Bokelskere.no

I Himalaya bor en gammel, sliten, og ikke minst, bitter dommer. Huset er stort, men nedslitt og langt fra folk. Helst vil han bare være i fred med hunden sin og kokken, men en familietragedie tvinger ham til handling. Barnebarnet, Sai, som nå er foreldreløs kommer for å bo hos bestefaren hun ikke kjenner. Kokken får ansvaret for å passe på henne, men han har tankene i USA. Sønnen hans, Biju, jobber og bor i New York. Farens syn på sønnens tilværelse er nok mer rosenrød, enn hva som er fakta. Restaurantbransjen er tøff, og Biju har ennå ikke fått «Green Card», noe som gjør livet veldig vanskelig.
Også dommerens fortid bringes til live.

Historien hopper mellom livet til Sai, Biju, og dommerens, noe som gir en god forståelse for hvorfor noen ble, mens andre dro under kolonitiden.

Boka fikk «The Man Booker Prize» i 2006.

Boka handler om livet på Grønland, om sårbar natur og sårbare mennesker. Det er i det hele en sårbarhet som for noen ser ut til å gå over i håpløshet. De økende temperaturen på koden får Grønlandsisen til å krympe. Innlandsisen truer med kollaps. Også blant menneskene merkes dette. Selvmordsraten her er svært høy, høyere enn i alle andre land.

Handlinga i boka er sett gjennom øyne til en ung kvinne. Hun er uten navn i boka. Hun er lesbisk og har nettopp funnet seg en kjæreste, Maliina. Men nå skal hovedpersonen reise ut av landet, til Danmark, til Århus. Her skal hun studere antropologi. Men livet i Danmark blir vanskelig. Grønlenderne med sitt avvikende utseende blir sett ned på. Også studiet oppfattes vanskelig for henne. Eksamen kommer, men hun leverer ikke. I brevene til kjæresten lyver hun og forteller at alt gikk bra.

Boka er delt inn i tre deler. Første del heter «De». Handlingen her avbrytes stadig av opplysninger om folk på Grønland som nylig har tatt sitt eget liv og hvilken metode hver av dem brukte. Andre delen er kalt «Hun». Her går vi inn i et konkret eksempel. Jeg-personen er tilbake på Grønland. Hun har reist fra Nuuk til kjærestens hjemsted. Her får hun møte kjærestens familie. En kusine av Maliina har nettopp tatt livet sitt. Hun klarte det ved tredje forsøk. Den dødes foreldre sitter der helt lamslåtte. Likevel vil ingen snakke om det. Men det vil Maliina. Hun oppsøker sykehus og andre institusjoner og vil ha svar på hvorfor jenta ikke fikk hjelp etter de to første forsøkene. Eneste svaret hun får, tyder på at hjelpeapparatet i landet ikke strekker til.

Samtidig begir hovedpersonen seg inn til stedet som kalles «Blomsterdalen», et naturskjønt området dekket av is og snø og omgitt av høye fjell. Her er det en kirkegård. På gravene står blomster, men det er blomster av plast.

Boka siste del heter «Jeg». Nå er det hovedpersonen selv som er drevet av dødslengt. Det ender med at hun stjeler en bil, setter opp en avsindig fart og slipper rattet......

Denne boka handler til dels om kulturkollisjoner, om forskjeller mellom nord og sør i Skandinavia, og også om forskjeller i tanker og handlingsmåter mellom barn og voksne og til dels også mellom samer og nordmenn/dansker. Men først og fremst handler det kanskje om å finne fram til sitt opphav, noe som i hvert fall her virker svært innfløkt.

I sentrum står jenta Risten. Hun er 7 år da handlinga starter. Hun er vokst opp i en liten bygd nord i Finnmark. Foreldrene er samekvinnen Rihtta og Knut som kommer fra Oslo. Også mormoren er der, og hennes fortellinger kommer til å feste seg dypt i barnesinnet. Disse handler mye om de truende underjordiske som det gjelder å passe seg for. Det eneste hjelpemidlet er å ha noe av sølv i nærheten av seg.

