Bokelskere.no

Gøy å lese om starten på hele serien

Thale hater Skymdal. Hun skriver til og med en liste over alt hun hater med det stedet, og det er ikke lite.

Hun lengter etter å komme seg vekk derfra, for hun er lei av alt det fæle som har skjedd der. På skolen er det ikke bedre da Irja er konstant ute etter og hun har vendt Thales venner mot henne. Nå har hun bare en venn igjen. Hjemme har hun moren sin og storesøster, Trine. Faren deres er død.

Marerittbygda vekkes til live igjen
Skymdal er fremdeles sterkt preget over ting som hendte for ikke lenge siden. Noe som ikke kan røpes hvis noen har tenkt å lese den flørste boka: Ingen sover trygt i natt. Hendelsene har gjort bygda kjent, og et par fra Oslo har kommet for å gi Skymdal et friskt pust, men det faller ikke i god jord hos alle innbyggerne.

Det viser seg at Skymdal ikke får være i fred nå heller. Håndballjentene får anonyme trusler, og noen unge mennesker blir utsatt for traumatiske hendelser. De ser/opplever noe som gjør til at de blir innelukket og tause, nesten som om de ikke tør å si hva som har hendt. Hva er det som skjer egentlig?

Selv om jeg er langt unna denne målgruppen serien er rettet mot, vet ikke om det er trilogi eller planlagt serie, men uansett så koste jeg meg med denne boka. Ingen slipper unna byr på mange mysterier, beskriver en alder som er lett å kjenne seg igjen i, og boka har også en dysterhet i seg. Det er godt å se at det fortsatt skrives grøssere for barn også.

En grøsserbok om mot
Boka er på bare 169 sider, så man rekker ikke å bli så godt kjent med alle, men man får visse inntrykk av de fleste. Bygda lever med en spennende og gyselig sak, og tar for seg blant annet mobbing som alltid er et viktig tema. Ingen slipper unna er kanskje en smule forutsigbar og overdreven grøsser for oss voksne, men syntes ikke det gjorde noe. For selv om jeg er for gammel til å lese denne, likte jeg den bedre enn forventet. En fin grøsserbok om å stå opp for seg selv uansett hvor mørkt ting ser ut.

Vil gjerne lese Ingen sover trygt i natt og Ingen andre enn oss, også.

Fra min blogg: I Bokhylla

Kos med krimbøker da. Hm spennende. Tusen takk for tips. Ha en god søndag :)

Et glansbilde av fronten i 1. verdenskrig?

Ja det har du nok helt rett i det du skriver. Spennende det du leser.

Håper du har en god helg :)

Har lest noe av Ishiguro, Morrison, Modiano og noe av Hoffmann, men skal sjekke ut hva mer de har å tilby. Paul Auster har jeg ikke prøvd så mye, så det skal jeg også sjekke ut. Tusen takk for tipsene :)

Kjekt med bøker som kan hentes håper de faller i smak :)

Håper du har en god helg :)

Ja det ble en del i påsken her også ,men siden har vært mindre. Ja har hørt fra noen av Jeg foreslår at vi våkner ikke ble så godt mottatt og den var ikke så god som omtalen tilsa for den som leste den.Kjekt med lydbok.

Nei det minner ikke mye om vår her har det også snødd, litt håper det blir lysere tidere og mer vår snart. God helg :)

Jeg har faktisk ikke fått lese så mye i denne uken, det har vært travelt etter å være tilbake i jobb på tirsdag og siden har jeg ikke lest videre i det jeg leser for øyeblikket.

Så jeg skal se om får lest videre på Berlin Alexanderplatz av Alfred Dòblin. Men jeg er ikke så motivert til å lese noe som helst egentlig kalles veldig lesetørke. Har dere noen boktips som jeg kan lese som er gode? Jeg liker egentlig det aller meste av romaner.

Hva leser dere denne helgen?

Spennende og godt skrevet

Det er ikke mye jeg forbinder med Finland. Man har jo kjente band som Nightwish, H.I.M., Bomfunk MC's, Dreamtale, og Lordi, bare for å nevne noen av de mest kjente. Har lest noen få bøker av finske forfattere, men kan ikke skryte på meg å ha lest mange finske krimbøker. Så det er fint at sånne som Max Seeck baner vei.

