By limiting Donald’s access to his own feelings and rendering many of them unacceptable, Fred perverted his son’s perception of the world and damaged his ability to live in it. His capacity to be his own person, rather than an extension of his father’s ambitions became severely limited.
Too Much - Never Enough by Mary L.Trump
The country is now suffering from the same toxic positivity that my grandfather deployed specifically to drown out his ailing wife, torment his dying son, and damage past healing the psyche of his favorite child, Donald J. Trump.
«Everything’s great. Right, Toots?»
When she told him, he looked at her for a second and than said, «I’m so disappointed that you went to that school». Annamaria, who was three years older than Donald said: «Who are you to be disappointed in me?» That ended the conversation. His idea of flirting was to insult her and act superior. It struck her as juvenile, as if he were a second grader who expressed his affection for a girl by pulling her hair.
If he is afforded a second term, it would be the end of American democracy.
......I was wandering around my house, as traumatized as many other people but in a more personal way: it felt as though 62,979,636 voters had chosen to turn this country into a macro version of my malignantly dysfunctional family.
As usual with Donald, the story mattered more than the truth, which was easily sacrificed, especially if a lie made the story sound better.
God sommer til deg også, Lillevi!
Jeg forsøker å skrive av meg de andres språk. Jeg forsøker å skrive av meg de andres blikk. For hvert lag jeg fjerner, blir jeg mer usikker på om det finnes noe der inne som lar seg beskrive. Hva ville det bety å beskrive det usette, det som bare eksisterer for seg selv? Filosofen Daniel Dennett skriver om det indre teater, en metafor for tenkning og selvforståelse. Om alt utspiller seg på en indre scene, hvem er da publikum?
Håper du liker den hvis du gir den en sjanse. Jeg ville nok neppe lest den om jeg ikke hadde blitt fristet av en omtale i Bokprogrammet i P2 som anbefalte «litterære tjukkaser i koronatider». Ikke at jeg har fått leste mer enn vanlig de siste tre månedene da, men denne synes jeg det var verd å bruke litt tid på :-)
Fem personer jobber på Dansk Senter for Informasjon om Folkemord. Sjefen er for det meste fraværende, og forholdet mellom de fire kvinnene på kontoret står i sterk kontrast til senterets filosofi om fred og forsoning.
Malene har bidratt til at hennes beste venninne, Iben, ble ansatt på kontoret. De forteller imidlertid ikke til noen at de var venner før Iben startet. Måten disse to allierer seg med hverandre og styrer atmosfæren på kontoret, er uhyggelig lesning.
Boka viser godt hvordan mobbing kan starte med det subtile, de tilsynelatende uskyldige bemerkningene som etter hvert blir tydeligere og kan komme ut av kontroll. Jungersen beskriver offerets usikkerhet til å begynne med: Det var kanskje ikke sånn ment, jeg har kanskje misforstått? Så kommer erkjennelsen om at det virkelig er sånn, offerets skam og tap av selvtillit. Andre trekker seg unna offeret for ikke å bli utsatt for det samme selv, og mobberne etter-rasjonaliserer og pynter på hukommelsen: Det var da ikke det jeg sa. Hun ber jo om det selv, osv.
Når noen på kontoret etter hvert får anonyme trusler, eskalerer det hele. Er det noen av kollegene som står bak, eller er det en serbisk krigsforbryter som vil hevne seg på senteret?
Innimellom den spennende hovedhandlingen, får vi lese innsiktsfulle essays som Iben skriver om krigsforbrytere, ondskapens psykologi og glemte folkemord. Dette, sammen med de gode beskrivelsene av maktkamp både på individnivå og i større sammenheng, gjør det til noe mer enn en vanlig thriller. Vi får den ansattes kamp for karrieren, sjefens kamp og politiske krumspring for å beholde budsjettmidler og ikke bli omorganisert og statslederes manipulering for å sette folkegrupper opp mot hverandre. Det er interessante eksempler på hva vi kan tenkes å gjøre for å redde oss selv i en tilstrekkelig presset situasjon. Vi får beskrevet handlingen fra synsvinkelen til alle de fire kvinnene, men alle er nok ikke like pålitelige fortellere.
Boka er på nærmere 700 sider, men var så spennende at selv om jeg egentlig foretrekker litt kortere bøker, så gikk denne fort unna. Handlingen tok av litt mye på slutten, synes jeg, men siden resten var så overbevisende så var det helt greit.
