Bokelskere.no

Har lest 47, så god i gang :) Skal bruke denne lista videre, og prøve å få lest flere!

Ponyboy er 14 år og yngst av tre brødre. De er foreldreløse, og de to eldste brødrene jobber, så Pony kan få fullføre skolen. Han er smart, og elsker bøker og film. Pony og brødrene er en del av Grease. Det er en gjeng, og fienden er Sossene, som er rike bøller. De to gjengene sloss ofte, og en kveld går det hele over styr.

Denne leste klassen da jeg gikk på ungdomsskolen på 80-tallet, og det var en sterk leseropplevelse. Husker bare bruddstykker, så det er artig å ta den fram igjen nå da jeg ble utfordret til det.
Forfatteren var faktisk bare 17 år da hun skrev boka, som også er filmatisert.

Emelie er en privilegert jente. Moren leder en av Sveriges mest suksessrike bedrifter. Som moren, skal Emelie overta når hun blir voksen. Det har ikke Emelie særlig lyst til. Hun vil heller game med venninnene, men det er ikke godt nok for moren. Hadde det enda vært tennis… Det hjelper ikke at faren er på Emelies lag; moren får alltid siste ord.
Etter enda en krangel med moren, forsvinner Emelie sporløst. Politiet finner blod og sæd det hun sist ble sett, men ingen Emelie. Blodet er hennes, sæden fra en unggutt, som er fra et helt annet samfunnslag enn Emelie. Han nekter for å ha vært på stedet, og politiet har ikke nok bevis til å fengsle ham.
Ti år senere, i 2019, oppretter Karlstadpolitiet en avdeling som skal granske gamle, uoppklarte saker. Skliende på ei fjøl, kommer tidligere FBI-agent, John Adderley, til Karlstad. Han har nettopp vitnet mot et narkotikakartell i Baltimore, og har blitt innlemmet i vitnebeskyttelsesprogrammet. Han vokste opp i Sverige, og nå er han tilbake som Fredrik Adamsson. At han har baktanker med returen til moderlandet, kommer snart for dagen, og det blir etterhvert vanskelig å holde på den nye identiteten.

Grei spenning med litt kulturkrasj, når en amerikaner møter svenske tilstander. Hovedpersonen virker nok derfor ganske usympatisk sett med skandinaviske øyne.

Første bok i ny krimserie.

Oversettelsen er til tider under pari, med direkte oversettelse fra svensk. Det fungerer ikke så godt. Flere navn plassert på feil sted også, så boka hadde hatt godt av en runde til i språkvasken…

Nå skal jo denne lista vise hva vi anbefaler. Så hvis det er lite på Asia, så er det vel fordi vi ikke har fler å anbefale. Det har ikke noe for seg å nominere flere bare fordi man synes det er for få der. Synes jeg.

For en utrolig jobb du har gjort her - all ære til deg, Harald K! Spennende prosjekt, som jeg følger.

Jeg ser La meg synge deg stille sanger - Linda Olsson, har havnet under Nord-Amerika. Hun er svensk.

Jeg gleder meg også! Elsker lister av denne typen.

Jeg synes vi kan holde oss til de 125 år som det står, ellers blir denne listen og avstemmingen meningsløs.

Kjære vene, her har hoderegninga gått aldeles i ball. Hvor har jeg årstallet 1917 fra, montro?

Da må vel Keiseren av Portugalia også ut (utgitt i 1914).
Likedan med Montgomerys Anne fra Bjørkely fra 1908.

Dessuten bør Karen Blixens Den afrikanske farmen få riktig tittel. (Mitt Afrika er en film, basert på denne boka pluss to andre.)

En fantastisk roman om det å bli helt alene i verden som muligens har gått under. Spennende selv om den ytre handlingen er repeterende og beskriver hovedpersonens fysiske utfordringer når hun må drive gården alene og ha ansvaret for noen dyr. De sekvensene som berører meg mest er de som tar for seg hovedpersonens indre liv.
Vi befinner oss et sted i alpene og en usynlig vegg,nærmest som en glasskuppel, står mellom hovedpersonen og resten av verden.
En godt skrevet roman om hvordan det påvirker et menneske å være alene over lengre tid.
Boken kom ut i 1963 og har flere ganger vært utgitt i Norge. Jeg har lest den nyeste utgaven som kom ut i år.
En roman jeg anbefaler på det aller sterkeste!

Les gjerne hele omtalen min her.

