Bokelskere.no

Ja den er noe for seg selv. Håper du får en god lesning videre og ha en god helg!

God helg! I dag har det vært delvis en herlig sommerdag.

Delvis fordi det skjedde en bilulykke hvor 7 personer er innblandet. 5 personer er sendt til sykehus, 1 person fraktet til legevakten, men eldre person måtte bli fraktet med helikopter til Stavanger Sykehus. Da jeg skulle ta bussen 2 timer senere var der en enorm bilkø. Bilkøen løste seg opp ganske snart. Men bussen uteble. På skjermen ble ruten forfølgende utsatt. Men det viste seg at min buss kunne kjørt sin rute uten hinder fordi hendelsen skjedde etter rundkjøringen hvor bussen skulle ta av. Der satt vi og ventet på en buss som ikke kom - noen har beslutnings vegring. Heldigvis for meg så ringte en som jeg kjente så jeg fikk sitte på med ham. For de andre som ventet ble det nok siste buss hjem - etter 19:50. Opplevde det som en uthalings-taktikk - 10 > 15 > 20 min. osv. Hvorfor ikke skrive innstilt! Så her sitter jeg å er litt forbannet & en følelse av å bli psykologisk lurt.

På den lyse side mottok jeg de første bøkene til Elizabeth Strout i dag på posten. Begynner på Jeg heter Lucy Barton litt senere evt. i morgen.

PS! Ingen av de involverte er kritisk skadet heldigvis, men de fysiske skadene på bilene er enorme som skjer når det front kollisjon i 70 km

Kort essaysamling om gamle fotografier fra Stavanger. Han er mest opptatt av bildene som fotos, ikke hvilket smau og bygg de viser. Bildeanalysen åpnet øynene mine for valgene som fotografene tok for 150 år siden, der de slepte sine store kameraer rundt i byen min.

Fin bok for alle som fotograferer. Den har stor skrift, slik at den kan leses på lange ferjeturer hvor du har glemt å ta lesebrillene dine med opp fra bilen.

Hvis du tilbringer lang nok tid med folk, vil du savne dem når de forsvinner. Sånn var denne boka også, den vant meg over med sine 500 sider, selv om den nok bare er middels god.

Jamal er psykolog, og på 1970-tallet gjorde han noe skikkelig dumt. Boka følger ham og kretsen hans fra den gang inn i 2000-tallets London. Problemet med denne boka er at den flyter ut i alle retninger. Hovedplottet putrer som en litt uinspirert tomatsaus der bak på komfyren et sted. Og det andre problemet er hovedpersonen, som er irriterende slik en del Murakami-menn også er det: Sure og formløse, men uforståelig nok utrolig tiltrekkende på alle rundt dem.

På sitt beste skildrer boka det multikulturelle London rundt Irak-krigen og de påfølgende terrorangrepene i Storbritannia. Men tydeligere retning og valg hadde gjort den bedre.

Praksis er bedre enn teori, hilsen akademisk slubbert. Det er gøyere å ta bilder enn å lese franske filosofers vanskeliggjøring av mediet. Barthes har noen enkle og gode poenger, men mest akademiske piruetter som jeg ikke skjønte. Med sine 44 år, er den også muligens litt utdatert i forhold den bildeverden vi lever i nå.

Alle bøker trenger ikke være gåtefulle og kranglete, vi trenger også de som har tydelige ambisjoner om å gjøre livet ditt bedre. Denne er slik. Eleanor Oliphant har det helt fint (2017) av Gail Honeyman handler om at det finnes en vei ut av det mørkeste mørket. Hovedpersonen har mye tung bagasje, men tilfeldigheter og egeninnsats får livet til å snu.

Boka er litt for lang, og Eleanors blanding av skarpe observasjoner og total naivitet treffer ikke alltid planken. Men en fin sommerbok som jeg leste fort og med stor glede.

Sommeren er tid for tilfeldig lesning, og denne fant jeg gratis på Johannas kafé (?) på Atlanterhavsveien. Tusen takk!