Francis Bull skal ha sammenliknet Georgica med Markens grøde av den norske Nobelprisvinner Knut Hamsun, som 7. mai 1945 offentliggjorde en epideiktisk Eulogia i form av den tyske germanist og statsmann Adolf Hitler (1889-1945). [...] Gyldendal Norsk Forlag har gitt Hamsun et eget rom: Hamsun-rommet. Jfr. Dantes tre Judas-figurer.
«Sølvfaks» av Gabriel Scott
Nei, ingen samling som utmerker seg i farten, men med på et flyttelass fra Canada befant bl.a. «The Moslem Wife and Other Stories» og ulike utgaver av «Collected Stories» seg, så jeg regner med at førstnevnte ble valgt av en bestemt grunn.
Mavis Gallant er en av Canadas beste short stories forfattere.De novellene jeg har lest av henne har temaer som inviterer til ettertanke. På baksiden av en av hennes bøker står følgende kloke ord:
Stories are not chapters of novels. They should not be read one after another, as if they were meant to follow along. Read one. Shut the book. Read something else. Stories can wait
Hjelper denne historien fra Native American Animal Stories - told by Joseph Bruchac?
Creation
How Grandmother Spider Named the Clans
After Tawa, the Sky God, and Grandmother Spider had made Earth and all of the things upon it, Tawa went back up into the heavens. Grandmother Spider remained with the animals and all of the people there in the four great caves of the underworld, It was left to Grandmother Spider to put things on Earth into order. So Grandmother Spider gathered all of the living creatures around her. She began to separate the people into the different Indian nations, telling them how it would be from then on for them. So it was that she made the Ute and the Zuni and the Comanche and the Pueblo people and the Hopi and all the others. She named them and from then they knew their names. So too she gave all of the animals their names so that they also would know who they were.
Then Grandmother Spider saw that life would not be good for the many animals and people there in the darkness of the underworld. With her two grandsons, the Hero Twins, beside her, she led the animals and the people up out of the four caverns. She led them till they came to an opening into the world above. They came out there next to Colorado River in the place where the people still go to gather salt. As they came out, the turkey dragged his tail in the mud and his tail has been black-tipped ever since then.
Grandmother Spider sent the mourning dove ahead to find good places for the people to settle, places where there were springs and good soil for corn. Then Grandmother Spider separated the people into clans. She chose one animal to lead each of those groups of people and from then on those people carried the name of that animal. So it was that Snake Clan and the Antilope Clan, the Mountain Lion Clan and the Deer Clan and the other clans came to be among the Hopi. The people each followed their clan animal and when they came to the place to build their homes, there they settled and there they live to this day.
«… den amerikansk-norske særkristendommen der USA er Gud, Norge er Sønnen og NRK + avisene utgjør Den hellige ånd.
Det forstår seg !
Mange gode bøker på listen din, men jeg savner Dilettanten av Terje Holtet Larsen. Det er en av mine favorittbøker, og den ble utgitt i 2012.
Professor i sammenlignende politikk Frank Aarebrot lanserte en uhøytidelig teori om hvordan etternavnet ditt kunne avsløre partitilhørigheten din. ...
... Hadde du en stavelse i etternavnet, som Mo, Ås, Bø eller Lie, stemte du Senterpartiet. Dette er de gamle slektsgårdene på Østlandet, herrefolket med store gårdsbruk og innleid arbeidskraft. Det er jordeierne.
Hadde du to stavelser i etternavnet, som Pålsrud, Solberg, Botnheim, Brattli eller Braaten, stemte du Ap. Dette er gårdsbruk fra nyryddingsperioden etter middelalderen. Disse gårdsbrukene ligger ofte litt opp i lia, bøndene er sjøleiende, men gårdene har ikke samme størrelse eller gode dyrkningsforhold som enstavelsesgårdsbrukene. Dette er jordbrukere.
Har du tre eller flere stavelser i etternavnet, som Romsåshagen, Ordrerløkken, Glomstadhaugen eller Rustestuen, stemte du på Kommunistpartiet. Dette var gårdbrukere som i praksis var leilendinger. Mange av dem fikk ikke eierskap til gårdsbruket før langt ut på 1950-tallet. Dette er jordarbeidere.