Jeg fant det ganske greit.
– Nei, selvsagt ikke. Kom ikke med slike usederligheter, sa han og brukte et sterkere og styggere ord.
Grunnen til at oversetteren oversetter "manure" med "usederligheter", virker litt underlig på meg, men jeg kjenner ikke foranledningen.
Det jeg fikk med meg av banneord var at "hore" ble brukt en del og forskjellige variasjoner av det; "horesønn", "horesvin".
Leser boken selv nå, og jeg reagerte også i begynnelsen av boken. Men nå tenker jeg at det kanskje var viktigere å få frem forfatterens såre og ekte stemme enn at alle ord og uttrykk skulle være "god norsk." Forfatteren arbeider som tolk for Politiets Utlendingsenhet.
Første bind er ikke avsluttende, men kan fint leses som en selvstendig roman.
"Alt det blå på himmelen" av Mélissa Da Costa
– Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Émilie er bare 26 år gammel, da han får diagnosen tidlig alzheimer. Prognosen er to år igjen å leve. Han blir innlagt på sykehuset, og det blir bestemt at han skal være med i et studie. Dette ønsker han ikke selv. Han rømmer, og sammen med Joanne drar han på bobiltur, noe han lenge har drømt om.
Sår, varm og sterk historie. En historie jeg vil huske lenge, og som jeg gjerne anbefaler videre.
På landsbygda i India er jentebarn lite verdsatt. Det er gutter blir ansett som verdifull arbeidskraft på gårdene, og som skal føre slekta videre. Fattigdom gjør også at det er vanskelig å forsørge flere enn et barn. Derfor blir det utført drap på jentebarn i fattige familier. Vi følger i denne boka ei mor som adopterer bort sitt jentebarn, og en amerikansk familie som adopterer jenta.
Jeg hadde forventet at boka skulle være trist, ut i fra temaet. Den er trist i starten ja, men ellers er det lettlest sommerlektyre som jeg har hatt med meg på stranda i sommer. Det er jo en sårhet hos begge mødrene, den ene som måtte gi fra seg sitt barn, og den andre som ikke kunne få egne barn og ikke føler hun strekker til i rollen som mor til et barn som ser annerledes ut enn henne selv. Forfatteren er født og oppvokst i Canada ser jeg, så det er vel en bok sett fra vestlige øyne mer enn fra indiske øyne.
En lettlest og fin bok.
Jeg foreslår Jeg heter Lucy Barton, av Elisabeth Strout. Boka kom ut i 2016, og var på langlista til Bookerprisen. Aftenposten skrev: "Boka er en sterk fortelling om å finne en slags avklaring i livet, en avklaring med seg selv og andre. I respekten for andre finner man også̊ selvrespekten. Det er kanskje det beste man kan håpe på. " Det har i ettertid kommet flere bøker, også i år. Nrk skrev da: "Elizabeth Strout er en av de beste forfatterne vi har akkurat nå."
Han døde fredelig mens han sov, eller som de fargede foretrakk å si det, "da han våknet, var han død."
Likestilling er et fremmedord på 60-tallet, og Elizabeth Zott's drøm om å kunne jobbe som kjemiker og forsker er så og si utenkelig. Hun blir, som mange andre kvinner på den tiden, seksuelt trakassert, og blir selvsagt ikke trodd når hun sier ifra. Møtet med en annen forsker, Calvin Evans, som er høyt respektert og berømt, snur livet hennes på hodet. Elizabeth er en kvinne med integritet som aldri går på akkord med seg selv, men hun faller for Calvin og han for henne. Da tragedien er et faktum, skifter Elizabeth beite og havner på tv-skjermen som programleder for et matlagingsprogram. Hun blir hatet av ledelsen for sin stahet, men elsket av kvinner for hennes evne til å få dem til å endre sine liv.
Jeg hadde ingen forventninger til denne boken, hadde ikke en gang hørt om den. Tydeligvis er det delte meninger om den, noe jeg knapt kan skjønne... Jeg ELSKET den!