Denne samiske familien består av ganske outrerte, intense personer. Forholdet Rihtta – Knut går ikke så bra. Da Knut møter danske Grethe, flytter han snart med henne til Danmark. De lokker med seg Risten under påskudd om at det bare er en liten ferie de skal på. Men Rihtta fraskriver seg samtidig alt ansvar for jenta. Grethe, som er av et helt annet slag enn den intense Rihtta, insisterer på at Risten heretter skal kalle henne mor. Jenta kan derimot ikke helt t¨le den nye morens noe påtrengende nærhet.

Grethe arbeider med flyktninger. Noen av dem bor midlertidig i kjelleren hennes, deriblant en foreldreløs gutt fra Vietnam som antas å være på Ristens alder. De kommer til å kalle ham for Niels. Også Risten forandrer på navnet sitt. Hun kommer til å kalle seg Kirsten, som er lettere å uttale på dansk. De to barna kommer godt overens. Kirsten innvier Niels i fortellingene hun har med seg fra barndommen om de underjordiske. I strevet med å skaffe seg sølv til beskyttelse oppstår det misforståelser og konflikter mellom barn og voksne. Det går så vidt Niels må ut av huset. Han blir sendt til København der de andre landsmennene hans nå bor.

Det skal ta lang tid før Kirsten og Niels igjen møter hverandre. Da er Kirsten flyttet til den danske hovedstaden. Her studerer hun til arkitekt mens Niels driver en restaurant. Mange år senere er tiden kommet da Kirsten vil reise tilbake på ferie til Finnmark for å gjense sine slektninger der. Mormoren er for lengst død, og Rihtta har nå en svært svekket helse. Kort tid etter besøket dør Rihtta, og Kirsten reiser tilbake til begravelsen. Her (ved å gå igjennom sykehuspapirer) oppdager hun noe underlig som kommer til å snu opp ned på forestillingene om sin egen tilblivelse.

Yepp! Fiskehuset anbefales!

I går leste jeg ferdig Fiskehuset av Bjella. Den synes jeg var ordentlig fin og jeg syns det var helt topp at den er skrevet på dialekt. Nå leser jeg Overløperen (reklame,leseeksemplar). Dette er en krim og handlingen foregår i 1944. Jeg er bare 40 s inn men synes allerede det lover bra. Lettlest, interessant persongalleri og jeg venter spent på hvem som ikke overlever.. denne utgis 1/9.
God lesehælj/søndag videre!

Ps! Flere på bookstagram (instagram)? Følg meg gjerne på @jordmorhanneleser.

Akkurat nå leser jeg Coraline, av Neil Gaiman, på engelsk. Boka er i sjangeren Grøsser, for ungdom og oppover. Ikke noe jeg vanligvis leser, men man må prøve nye ting innimellom :) Boka er artig å lese, og jeg koser meg underveis.

Litt på siden har jeg begynt med krimmen En kort evighet, av Eystein Hanssen. Det er den 7. boka med hovedperson Elli. Jeg har likt de andre bøkene veldig godt, og denne lover også bra!

En annen bok jeg leser nå, og som jeg sliter litt med å komme ordentlig i gang med, er Noe tapt og noe vunnet, av Tara Westover. Det er en oppvekstfortelling fra virkeligheten som har toppet mange bestselgerlister.

Her i Østfold har vi en fin sensommerdag (og helg) - ønsker alle andre en like fin helg som det vi har!

Jana er på vei til Bror, tvillingbroren, og barndomshjemmet på den svenske landsbygda. Bror har hjertesorg, og har gitt opp alt håp. Nå er det opp til Jana å få ham på rett kjøl igjen.
Jana flytter inn, får seg jobb i hjemmesykepleien, og innleder et forhold til naboen.
Langsomt kommer glemte minner tilbake. Om moderen, og den voldelige faderen. Kan Bror og Jana noensinne tilgi alt de måtte gå gjennom i barndommen?

