyske favoritter (listene som ingen ende vil ta :-)
Hjertelig takk, TanteMamie!

Romaner trenger ikke nødvendigvis å ha en guff. Så lenge de forteller noe som klarer å holde på leseinterresen, gi en ny innsikt, få en til å reflektere over det skrevet eller handlingen så er det mer en godt nok. Hørtes ut som interresant bok. Håper du hadde en god helg og ønsker deg en fin uke :)

Et godt tips, Kirsten! Men det dreier seg om en gammel bok som ikke lenger er i salg.
Diktet av Robert Frost, som gretemor viser til, er det riktige.
Takk i alle fall!

Ikke en roman etter min smak, men den har noe ved seg (når en ser vekk i fra sexfokuset)

Tusen takk :-)
Nå har jeg lagt Hesses "Narsiss og Gullmunn" både til listen over bokelskeres tyske favoritter og min egen ønskeliste. Takk for tipset.

Jeg tror du har rett i det siste. Legger likevel til det siste verset oversatt i Paulo Coehlos Seierherren står alene av Kari og Kjell Risvik, som for øvrig fikk kritikk for å bryte åndsverkloven.

Jeg ville si det som det var og sukke,
i tider og på steder som ennu var fjerne,
at veien delte seg i skogens dyyp, og jeg ...
Jeg valgte den som færrest hadde gått,
og det var det som gjorde utslaget.

Et nydelig dikt jeg skal ta vare på, tusen takk!
Jeg kjenner ikke helt igjen den norske oversettelsen til Skard. Tror likevel det er dette jeg er ute etter. Sannsynligvis er det en "amatør"-oversettelse jeg har lest.

Her er en oversettelse av Robert Frosts kjente dikt; The Road Not Taken

Vegen eg ikkje tok

To vegar skildest i haustgul lund,
og ein mann kan ikkje fara to,
så eg fylgde den eine med augo ein stund
og lenge såg mellom tre og runn
til han løynde seg bort på den tette mo,

og tok så den andre, kor det no var,
men det var vel den som eg lika best
fordi han var grasgrodd og utrødd og rar,
endå båe synte no fotefar
om kanskje den fyrste var sliten mest,

og båe låg der i morgon-ro
med haustlauv som ingen klistra i leir.
Å, eg rekna med båe ein dag eller to!
Men eg visste kor greinut vegar må gro,
så eg tvila på om vi møttest meir.

Eg skal tala om dette gamal og grå,
ein gong og ein stad langt frå her:
det var vegar i skogen eg kunne gå,
og eg valde den som var tråkka av få,
og all ting valde eg då og der.

(Robert Frost, oversatt av Sigmund Skard)