Elizabet Gott er en fantastisk personlighet og hennes måte å se verden på, fører til de mest komiske øyeblikk. Alvoret ligger i den nevnte mangelen på likestilling og hvordan hun blir behandlet, til tross for sin dyktighet.
Jeg kan ikke anbefale denne sterkt nok!
Jeg har lest GenderQueer av Kobabe.
En svært god bok, mye ny læring for min del. Viktig bok i dagens samfunn.
Først svarte hun ikke. Men da hun vel åpnet munnen rant fortellingen ut av henne som flytende gjødsel over vårgjordene.
Mamma hengte seg på loftet. Jeg arvet julepynten.
Jeg for min del har ikke for mye stedsans i naturen. Jeg er i den grad teoretiker at jeg rett som det er kommer til at det er naturen som tar feil.
Men er det ikke dette litteratur skal kunne være? Utrykk og tanker som kan diskuteres og løftes? Vi kan ikke ta bort sitater vi ikke liker, men vi kan snakke om hva vi opplever som upassende og løfte til debatt - vi kan til og med kanskje bli klokere av litteratur som krenker, provoserer, rører eller påvirker oss på en eller annen måte ☺️
«Angitt av mamma» av Oddvar Schølberg
– Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold
Maria "Mitzi" Schwartz bor i Wien sammen med sin jødiske familie. De er mor, far og syv barn. Det er faren som er jødisk, mens moren er tysk, og har konvertert til jøde. Så starter annen verdenskrig, og moren forelsker seg i en SS-offiser. Hun tyster på mann og barn, og de sendes til konsentrasjonsleire. Barna kommer til Theresienstadt, mens faren ender i Auschwitz.
Dette er en sterk historie om en hel søskenflokk som ble angitt av sin mor. Hva som foregikk i hodet hennes, kan man bare lure på. Var hun blindet av forelskelse? Uansett helt umulig å forstå at en mor kan gjøre sånt. Viktig historie som må leses!
Du kan lese hele anmeldelsen på nettsiden min. Den er basert på min personlige mening, og jeg tjener ikke penger på den. Jeg er heller ikke knyttet til noen forlag.
Av og til tenker jeg på hvorfor folk som vil leve i steinalderen, bor i Norge? Hvorfor kontakter de ikke Folkeregisteret og melder flytting til Saudi-Arabia?
Eller Afghanistan?
Eller Jemen?
Det finnes steder hvor man kan leve et liv i tråd med sharialovene. Er det fordi det ikke finnes NAV i de landene? Jeg synes nemlig det er godt gjort å hate de vantro, samtidig som man lever av stønad fra de samme. For meg er det hykleri i tolvte potens.
Jeg husker godt at selv om foreldrene mine virket liberale, så fikk ikke søsteren min dra på leirskole. Hun fikk heller ikke delta på juleball i niende klasse eller turer med biologiklassen på videregående. Ingen av hennes norskpakistanske venninner fikk lov. Nå er de alle mødre til tenåringsdøtre, og det er ikke noe tema at jentene deres skal få lov eller ikke. Selvsagt skal de det.
Det er dette som kalles integrering. Mye av det foregår innen husets fire vegger. Et stille opprør mot gamle tradisjoner som offentligheten ikke får se.
Klikk på "Finn bøker", videre på "Omtalte steder". I alfabetet klikker du på B og blant alle forslagene finner du Bulgaria. Det ligger 22 bøker der, aller mest reisehåndbøker, men du skulle kunne finne et par stykker om Sofia. Lykke til og god ferie.
Her har du noen flere forslag. Books set in Sofia.
Jeg tror at tidlig bruk av øks og sag ville spart en for svært mye overflødig sjel.
Denne boka syns jeg var helt fantastisk! Lenge siden jeg har kost meg så mye med en bok - spesielt godt likte jeg musikkhenvisningene - genialt trekk☺️