Pappa hadde alltid vært en hard mann - en mann som kjente sannheten i ethvert emne og ikke var interessert i hva andre hadde å si. Vi lyttet til ham, aldri motsatt: Når han ikke snakket selv, krevde han stillhet.
...og først da forsto jeg det jeg ikke hadde forstått før, at selv om jeg hadde fornektet min fars verden, hadde jeg aldri helt funnet motet til å leve i denne verden.
Helt fra det øyeblikket da jeg forsto at broren min Richard var gutt og jeg jente, hadde jeg ønsket å bytte framtid med ham. Framtiden min var å bli mor; hans å bli far, Det lød likt, men var det ikke. Det ene innebar å ta avgjørelser. Å lede. Å kalle familien til orden. Det andre innebar å være blant dem som ble kalt til orden.
...da moren min fortalte meg at hun ikke hadde vært den moren for meg som hun skulle ønske hun hadde vært, ble hun den moren for første gang.
Alt jeg hadde jobbet for, alle årene med studier, hadde jeg vært gjennom for å skaffe meg dette ene privilegiet: å få se og oppleve flere sannheter dem jeg fikk av min far, og å anvende disse sannhetene til å bygge opp mitt eget sinn. Jeg trodde nå fast at evnen til å vurdere menge ideer, mange historiefortellinger, mange synspunkter, var kjernen i hva det innebar å skape seg selv. Hvis jeg ga meg nå, ville jeg tape mer enn en krangel. Jeg ville tape eierskapet til mitt eget sinn. Dette var prisen jeg ble bedt om å betale, jeg forsto det nå. Det faren min ønsket å drive ut av meg, var ikke en ond ånd; det var meg.
Det som er greia med psykiske sammenbrudd er at uansett hvor åpenbart det er at du gjennomgår et, så er det bare ikke åpenbart for deg selv.
Hva skal et menneske gjøre, spurte jeg meg, når plikten overfor familien kommer i konflikt med andre plikter - til venner, til samfunnet, til en selv?
BOKOMTALE: Tidsfikserne og julefeiringen av Frode Eie Larsen og Jenny Lindqvist. Leseeksemplar fra Zeppelin
Ny bok om Tidsfikserne, Sigurd og Anne. Denne gangen klusser Tidstyven med julefeiringene. De må derfor reise tilbake til det året da juletradisjonene oppsto. I tillegg må de en liten tur innom Nordpolen, til julenissen.
Fin julebok med nydelige illustrasjoner.
Folk brukte stoff fordi det fikk dem til å føle seg bra, men som et paradoks gjorde stoff også livet vanskelig. Til slutt var stoff den eneste muligheten du hadde til å komme deg gjennom vanskelighetene.
Det var den klassiske onde sirkelen. Løsningen på et problem, ble til et nytt problem, som krevde den samme problemfylte løsningen.
Menneskets forbannelse, slik Mikael så det, er at ingen står alene. Alle er vi knyttet til noen, og valgene vi tar får konsekvenser for dem vi er bundet til. På den måten kan et menneske som tilsynelatende bare ødelegger seg selv, også ødelegge alle rundt seg.
Det ser ut som du kan bestille den her.
BOKOMTALE: Jul på Petronellas pensjonat. Leseeksemplar fra forfatteren
Det nærmer seg jul, og Petronella ordner i stand pensjonatet sitt. Mannen, Sofus er arkeolog, og er i Egypt. Det synes Petronella er greit, for de er inne i en ekteskapelig krise. Et byggefirma truer med å ødelegge julekosen, men sammen med naboene klarer Petronella å få det til å bli en positiv opplevelse.
Hyggelig førjulsbok som er skrevet med en snert av humor og romantikk.
Les hele omtalen her
«De kaller meg ulven» av Zeshan Shakar.
Den navnløse hovedpersonen vokser opp i Oslo med norsk mor og pakistansk far. Mora har en datter fra før, som flytter til faren grunnet hetsen hun blir utsatt for. Å mikse to kulturer er ikke enkelt, noe hovedpersonen stadig føler på. Han er for mørk til å være ekte nordmann, og for lys til å være pakistansk. At faren aldri lærte ham urdu, er heller ikke bra. Faren forsvarer seg med at han hadde en jobb å passe.
Som voksen, har han selv funnet kjærligheten og blitt far. Foreldrene er skilt. Moren har flyttet tilbake til Finnmark, og faren har kjøpt enveisbillett til Pakistan.
Lettlest og nok en god og interessant bok fra forfatteren. Boka fikk nettopp Bokhandlerprisen.
Hvorfor er det sånn – at det gode du opplever blir borte, mens det vonde, også det som bare er innbilning, setter seg fast og bare vokser, har det noe med barndommen å gjøre?
Hun har lest et sted at når man ser på TV foregår det mindre i hjernen enn når man sover.
Det er så lenge siden det har hendt noe. Han ser ned i den svarte asfalten. Det er midten av november og mørket er som blekk, det siver inn i alle åpninger, siver inn i skallen hans og får han til å ville drikke seg fra sans og samling, sånn som nå.
Hun lurte på om det fantes et menneske i verden, en kvinne, som hun kunne snakke sånn med som hun snakket med seg selv.
Jeg leser som regel flere bøker samtidig, en lydbok og to 2 bøker, eventuelt på lesebrett. Jeg hører eller leser nesten alltid en krim/spenningsbok. Hovedprosjektet mitt er å komme gjennom de uleste bøkene jeg har i hylla (for tiden 294). Det står det hummer og kanari og jeg velger litt etter humør og leselyst. Nå holder jeg på med en diktsamling og en fra Hamsuns samlede verker. Jeg forsøker å variere sjanger, land og språk, men det blir mest skandinavisk.
Lydboken er med meg hit og dit, mens de andre bøkene blir lest på sengen. Det er viktig å få lagt seg tidlig!
19 år gamle Lucy kommer til New York som au pair fra en karibisk øy. Mariah og Lewis har fire jenter, som Lucy får ansvaret for. Hele familien ligner hverandre på en prikk, synes Lucy. Bleke og lyshårede, vellykkede og privilegerte. Alt Lucy ikke er.
Det hele blir en dannelsesreise der Lucy blant annet oppdager at det ikke nødvendigvis er varmt ute selv om solen skinner. Luksus som innlagt vann og sitt eget private bad, er også nytt, men mer behagelig enn den iskalde vinteren.
Vi får innblikk i Lucys trøblete forhold til moren, hennes nye venninne, Peggy, og mennene som etterhvert fyller livet hennes.
Lettlest, velskrevet og interessant bok med et ganske annet syn på ting enn vi har på den nordlige halvkule med våre fire årstider.
Mungo vokser opp i Glasgow som yngst av tre søsken. Broren, Hamish, er en bølle og slåsskjempe av rang, søsteren, Jodie, er smart og eslet for store ting. Mo-Maw er moren som er mer opptatt av flaska og menn enn ungene, så det er Jodie som tar seg av Mungo.
Han er en nydelig gutt, men uhyre nervøs, og har ingen venner. Så møter han James, og de to forelsker seg. Det er selvsagt totalt uakseptabelt. James er katolikk, Mungo protestant, og homofili er som dødsdom å regne.
Mo-Maw sender Mungo på telttur med to voksne menn for å gjøre ham til et skikkelig mannfolk. Turen får uante konsekvenser for hele familien.
Nok en oppvekstroman fra Glasgow fra Douglas Stuart, og den er nesten like god som «Shuggie Bain.» Anbefales.