Keith og Florence overlever terrorangrepet på tvillingtårnene. De blir kjent i ettertid, og Florence tror det var skjebnen som spilte inn.
Keith er separert fra Lianne, og sammen har de sønnen, Justin. Etter angrepet, flytter han inn igjen, og de gjenopptar familielivet.
Justin og et tvillingpar, holder ofte til i tvillingenes vindu i 27. etasje. De studerer himmelen, og tror at det kommer flere fly, og ikke minst en mann de kaller Bill Lawton.
I kulissene lurer kunstneren «Falling man», som gjenskaper de som hoppet fra tårnene.
Interessant og intelligent historie om tiden etter den skjellsettende tragedien i september 2001.
BOKOMTALE: Mellom linjene av Johanna Schreiber. Leseeksemplar fra Gyldendal
Emily er nyskilt fra Petter, og bor med sønnen Theo i en liten leilighet. Hun sliter med tilværelsen. Hun jobber som PR-strateg i et forlag, og mye av tiden hennes tilbringes der. Etter en stund får hun et forhold til Herman, som lager en tegneserie. Det forandrer livet hennes, men har hun nå fått det bedre?
Artig for en bokelsker å lese bøker hvor historien tar oss med innenfor bokrelaterte temaer, som her; i et forlag. Søt og lettlest bok.
Så spennende å lese om påske-aktiviteter og påske-tradisjoner du har! Jeg er helt enig med deg; skal jeg lese krim, så går jeg gjerne til Storbritannia og gjerne litt eldre litteratur.
Ukjent forfatter for min del. Kikket på begge linkene og ser at begge bøkene er krim. Fin anledning til å plukke frem ulest fra hylla.
Lenge sia jeg har tatt tog, men det er jo et perfekt sted å lese. Og man kan titte ut på ulike steder og natur innimellom. Blir spennende om det å lese krim i påsken faller i smak.
Så deilig med lang påskeferie!
Elskede sputnik er litt mystisk og små-creepy, så den passer i grunn greit som påskelektyre!
Jeg leser på de samme bøkene som tidligere: Jente, kvinne, annet, av Bernardine Evaristo, og Novecento, av Alessandro Barricco. Starter på en tidlig påskeferie, og tar med meg disse to bøkene, pluss flere andre ut på tur. Håper på å få lest masse.
Ønsker deg god bedring, Readinggirl20, og håper alle får en fin helg! Vi skal ut og kjøre langt denne helgen, så det blir nok ikke mer lesing før til uka.
Skal ha lang påskeferie i år, så bunken med bøker er stor. Jeg har puttet inn flere krimbøker, siden påske absolutt = krim.
Bøkene til påsken i år er Ni liv, av Emelie Schepp, Speilmannen, av Kepler, Menneske uten hund, av Håkan Nesser og - en klassiker - Sherlock Holmes' bedrifter, av Arthur Conan Doyle.
De to første bøkene er frittstående fortsettelser med samme personer som tidligere bøker. Begge forfatterene kan anbefales. Håkan Nesser er en svensk bestselgende forfatter og har fått gode anmeldelser for denne boka.
Vi får se hvor mange jeg kommer igjennom :)
Av annen litteratur har jeg plukket med meg Markens grøde (Hamsun), Evelyn Hugos syv ektemenn (Taylor Jenkins Reid) - en roman det er skrevet mye om på Goodreads, Usynlige byer (Italo Calvino), Elskede Sputnik (Haruki Murakami). Et variert utvalg, med andre ord.
Dette er delvis selvbiografi, og delvis kamprop i feminismens navn.
Forfatteren vokser opp med en haug søsken, og i fattigdom. Hun har ingen venner, og har heftige krangler med yndlingssøsteren. Klærne er fra loppemarked, eller arvet. Til og med undertøyet har vært i familien i en årrekke. Da hun får mensen, er bindene de har råd til så dårlige at de går i oppløsning i løpet av kort tid. Men det finnes også lyspunkter. Da hun blir 13, får hun endelig tilgang til eget bibliotekskort, og kan dermed låne hvilke bøker hun vil. Hun oppdager såkalt smusslitteratur og onaniens herligheter.
Feminisme, kroppsfasong, sex, og morsrollen blir også grundig belyst. Boka er fri for moralisme, full av humor, og null sutring.
Den eneste innvendingen for å få mest mulig ut av boka, er min manglende innsikt i britisk kulturliv. Forfatteren viser til flere skuespillere, forfattere, tv-personligheter/show som jeg aldri har hørt om. Når jeg endelig ser et kjent navn, skjønner jeg hva hun mener, og det gir mer dybde. Dette kan selvsagt ikke forfatteren lastes for, da hun har brukt referanser fra eget ståsted.
Gjennom boka reagerte jeg ikke på oversettelsen. Den virket å være over gjennomsnittet god. Det som derimot fikk meg til å steile, var under kapittelet «Takk». Hun henviser blant annet til døtrene, som hun «elsker til småbiter». Her spørs det om Google Translate har kommet med et lite innspill. «Love you to bits», fungerer jo overhodet ikke på norsk…
Noe selvmotsigende, noe primitivt i meg, frydet seg over blåhvite spjærende eksplosjoner med etterfølgende drønn som rullet over det sorte inferno. En avmakt, en innrømmelse av egen ubetydelighet. Så små vi er, midt i alt det uendelige.
Neste morgen var sommerhimmelen feid ren, og en ydmyk sol tørket tårer av blinkende hustak og forskremte krokete furutrær.
