Bokelskere.no

Jeg har savnet deg!
(Men ingenting å beklage - du kom deg igjennom og det er det viktigste :-)

Sarah Zahid som tidligere i høst kom ut med sin andre diktsamling som har fått tittelen Bjørnholt vgs og hvor handlingen er lagt til et heller beryktet sted i Oslo.
I diktsamlingen møter vi ungdommene Nawal og Sergio som begge går siste året på Bjørnholt vgs, og det er to vidt forskjellige ungdommen vi møter. Der hvor den ene er opptatt av karakter og har en femårsplan for livet sitt tar den andre èn dag av gangen.
Dette er enkle og tilgjengelige dikt, de er såre, direkte og slagkraftige.
Boken anbefales på det varmeste! 🙂

Du kan lese hele omtalen og noen smakebiter her.

Tiden går fort og helgen går enda fortere, nå er det ettermiddag allerede!
Bøkene derimot går sakte…jeg leser ikke så veldig fort akkurat men er i ferd med å avslutte «Familien Moskat» av Singer hvorav det siste bindet er den jeg liker aller best. «Mørk safari» av Tomm Kristiansen er jeg heller ikke ferdig med.
Den boka som åpnes i kveld er en ny av Edmund De Waal: «Brev til Camondo», den er en ledsagerbok til «Haren med øyne av rav» som jeg har lest tidligere.
God kveld på 1. søndag i adventstiden til alle.

«De kaller meg ulven» av Zeshan Shakar.

Den navnløse hovedpersonen vokser opp i Oslo med norsk mor og pakistansk far. Mora har en datter fra før, som flytter til faren grunnet hetsen hun blir utsatt for. Å mikse to kulturer er ikke enkelt, noe hovedpersonen stadig føler på. Han er for mørk til å være ekte nordmann, og for lys til å være pakistansk. At faren aldri lærte ham urdu, er heller ikke bra. Faren forsvarer seg med at han hadde en jobb å passe.
Som voksen, har han selv funnet kjærligheten og blitt far. Foreldrene er skilt. Moren har flyttet tilbake til Finnmark, og faren har kjøpt enveisbillett til Pakistan.

Lettlest og nok en god og interessant bok fra forfatteren. Boka fikk nettopp Bokhandlerprisen.

19 år gamle Lucy kommer til New York som au pair fra en karibisk øy. Mariah og Lewis har fire jenter, som Lucy får ansvaret for. Hele familien ligner hverandre på en prikk, synes Lucy. Bleke og lyshårede, vellykkede og privilegerte. Alt Lucy ikke er.
Det hele blir en dannelsesreise der Lucy blant annet oppdager at det ikke nødvendigvis er varmt ute selv om solen skinner. Luksus som innlagt vann og sitt eget private bad, er også nytt, men mer behagelig enn den iskalde vinteren.
Vi får innblikk i Lucys trøblete forhold til moren, hennes nye venninne, Peggy, og mennene som etterhvert fyller livet hennes.

Lettlest, velskrevet og interessant bok med et ganske annet syn på ting enn vi har på den nordlige halvkule med våre fire årstider.

Mungo vokser opp i Glasgow som yngst av tre søsken. Broren, Hamish, er en bølle og slåsskjempe av rang, søsteren, Jodie, er smart og eslet for store ting. Mo-Maw er moren som er mer opptatt av flaska og menn enn ungene, så det er Jodie som tar seg av Mungo.
Han er en nydelig gutt, men uhyre nervøs, og har ingen venner. Så møter han James, og de to forelsker seg. Det er selvsagt totalt uakseptabelt. James er katolikk, Mungo protestant, og homofili er som dødsdom å regne.

Mo-Maw sender Mungo på telttur med to voksne menn for å gjøre ham til et skikkelig mannfolk. Turen får uante konsekvenser for hele familien.

Nok en oppvekstroman fra Glasgow fra Douglas Stuart, og den er nesten like god som «Shuggie Bain.» Anbefales.

Tankevekkende og fin roman om Maria som blir skilt etter elleve års ekteskap etter at mannen Floke stod frem som homofil. Forfatteren skriver frem et fint portrett av hovedpersonen og de ulike følelsesmessige stadiene hun går gjennom i etterkant.

Omtalen kan leses her.

For en fantastisk dame og for en bok! Christina Koht skriver om tiden når hun var skikkelig syk og lå på sykehus. Det er hjerteskjærende og vond lesing samtidig så er Koht så full av livskraft, og det finnes så mye håp og glede, og ikke minst en god porsjon humor.

En bok jeg anbefaler på det sterkeste!

Velskrevet og grundig bok om Gina Krogs virke.

Ja varm drikke og lesestoff i mørke høstdager er magisk. Jeg blir alltid overrasket over hvor godt jeg liker høsten!
Jeg begynte i går kveld på «Mørk safari, beretningen om Henry M.Stanley» av Tomm Kristiansen, jeg fikk lyst til å lese noe han har skrevet…han døde jo nå i november og har skrevet mange interessante dokumentarer.
I tillegg har jeg lånt meg Isaac Bashevis Singer:»Familien Moskat» mitt valg i bibliotekets november-tema historiske romaner. Mye spennende lesestoff på meg altså!
God helg supre lesere!

