Stille som i graven var en helt grei bok, terningkast 4 fra meg. Det eneste minuset var at det manglet litt spenning, men slutten var helt klart spennende. Helt enig med deg i at bøkene til Clark kan kalles for kosekrim. De er lettleste, spennende, underholdende og godt skrevet.
Så vidt hun visste, var han omtrent like kristen som en kjemisk formel.
Jeg leste Anne Franks dagbok for noen år siden og likte den veldig godt. Bra bok med en forferdelig historie. Jeg kan også anbefale Evas hemmelig av Eva Schloss. Den handler om historien til Anne Franks stesøster.
Selv er jeg akkurat ferdig med Stille som i graven av Mary Higgins Clark og den siste boken i Fifty Shades-triologien. Trenger litt annet lesestoff i helgen, så jeg tror jeg skal kose meg med noen seriebøker :)
Barndomsvennen viste de gule tennene i det magre ansiktet og gjorde et kast med hodet slik at den syltynne hestehalen pisket i nakkestøtten.
"Det går som oftest bra til slutt."
"Hva om det ikke gjør det?"
"Det betyr bare at det ikke er slutt ennå."
Båt
båten ligg så roleg
på den blanke sjøen
så stolt i sin tause byrgskap
og så å gå om bord
og så å løysa fortøyinga og
taust
leggja ut
Og siga langsmed landet
medan bakkane og trea andar jamnt
og himmelen stryk håret
Raude lauv
lik raude lauv
som atter vert grøne
lik brune lauv
som vinkar i vinden
og kviler på jorda
kviler i jorda
før dei atter er der
grøne
og byrge
i sin uskjønelege byrgskap
som heng så trygt
i vind
i sol
i regn
Hun anså de ti bud mer som ti forslag.
Nå er det bare en halvtime igjen til arbeidsdagen er over. Nå skal det bli godt med helg! Samboeren min skal jobben denne helgen, så da er jeg "alene hjemme" på dagtid. Det betyr at det blir mye tid til lesing denne helgen. Jeg begynte på den siste boken i "Fifty Shades" forrige helg, og planen er å lese videre i den. Ellers tror jeg kanskje også at det blir litt krim med "Stille som graven" av Mary Higgins Clark. Jeg har stor sans for hennes krimbøker :)
Eit barns augo
Eit barns augo
ser og ser ikkje
ut i morgonen
men ser så ein dag koma
som har så uendes mange timar
ser eit liv
med så uendes mange år
og ser at alt er til å skjøna
og at ingenting kan skjønast for alt
er snø
er regn
er vind
og alt er stjerner
på himmelen
der den store månen lyser gult
og er som handa til ein far
Kvarandre
eg vil stryka deg over håret
eg vil seia til deg
kor mykje eg bryr meg om deg
og så ser eg ei brå redsle
i augo dine
og så smiler vi til kvarandre
Har vore
ei verd som har vore
og ei verd som er
av lengsle
og av gammal røynsle
tek meg til seg
gamle røyster høyrest
i klage
i glede
i von
i lyst og i sinne
og så dei gamle hendene
som stryk meg over håret
før dei
umerkeleg
trekkjer seg attende
Hun stirrer taust på skjermen. Han stirrer på ryggen hennes. Stua, et stilleben med bortvendt kvinne
Regnet pisker ned med så stor kraft at det spretter opp igjen når det treffer fortauet, som om vannet kom oppe- og nedenfra.
Fortvila omsut
Augo som ser og ser
utan stogg
den store samanhengen
som ikkje kan seiast
og som vert sagt
slik han seiast kan
hakkete
vakkert
meiningslaust
og vanvittig
rundt fortvila omsut
som slår og vinkar
og gjer alt ho kan
for å verna det vakre
det motsette
det skøyre
det kjære
( for Georg Johannesen )
Dette eine.
di stille forsvinn i ein ande
innetter
nedetter
og blir til denne eine tanken
denne eine viljen
denne eine kjærleik
dette eine lys
dette eine
He he.... Ja, det er så selvfølgelig at jeg bare måtte dele det!
Thore Palo våknet med en praktfull morgenreisning, det var som å hilse på en gammel venn han ikke hadde sett på lenge.
Det vi ikke kan si med ord, sier vi i taushet.