Vi gikk barbent i gresset, kjente stråene kile mot følsom hud, oppdaget en firkløver mellom to små prestekrager. Benken ved husveggen var fuktig, treverket trutnet. Angen av våt jord og søt duft fra prestegårdsroser blandet seg med lukten av salt sjø, tang og tare. Soltørket vegetasjon rettet seg i ryggen, oppkvikket og forfrisket. Alt levende frydet seg - var blitt skjenket nytt liv.
BOKOMTALE: Uten samtykke av Siri Fossing. Leseeksemplar fra forfatteren
Vi befinner oss i Tvedestrand. Der er det ikke bare idyll, slik man ofte tenker om en sørlandsby. Veslemøy er drept, og datteren er forsvunnet. Politiet sliter med å løse saken. Emilie jobber som journalist i Stranna Blad. Hun begynner å snuse rundt i saken. Hun graver stadig dypere, og det er ikke populært, hverken hos politi, avisen, eller folkene som hun kommer litt for nær.
Fin sørlandskrim, som er debutboka til forfatteren.
Jeg har ingen spesiell trang til å reise selv. Bare være med familie og venner tenker jeg. Veldig greit og avslappende å ta bøkene som de kommer.
Denne boka er en klassiker, skjønner jeg nå, bortimot 60 år etter at den kom på norsk første gang. Jeg husker godt at den var en "snakkis", men var vel for opptatt av annet lesestoff den gangen til å bry meg noe større. Etter å ha lest den skjønner jeg bedre hvorfor den vakte en viss oppsikt, men samtidig blir jeg overrasket over at den også ble omtalt som en smule "vovet" i Norge på sekstitallet.
Boka handler om en venninnegjeng og deres gjøren og laden i tida rundt 1930, med vage referanser til depresjonen. I mine øyne er det eneste disse unge damene har til felles, at de har tilbrakt noen studieår sammen på en velrenommert skole, og at de hører hjemme i den øvre middelklassen. De fleste av dem framstår for meg som naive, usjølstendige, uvitende, fordomsfulle, autoritetstro og konvensjonelle, men med flere unntak som gjør at jeg ikke helt tror på det tette samholdet. Betroelser og sladder utgjør en vesentlig del av fellesskapet.
Likevel likte jeg det jeg leste. Det sies at Mary McCarthy påsto at hun ikke var feminist, men hun har iallfall tydelig vist at kvinneuniverset har utvidet seg siden Gruppen famlet seg fram uten annet mål enn å opprettholde fasaden.
På tide med ny sesong-lese-tråd!
Påsken nærmer seg raskt. Leste et sted at mange fler planlegger å reise på påskeferie i år enn tidligere. Kanskje lengselen etter å komme seg litt vekk etter to år med covid?
Uansett om man blir hjemme, reiser utenlands eller er så heldig at man har ei hytte å dra til, så går jeg ut fra at dere her inne kommer til å lese noe!
Har du noen planer for hva du skal lese i påsken i år? Er det slik at du dras mot krim i påsken? Krim har jo blitt en påske-sjanger både innafor litteratur og film/serier. Skriv gjerne hvilke bøker du tenker du vil lese.
Selv leser jeg generelt lite krim, men når det nærmer seg påske så faller det seg naturlig å søke til den sjangeren. Jeg liker spesielt krimforfatteren Agatha Christie.
I år skal jeg lese en ny krimbok som heter Disippelen. Denne skal være på veg til meg nå fra forfatterne (obs, reklame) og jeg skal lese den for så å skrive om den i ulike medier. Jeg lurer også på om jeg skal lese Sort messeigjen. Da jeg leste denne som tenåring/ung voksen, måtte jeg sove med lyset på flere netter etterpå. Utrolig creepy. Hørte mange andre syntes det samme. Jeg leste den igjen som voksen for kanskje 5-6 år siden og kunne ikke skjønne at det var så skummelt. Nå tenker jeg å lese den igjen for å se hvordan jeg «tar den inn» denne gangen. Den har siden sist skifta eier fra mamma og pappa til meg, så den står klar i hylla. Jobber en del i påsken, men får jeg tid til flere enn disse to, så sjekker jeg nok ut noe av Agatha Christie.
Den viktigste livsvisdom må vi oppdage med våre egne øyne.
Fridjof Nansen
Tusen takk for tips :) Jeg fant forresten hele filmen her:
https://www.dailymotion.com/video/x7uusrj
Får vi plutselig mange forslag innen søndag så må vi ta en avstemming, men med to-tre forslag bare, så kan det være greit å bare sette de opp etter hverandre.
BOKOMTALE: Dødsengelen av Jaran Dammann. Leseeksemplar fra Cappelen Damm
En gjeng med ungdom fra en folkehøgskole drar til Valdres på den faste bli-kjent-turen. Ingen hadde forutsett hva som skulle skje. Da de drar hjem, er det minst to personer som er savnet. Et lik blir funnet, med symboler skåret inn i kroppen. Deretter dukker det opp flere døde med lignende symboler.
Selv om handlingen var delvis forutsigbar, synes jeg det var en spennende historie som jeg likte godt å lese. Dette er fjerde bok i serien, men har du ikke lest de foregående, gjør det ingenting. Du kommer lett inn i handlingen.
Takk! :)
Jeg klarer ikke finne igjen oversikten over hva som er lest tidligere. Hvis den ikke har vært med før, så foreslår jeg 1984 av Orwell.
Om det blir få bøker som foreslås nå, så kan vi kanskje lese flere av de etter hverandre i stedet for å ha forslagsrunde hver gang?