Helt grei som underholdning og det var koselig å få litt førjulstemning. Samtidig fremstår boken litt monoton og kjedelig.

Lukket rom mysterie med miss Marple.
Altfor mange karakterer å holde styr på. Rotete. Mulig den er bedre på originalspråket.

I utgangspunktet ville jeg trodd at «Blikktrommen» ikke lot seg filmatisere. Men så har altså Volker Schlöndorff laget en gripende god film (1979). «En fantasifull skrøne som med humor og oppfinnsomhet portretterer en dramatisk tid», som det står på omslaget. Regissøren henter frem humoren i boken, viser den frem og lar den få utfolde seg. Absurditetene, humoren og komikken - og ikke minst musikken - satt opp mot de brutale realitetene gjør den samfunnskritiske brodden ekstra skarp. Flotte skuespillerprestasjoner og talende, fine bilder. Dette var virkelig godt. Jeg anbefaler filmen – i seg selv og som en utfylling til Günther Gass’ bok.

Hvor dypt jeg hadde kommet i denne materien på egen hånd er jeg usikker på. Jeg takker derfor dere som har bidratt med interessante og opplysende innlegg. Jeg ser ikke bort fra at jeg leser boken igjen en gang.

PS.: Etter å ha sett filmen tror jeg at jeg med flere har lagt for stor vekt på det at Oskar skifter mellom jeg-form og tredje-person om seg selv. Er ikke dette bare er sånn som barn gjør (og Oskar Matzerath har stadig mye av barnet i seg).

Felleslesing av "Blikktrommen" i oktober 2022 ga mange interessante og opplysende innlegg om denne komplekse boken. Her finner du alle innleggene.

Det kommer nok jeg snart til å gjøre også - når jeg avslutter mitt forhold til Edward her og nå!

En 3-er blant alle disse 5- og 6-erne! Jeg har bare lest første bok i trilogien, «En ulastelig mann», og kjedet meg allerede i den.

Det første kapitlet ga en lovende beskrivelse til hovedpersonens personlighet – presis, humoristisk og erkebritisk. Yes, dette var noe for meg. Skuffelsen kom da Gardam begynte å nøste opp Edward Feathers / Gamle Filths livshistorie. Etter mitt syn bygger ikke beskrivelsene av Edward i yngre år opp til den gamle Edward vi møter i første kapittel. Jeg har flere ganger grepet meg i å tenke: Er dette virkelig Edward. Ville han uttrykke seg på en slik måte, reagere sånn? Selv om vi utvikler oss gjennom livet hadde jeg forventet å finne noen gjennomgående karaktertrekk, en slags sammenhengende tråd i oppbygningen av Edwards karakter. Følgelig tror jeg ikke helt på han, og mye av boken klapper sammen for meg. Jeg savner i det hele tatt å komme bedre under huden både på Edward og bokens øvrige personer.

Når jeg som deg Ellen heller ikke synes noe særlig om forfatterens språk og skrivestil, blir det ikke mye igjen. I positiv retning teller historiene om kolonibarna.

I begeistringen over første kapittel bestilte jeg straks de to neste på biblioteket. Når du og andre fremhever nummer en som best, lurer jeg på om jeg skal bry meg med å lese nummer to og tre.

I går var jeg innom bibben for å låne to bøker, ingen av dem ble funnet! Hender meg noen ganger, men to da! Så da ble det neste bok på lappen: Cormac McCarthy sin debut:»Frukthagen», har nemlig registrert at han har kommet ut med to bøker i år i en alder av 89 og da syntes jeg det var på tide og bli litt kjent med ham…( har «The road» i hylla, ulest) Er godt i gang og merker jo han er en stor forfatter så nå blir det flere av ham for meg.
Senere på dagen fikk jeg melding om at en av bøkene var funnet så i dag skal jeg benytte meg av meråpent, er jo spent som en unge D-)))) skal ikke mye til for å more meg!
Ha en deilig søndag med mye artige sysler og gode bøker.

Året er 1158. Marie er 17 år da hun som uekte barn av kongelig byrd, blir sendt i kloster. Ikke som vanlig nonne, men som priorinne. Hun er stygg, mer på høyde med en mann, ja rett og slett mannhaftig. Tantene hennes var alle krigere, og hun mangler ikke styrke selv heller.
Selv om hun savner elskerinnen Cecily og hennes kjære dronning, Eleanor, går hun inn for sin nye tilværelse med den hensikt å gi søstrene et bedre liv. Under hennes styre skal de trives og klosteret utvide sin horisont. Kvinnen er ikke der svake kjønn i Maries øyne.

Interessant og annerledes. Den engelske utgaven er nydelig skrevet.

Atter en gang har billedkunstner og forfatter Matias Faldbakken imponert meg med sin fortellerkunst og fortellerglede. I en blanding av eventyr og realisme har han skrevet frem fine portretter at to unge mennesker som i barndommen har blitt overlatt til seg selv uten den nødvendige omsorgen.
En velskrevet og medrivende roman om kjærlighet,utenforskap og ensomhet blant annet.
Romanen anbefales på det sterkeste!

Les gjerne omtalen her.