Språket er noe helt eget, rått og tøft. Det er ikke rom for nostalgi eller sentimentalitet, noe som gjør det lettere å unngå å synke ned i elendigheten.

Ble nominert til Augustprisen i 2018.

Per Schreiner sin nyeste bok var en lesefest av de sjeldne! Her hyller han det tradisjonelle norske hyttelivet og ikke minst den franske forfatteren Michel Houellebecq som han er stor fan av. Det gjør han med den lune og gode humoren vi kjenner igjen fra andre bøker han har skrevet.
Det er ikke et minus at selveste Annie Ernaux blir nevnt heller ❤
ANBEFALES PÅ DET VARMESTE! Jeg har flirt siden jeg la boken fra meg i går kveld 😃

Les gjerne hele omtalen min her.

Ann Helen Kolås Ingebrigtsen har nettopp gitt ut sin andre roman og denne gangen er den lagt til en liten bygd på vestlandet og vi møter 16 år gamle Oda som blant annet må forholde seg til en far som er litt for glad i flasken.
Boken er skrevet i et nydelig nynorsk språk og Ingebrigtsen behandler temaene i boken på en meget god og troverdig måte.

Boken anbefales på det varmeste! :-)

Les gjerne hele omtalen min her.

Dette er historien om Europa, både i nåtid og fortid. Forfatteren kommer til det gamle hotellet fra Venezia. Her skal han skrive, men også prøve å forstå hva som gikk galt med kvinnen i hans liv, Clio. Sammen jaktet de på Caravaggios siste maleri, men nå er han altså på dette hotellet et sted i Europa. Det er få gjester, og de fleste blir værende. Hotellets historie er fascinerende, og det samme er klientellet. Det er ærverdig, men nedslitt. Den nye eieren, kinesisk, vil fjerne det ærverdige/gamle for å tilfredsstille hans foretrukne gjester - kinesere.
Masseturisme, turisttyper, språk, historiske hendelser, personlige historier, og geografi veves inn i denne ambisiøse fortellingen.

Til tider er den forførende og medrivende, mens andre partier er forglemmelige og «unødvendige».
Interessant og leseverdig er den uansett, selv om det ble en del skumming underveis.

Som jeg skulle sagt det sjøl! Spennende karakterer og univers han har skapt, men likevel ikke nok til at jeg lengtet etter å lese. Jeg tvang meg sjøl til å lese ferdig, av ren stahet.

Absolutt mulig å lese Sommerboken enda. Artig at flere gjenleser denne på sommeren.
Høres fint ut å bo på et sommerlig sted. Ingen grunn til å reise akkurat da, nei.
Kanskje velger man lettere fordi vøret er lettere? Man leser kanskje mer ute og der det kan være mer støy, og trenger dermed noe som er lett å få med seg innholdet i? Ikke lett å si hva som gjør det.
En fin sensommer videre til deg også!

Den har jeg lest i sommer også! Fantastisk bok, rett inn som en favoritt hos meg.

Den tidligere banksjefen, John Gabriel Borkman, har sviktet alle. Han har sonet sin dom, men hans hustru kan aldri tilgi sviket. Hun allierer seg med sin sønn, men ingenting går etter Gunhilds plan når tvillingsøsteren, Ella, dukker opp…
Herlig Ibsendrama!

I dag dukket denne tittelen opp igjen, for nå har den blitt til film ! Jeg har gode minner fra å lese boken - en gang på 70 tallet. Gledet meg til å gjenoppleve historien, og se om den er like varm og morsom som jeg husker!
Og det var den virkelig!

Nå er jeg passe lei av å lese om inskripsjoner på gravstøtter og begravelser. Den delen av boka som er fra nåtiden er temmelig middelmådig... samme med historien om Irene og Gabriel... det blir for mye av den... Historien om Violette fra fortiden likte jeg derimot, det er den delen av boka som er bra. Det er noe med den franske stemningen som også griper meg en smule, men totalt sett en litt over middels god bok