En morbid sak
Heksejakt er første bok om Jessica Niemi. Hun har hatt et hardt liv, men likevel klart seg bra. Sammen med sine kolleger får de en veldig mørk sak i hendene. Kona til en kjendisforfatter, blir funnet myrdet i deres hjem på en morbid måte, mens forfatteren er på turne for å snakke med leserne sine. Etter en del gransking og undersøkelser, finner Jessica og andre på temaet hennes ut at det virker som om åstedet er basert på en trilogi som den kjente forfatteren har skrevet. Er noen inspirert av bøkene hans, og vil det bli flere drap på grunn av bøkene? I mellomtiden blir man med tilbake i Jessicas fortid.

Mange vil se på Heksejakt som en veldig mørk krimbok. Det er den også, men hvis man er vant til å lese horror og mørk litteratur generelt, er den kanskje ikke så mørk likevel, og det blir ikke noe sjokkerende eller overraskende over det. Men det gjorde ikke noe, for Seeck har en fin måte å dra med seg leseren på. Kapitlene er korte og avhengighetsskapende. Persongalleriet består av mange sterke og spennende personligheter, og saken tar mange vendinger. Okkultisme var også et pluss. Det er et tema som alltid har fascinert meg både i bøker og på film. Det var også engasjerende å lese om Jessicas fortid.

Spennende handling, men unødvendig lang avslutning
Har alltid hatt sansen for bøker som ofte skifter perspektiv og det gjør også denne. Man blir godt kjent med både Jessica og de andre hun jobber med. Det eneste som trakk boka ned for min del, var flørting på jobb i det skjulte, som begynner å bli oppbrukt til det kjedsommelige, men heldigvis fikk de ikke for mye plass i handlingen. Slutten ble noe lang og forklarende, selv om man har skjønt det hele for lenge siden. Likte noe av filosofien, men blir noe ødelagt på grunn av en viss teatralsk utførelse.

Likevel var Heksejakt en god og meget spiselig krimbok. Det er håp for finske krimforfattere.

Fra min blogg: I Bokhylla

Betryggende å høre at vi er enig om denne her :)

Nettopp ferdig med denne - heller nærmere terningkast 3 jeg også som deg. (Kan muligens strekke meg til 4) - Langdryge partier til tider, og mange temaer i en rotete blanding - og den levner ingen ære til politiet - egentlig ingen direkte krim-roman

Godt spørsmål. Jeg synes det har vært vanskelig, men hadde vært vanskeligere uten bøker og en hund som kunne få meg ut.
Jeg har fått stor glede av turbøker, og villmarksbøker. Storkoser meg i solkroken.
Så har jeg lært at vi mennesker er bare pittelite i alt det store, og vi selv må ta ansvar for eget liv.

Dette er morsomt! Mahmood, 15, bruker sommerferien på å vise onkelen fra Pakistan rundt i Oslo. Det gir grunnlag for kulturkollisjoner, misforståelser, gode samtaler og mye humor. Samtidig er det spenninger hjemme hvor far er sliten av å kjøre drosje og lillebror Ali sliter med å finne ut hvem han er. Det er en varm hverdagsskildring fra et miljø på sida av det erkenorske.

Jeg har lest bøker i samme type språkdrakt før og kommet greit inn i det, men denne gangen ble det lydbok. Og det var en opplevelse! Jeg brøt ut i hikstelatter flere ganger og begynte å kalle alle rundt meg "brur". Herlig!

Denne traff ikke meg. Jeg synes idéen er god, hva skjer om en ny og annerledes politisk gruppering overtar? Blir det endring eller er det faktisk sånn at makt korrumperer uansett? Mellom linjene kan en lese at det siste skjer her. Og utgangspunktet gir mulighet til å diskutere kjønnsroller. Hva er genetisk, hva er tillært? En moderne Egalias døtre, kanskje. Men det er særlig her boka skuffer, synes jeg. Carla er opplært som elitejente og skal være smart, tøff og handlekraftig. Noah har vokst opp på utsida, men burde likevel være påvirka av et samfunn som sier at menn er uberegnelige, voldelige, uten finesser og evne til å ta beslutninger. Men i det øyeblikket de to er alene, er det Noah som tar styringa mens Carla snubler viljeløst etter. Det finner jeg ikke troverdig i det hele tatt. En gang i blant virker det som hun kommer på hva hun mener og sier at menn ikke kan lage musikk eller at de ikke er gode ledere, men det preger ikke tankesettet eller personligheten hennes i noen grad.

Jeg synes dessuten at spenninga svikter. Det er grenser for hvor mange ganger det er interessant at våre helter blir fanga i tilsynelatende håpløse situasjoner, men klarer klarer å flykte for livet. Nei, dette synes jeg ikke holder. Og det er synd, for idéen er som sagt original.

Karin Slaughter har nesten den samme effekten som Stephen King. Kommer man over en bok av henne, er den nesten magnetisk, og man å bare ha den.