Jeg leser fortsatt Kaptein Corellis mandolin i ny og ne. På grunn av familieforøkelse i nær familie, så har jeg ikke hatt tid til å lese så mye :) Jeg har lest 8 bøker så langt i år, så jeg er godt i rute for året som sådan. Ønsker deg god bedring, og ønsker alle en fin søndag!

Tredje bok i Grønlandstrilogien som er basert på virkelige personer og hendelser.

Det hele starter i 1882, og stedet er Sydprøven, en liten bebyggelse på Grønland. Her følger vi Sara og familien hennes. Faren, Johannes, reiser på ekspedisjon til det ukjente Østgrønland sammen med løytnant Gustav Holm. Ekspedisjonen er etnologisk og kartografisk. Både dansker og grønlendere er mannskap.
Jens, Saras fetter, er på jakt etter faren sin. Ingen vil fortelle ham om faren er levende eller død. I Købehavn opplever Jens et annet liv så fjernt fra Grønlands hverdag som mulig. Restauranter, teater, forfattere, og andre kunstnere, er som et eventyr for den unge mannen.
Sara selv går tilbake til gamle, gretne, Julius Krabbe for å være husholderske. Julius har hatt slag, men har en slags førlighet og talen har han i behold. Fortiden plager ham mer og mer, og både nedgravd gull og Saras opphav er en del av den.

Interessant og lærerik historisk roman, om lite kjente hendelser for min del.

Dette var dystert og deprimerende lesestoff.
Jeg innrømmer at jeg slet meg gjennom alle de 255 sidene. Her var det ikke mange lyspunkter, egentlig ingen, etter min mening ...

BOKOMTALE: Det ellevte manus av Anne Holt. Boka er kjøpt i bokhandel

Hanne Wilhelmsen er tilbake. Etter ulykken, har Hanne levd mest mulig i skjul for å unngå folk, men nå som pandemien nettopp har truffet Norge, kommer hun fram igjen. Ebba Braut ansettes i et av Norges største forlag, Storkhøj. Her får hun ansvaret for en bestselgende forfatter, men manuset som nylig ble levert inn, er sporløst borte, og det finnes ingen kopi. Parallellt dukker det opp et lik, en kvinne ingen savner.

Dette var en bok som jeg likte godt. Ikke bare var den knyttet opp mot bøker og forlag – den var også veldig tidsaktuell med pandemien friskt i minne. Bra plott, og spennende historie, dog muligens med noen logiske brister – men absolutt en bok jeg gjerne anbefaler!

Trykk her hvis du vil lese hele omtalen min.

Noen ganger blir jeg overveldet av thrillerforfatteres fantasi. Dette viste seg å være ei bok der forfatteren virkelig henter fram alle mulige (og ikke så få umulige) finurligheter for å illustrere hovedpersonenes egenskaper og eskapader. Og det bare fortsatte og fortsatte. Jeg begynte å kjede meg allerede på et tidlig tidspunkt, men holdt ut - man vil jo gjerne vite "hvordan det ender". Og det endte med et mageplask. Dette var mitt første og siste bekjentskap med Gillian Flynn.

Jeg har lest ferdig. Som jeg har nevnt tidligere, så er det en tekst man må bruke mye av seg selv og sin fantasi i. Man må fylle ut det som forfatteren ikke forklarer. Jeg synes det var en spesiell teknikk, dette med å skrive fortid og nåtid i samme beskrivelse av handling. Litt usikker på hva slags effekt forfatteren mener man skal få av det? For meg betød det ingenting.

Dette er en historie om mor og datter. Om dårlig økonomi. Jeg ble også litt i stuss på hvorfor den unge damen takker nei til nesten all mat hun blir tilbudt. Tenkte litt på spisevegring, men så plutselig virket det som alt var normalt i matveien. Jeg synes det er vanskelig å konkludere en så enkel tekst, for her kan tolkningene tas i alle retninger. Datteren møter noen hele tia, voksne eller andre på egen alder. Men på et eller annet vis virker det ikke som det er sterke bånd noen steder. Kanskje med hennes mor, men med venner virker det ikke som hun har noen som er helt nær. Og når ei hun henger mye sammen med plutselig flytter tilbake til den gamle skolen sin, så kan det virke som det ikke er av noen betydning. Man skal kanskje ikke bestandig finne et tema i en bok? Jeg vil likevel si at jeg tenker ensomhet står sterkt i denne teksten.

Jeg føler at det med at de har flyttet mye, ikke gis noen særlig forklaring. Forsåvidt like lite utbrodert som det andre i teksten. I mitt hode handler det om dårlig økonomi, men jeg vet ikke..