Kanskje vil to bokelskere finne hverandre på grunn av lukten. Snuse seg frem til en likesinnet...
Hvem er helten , og forfatteren.?
I en reklame for anbefalte bøker fant jeg boken Årgangshelter av Hilde Eskild og Benedicte Hambro.
Her møter vi gamle menneker som slåss og krangler, er modige , feige, lure, tapre , kloke og dumme. De tar innervingen på de unge og vakre, rike og mektige. De gir gode råd , de ordner opp og de elsker. Her har forfatterne plukket ut og skrevet 61 fortellinger om årgangshelter i mange forskjellige roller og fra mange land. Om du vil bla i boka: www,ganesa.no/forlag
Jeg leser denne nå og storkoser meg faktisk allerede på side 60, selvom jeg ikke er fantasy-fan. Fant ut i dag at det er 1. bok av en trilogi, så da har jeg jaggu mer å se fram til også.
Ja jeg så det, jeg trodde jeg var først i min barnslige iver. Akkurat som en unge som vil ha godteri før alle andre. Beklager...
Slenger meg på med ordet ; sommel.
Designer Carl Lagerfeldt ,som tjener masse penger på klær og parfyme er ifølge tidskriftet Bokvennen også en stor bokelsker. I disse dager arbeider han for å få frem en parfymeduft som lukter bøker.!!! Hmm, jeg for min del vil heller gå i bokhandelen, biblioteket etc, der hvor jeg får både lukt, stemning og mulighet til å lese noen ord, enn å dusje meg i parfyme som lukter bøker. Men Lagerfeldt kommer nok til å tjene masse penger , også på dette. Hva med dere, vil dere spraye dere med litt "boklukt".?
For du vet det sies at et brev alltid vil søke sin leser,at før eller senere , om du liker det eller ikke , har ord en egen evne til å komme frem i lyset, til å la hemmelighetene bli kjent.
Det er rart hvordan personligheten viser seg på menneskene når de blir eldre , når den kommer innenfra og setter merker.
Bøkene til Kate Morton. Ellers brukte jeg fjorårets sommer på å lese : Sommerøya, Barbeint, og Et sommereventyr av Elin Hilderbrand. Jeg leste også : Smaken av eplekjerner av Katarina Hagena. Denne er veldig romantisk og passe tykk/lettlest. Ellers er jo mine favoritter Jane Austens gode gamle klassikere et must.
Hysj....Hører du ham? Hør! Trærne i den dype , mørke skogen skjelver, og løvet rasler som tynne flak av hamret sølv; gjennom tretoppene sniker den slu vinden seg og hvisker at snart begynner det. Trærne vet det, for de er gamle og har sett alt før.
Ååååå, han kommer til å få en sann venn. En som ikke viker fra sin venns side.
Milla var en Mops. En skjønn liten dronning med masse personlighet.
Jeg leser : Snakk med dyrene og få svar, av Amelia Kinkade. Grunnen til dette valg av bok , er at jeg for en uke siden mistet min kjære hund Milla ( som dere ser bildet av på mitt portrettbilde). Jeg sørger så jeg føler meg helt syk og leter etter masse svar på ubesvarte spørsmål. En sorgprosess jeg må igjennom.
Den syns jeg var enda bedre og er en av mine all-time-favorites. Elsker den
Nå har jeg blitt kjent med Frieda Klein, hovedpersonen i første bok av Nicci French serie om denne kvinnelige psykiateren. Denne var virkelig spennenede . En psykologisk spenningsroman skrevet av Nicci French- pseudonymet til parhestene og journalistene , og ektefellene Nicci Gerrard og Sean French. De har visstnok skrevet flere bestselgere( som har gått meg hus forbi), men dette er deres første serie. Jeg gleder meg til neste bok og skal også sjekke ut deres andre skrevne bøker.
Enig - syns filmen var daarlig (saa ikke hele) og er glad jeg leste boka forst! Den likte jeg ganske godt, nemlig.
Jeg la den fra meg etter kun 160 sider fordi jeg begynte aa falle ut og det ble litt for tungt. Har ikke nok kunnskap om hva jeg leste om heller. Har lyst til aa prove igjen, og da lese den paa norsk, etter a ha lest meg opp paa hva den handler om - for jeg elsket skrivemaaten og syns den var ganske morsom!
It was as though we were speaking in different languages. If the Dalai Lama were on his deathbed and the jazz musician Eric Dolph were to try to explain to him the importance of choosing one's engine oil in accordance with changes in the sound of the bass clarinet, that exchange might have been more worthwhile and effective than my conversations with Noboru Wataya.
I sit beside the fire and think of all that I have seen, of medow-flowers and butterflies in summers that have been;
Of yellow leaves and gossamer in autumns that there were, with morning mist and silver sun and wind upon my hair.
I sit beside the fire and think of how the world will be when winter come without a spring that I shall ever see.
For still there are so many things that I have never seen: in every wood in every spring there is a different green.
I sit beside the fire and think of people long ago, and people who will see a world that I shall never know.
But all the while I sit and think of times there were before, I listen for returning feet and voices at the door.