Hun er selvfølgelig ikke på samme nivå som Stephen King. Hvem er vel det? Men hun har blitt en nyfavoritt, og har den samme avhengighetsskapen. Hun skriver både thrillere og krim. Har lest noen gode enkeltstående thrillere av henne tidligere, og dette er min første krimbok om Will Trent.

Damen med godt språk
Knust er andre bok om Will Trent og bok nummer ti kom ut i fjor som heter The Silent Wife. Knust ble opprinnelig utgitt i 2008, og utgitt for første gang på norsk i 2017. Stephen King og noen andre forfattere må jeg helst lese på engelsk, for synes de mister den unike fortellerstemmen i oversettelsene, men med Karin Slaughter, er det ikke noen stor forskjell. Synes språket i bøkene hennes er like godt på engelsk og på norsk, egentlig.

Har ikke lest den første boka om Will Trent, og følte at det ikke gjorde noe, heller. I krimserier er jeg ikke så nøye, for det er som regel en ny sak i hver bok, og man får alltid vite bakgrunnen om hovedpersonene, og hva som har skjedd privat tidligere. Man mister ikke tråden. Det gjør man heller ikke med denne boka.

Mye å sette seg inn i for Will Trent
Will Trent er denne gang utfryst og i hardt vær. Han er syndebukk og politimiljøet lar både ham og de i nærheten få vite at han ikke er en av dem. I forrige bok gjennomskuet han nemlig en korrupsjonssak og ingen liker vel sladrehanker, mens Will gjorde bare jobben sin. Ikke nok med det. Han blir tvunget til å samarbeide med Faith Mitchell. Faith tåler ham ikke, for hennes mor var en av de skyldige i korrupsjonen, og ble tvunget til å førtidspensjonere seg. Will Trent ønsker seg en ny makker, men er det lett å bare få seg en ny makker i deres jobb? De har et nytt åsted å granske. I et luksushjem i et strøk med mye sikkerhet, har det skjedd et mord og en kidnapping. Hvem som er kidnappet og hvem som er myrdet, kan man ikke si, da det avslører en stor del av handlingen. For ingenting er som ved første øyekast i en Slaughter bok. Trent møter på et spøkelse fra fortiden. Mannen som eier luksushjemmet er en tidligere kjenning av Will. De vokste opp på samme barnehjem. Er mannen dem samme mobberen som han alltid har vært? Samme om de liker hverandre eller ikke, er det nødt til å finne personen som er kidnappet. For tiden er knapp.

Samtidig bærer Will Trent på en hemmelighet for de han jobber med. Han har dysleksi og skjuler det så godt han kan. Men hvor lenge kan han holde det skjult for andre, spesielt med tanke på hans yrke? Til tross for denne "skavanken", er han utmerket god på å granske åsted. Ofte legger han merke til detaljer ingen andre ser.

Dette er en bok om en krimsak som deles opp til flere saker og som tar mange vendinger, og mange mistenkte dukker opp underveis. Dette er en stor bok på nesten fem hundre sider, men den føltes ikke stor. Den er veldig lettlest og ofte i krimbøker kommer man til et dødparti midt i boka der alt blir seigere og man mister litt interesse for boka, men det skjer ikke med denne. Den har en veldig fin flyt, og liker skifting av perspektiv.

Selve mordsaken og kidnappingen, er ikke det mest spennende med hele boka, men det er måten Slaughter skriver på som gjør det hele interessant og man blir fort dratt inn i handlingen. Man blir også godt kjent med mange av karakterene, ikke bare Will og mange relasjoner er både fasinerende og irriterende. Det merkes godt at boka er skrevet for en god del år tilbake, spesielt når det skrives om teknologi, og mye er forandret siden da, men det har sin sjarm.

Selv om jeg har lest noen bøker av Slaughter allerede, vil jeg gjerne lese mer. Både enkeltstående thrillere og krim med Will Trent. Dette var en stødig, småbrutal og intens krim fra Atlanta.

Fra min blogg: I Bokhylla

We did not ask for this room or this music.
We were invited in.
Therefore, because the dark surrounds us,
let us turn our faces to the light.
Let us endure hardships to be grateful for plenty.

We have been given pain to be astounded by joy.
We have been given life to deny death.
We did not ask for this room or this music.
But because we are here,
let us dance.

Sitatet er hentet fra Stephen Kings
lesverdige roman 11/22/63.
Norsk utgave 22.11.63.

Fin oppveksroman, og fine skildringer av narkomiljøet, men ikke spennende i det hele tatt