Laks, vind og penger! Rødt-politikerne Mímir Kristjánsson og Sofie Marhaug rekapitulerer de siste par årenes politiske ordskifte om rikinger som flytter til Sveits og hvem som egentlig skaper verdiene i samfunnet.

Samtidig som vi døgnfores med politiske nyheter og debatter, tenkte jeg underveis i lesingen at vi skulle hatt flere bøker som dette: Bøker med linjer som strekker seg litt lenger enn den siste uka, fortalt av aktører som står midt i debatten. Den er en blanding av kommentar og reportasje (til Sveits), og heldigvis er ikke forfatterne skråsikre i sin sak om hvorfor mesteparten av det politiske Norge er så redde for rike folks flytteplaner. I sum forteller boka om et norsk samfunn som har blitt mer høyrevridd de siste 40-50 årene, og de som faller utenfor velferdsveksten ikke nødvendigvis ser til venstre i det politiske landskapet - et bilde som er gjenkjennelig i hele Vesten.

Morsomt, lettlest, opplysende og selvsagt sterkt venstrevridd bok som anbefales også alle som ikke automatisk spisser ørene når de hører ordet "lakseskatt".

Denne boka tok pusten fra meg. Bjørn Arild Ersland har vært flue på veggen i en førsteklasse i et helt skoleår. Hva skjer egentlig i et klasserom med seksåringer?

Finnes det mer avgjørende faser i barn og foreldres liv enn overgangen fra barnehage til skole? Vi kommer tett på barnas og lærernes liv i denne boka. Boka har en skjelvende, varsom intensitet som gjør at den er umulig å legge bort. (Jeg leste den på ett døgn.)

Boka handler delvis om undervisningsmetoder, uten å påstå at alt var bedre før. Ersland vever også såre minner fra egen skolegang sammen med det han ser i dagens skole. Jeg fikk lyst å gi ham også en klem da boka var ferdig.

Boka favner mye på knapt 200 sider, men det viktigste er forfatterens bankende hjerte for elevene, og lærerne som underviser dem. Anbefales!

Strikker er til for å strekkes. Lolita tøyer språket til det ytterste, og innholdet langt forbi det behagelige. 69 år etter utgivelsen er den fortsatt forferdelig og fabelaktig å lese.

Kort sagt handler det om godt voksne Humbert Humbert, som forelsker seg i en 12-åring, som han tar med på en lang bilreise og misbruker dag etter dag, uke etter uke. Det er Humbert som forteller historien om sitt forhold til Lolita. Humbert er selvsagt umulig å like, og vanskelig å få tak på. Akkurat da jeg hadde analysert oppførselen hans, henvender han seg til leseren og punkterer teorien min. Irriterende fyr.

Lolita er en språklig enormt rik roman, og jeg skjønner at den må ha vært vanskelig å oversette. Den leker seg også med fortellerposisjoner, har flere fortellerstemmer, den blander inn tekstbiter på fransk, sangtekster og så videre. Dette er en moderne roman som sjokkerer også i 2024.

Denne uken fikk jeg startet på Okay days av Jenny Mustard som jeg tilfeldigvis kom over i scrolling på appen til biblioteket. Jeg tenkte den så spennende og interresant ut og dermed bestilte jeg den og har stund stått på ventelisten, men nå har jeg fått begynne å lese den.Har kommet til rundt 50 sider og so far so good.

Hva leser du denne helgen?

Ønsker alle en god helg!

Hufsamor jeg har ikke lest boken, men har lest andre bøker som setter meg i samme tilstand. Da tar jeg for meg andre forfattere som omtaler samme tema. Der noen skriver mellom linjene, får andre det fram i klarere tekst.

Ja det er herlig å finne en ny forfatter som er totalt motvekter til det jeg leser nå.
Både nye & noe eldre litteratur fra WWII + rettsoppgjøret som er kommet på markedet nå gir et bedre & bredere syn fra den tid. Begge mine foreldre fikk føle å ha nazister i nærheten. De ga meg noen små glimt av og til, på deres premisser. Deres generasjon holdt tilbake deres opplevelser for i 50-årene var det en ny tid medfølgende optimisme for framtiden.

PS! Her er en link til 11.mai – Russiske fanger slippes fri! min mor & søstre fikk matpakker som de gav de russiske fangene. I retur fikk de fugler utskjæret i tre, fordi de russiske fangene kunne ikke motta noe uten å gi noe tilbake. Tror barn ble brukt, muligens fordi tyske soldater ikke jaget vekk barn.

Kan være at jeg misforstår deg, men jeg kan ikke se at Amy og Isabelle er del av serien "Lucy Barton". Måtte til Norli for lese bokomtalen til nevnte bok. Boken er hennes debutroman i 1998. Jeg har bestilt de første 3 (pocket) som kommer snart og som jeg gleder meg til å lese. Hennes andre serie Olive Kitteridge er den like god? Sistnevnte serie får jeg opp på Librarything består av 3 bøker:
Olive Kitteridge
Olive, Again
Tell Me Everything

Nå kan det være jeg har funnet en forfatter som jeg ønsker å lese mer av. Det har aldri hendt meg før. En stabil forfatter som leverer hver gang > dersom den andre serien er like god da.

Her en link til intervju med forfatteren til en "kommende" episode av Bokprogrammet i NRK. Publisert 15. sep. 2011.

Han har 2 store samlinger - der intervjuet fant sted > 30.000 + et annet sted som han refererer til > 20.000. Intervjuet fant sted i hans hjem i Milano. Han sier at han ikke kjøper bøker selv, men korrekterer seg selv underveis. Han kjøper bøker han har brukt for i sitt arbeid. Bøker gir han også bort > studenter. Skulle ønske det hendte meg, sukk.

Plottet er så usannsynlig og ulogisk at det blir terningkast to.

Teksten hentet fra Haugesund Avis:

I skyggen av Yggdrasil: Jakten på Odins øye

Jan Ivar Hauge Bringedal sier han har hatt kontakt med forlag, og fått gode tilbakemeldinger, men at utgivelsen blir gjort selvstendig.

– Markedet for norsk fantasylitteratur er lite, dermed er det mer risiko å satse, forklarer Bringedal.

Han forteller at fantasysjangeren leses mest på engelsk, selv i Norge. Mot slutten av året vil boken også være tilgjengelig på engelsk.

Jakten på Odins øye skal bli tilgjengelig på nett hos de fleste norske bokforhandlere. Bringedal bruker tjenesten Books on Demand til trykkingen.

– På den måten ender jeg ikke opp med 1000 usolgte bøker i kjelleren. Via nettsiden deres kan jeg bestille bøker i takt med salg gjort hos bokforhandlerne, forteller forfatteren.
Oppfølger på vei

Bringedal har ingen planer om å legge pennen på hylla med det første.
Han ser for seg at dette kan bli starten på en bokserie

– Hvor godt må debuten gå for at det blir en oppfølger?

– Nei, det trenger ikke gå så godt, ler 38-åringen.

– Jeg synes dette er veldig gøy å holde på med. Det kommer nok en oppfølger etter hvert. Men det er klart at dess bedre det går, dess fortere kommer oppfølgeren, sier Bringedal.

Hørtes ut som spennende bøker. Håper du får en god helg!

Dette er en skikkelig søtsuppe, så forutsigbar som det vel overhodet er mulig, men den en fengende og utrolig søt.Koste meg veldig med historien.

Nå har ikke jeg hørt på lydbøker, men jeg har noen jeg kjøpte på salg. Leste at en person som prøvde å lese samme bok son han hørte som lydbok. Han oppdaget at oppleseren oppet over noen setninger her og der. Dere som hører på lydbøker, har dere opplevd det samme ?

For mange år siden lånte jeg kassetter på Biblioteket som hørte på - desember måned - mens jeg gjorde julepresanger ferdig. Den eneste jeg husker i farten var Fiskerjenten av Bjørnstjerne Bjørnson, tror den hadde 6-8 kassetter.

Hørtes ut som var mye interresant her og viktig tema. Håper du får en god lesning og ha en god helg!