17 år gammel, kommer Fritz til Wien for å jobbe hos tobakkshandleren Otto Trsnjek. Fritz er en enkel sjel fra landsbygda og er overveldet over alt bråket i byen.
En av stamkundene i butikken er den kjente Sigmund Freud. Han har blitt 80 år, men på tross av aldersforskjellen, danner de to et underlig, men sterkt vennskap. Da Fritz faller for Anezka, er det Freud han spør til råds.
Så endres plutselig Wien når nazistene ankommer, og alle de involverte er i fare på et eller annet vis. Skal de bli eller dra?
Nok en lavmælt bok fra Seethaler, der vanlige folks hverdag blir preget av en manns stormannsgalskap og hat mot alt som ikke er arisk.
Nydelig og beskrivende språk, men ikke like god som Et helt liv.
Alltid skeptisk når det hagler med terningkast 5 og 6 på boka, men her må jeg bare si meg helt enig. Nydelig bok hvor det skrelles av lag på lag for å komme til bunns i historien og personenes historie . Elsket den og har begynt på «de tre» av samme forfatter, den virker oxo meget lovende. En super leseopplevelse og akkurat derfor jeg elsker å lese❤️🫶🏼📖
Sovjetistan var den første boka jeg leste av Erika Fatland. Den er utrolig bra!
Jeg har en tendens til å akkurat ha avsluttet lesing av en bok når denne tråden kommer i helgen :) Jeg bruker krimbøker som "pause-" eller avslappende lesing innimellom bøker fra andre sjangre. Nå leste jeg akkurat Glassvinge, av Katrine Engberg. Bok tre i i serien om politietterforskerne Jeppe Kørner og Anette Werner og den påståelige snushanen Esther de Laurenti. Veldig bra krim. Jeg har bestilt meg de to siste bøkene også, og gleder meg til de kommer.
Nå har jeg plukket fram 2-3 bøker som jeg skal lese de neste par ukene eller så. Jeg starter med Tirsdager med Morrie, av Mitch Albom.
Ønsker alle en fin helg videre!
Boka til Fatland har jeg hørt er god. Kos deg med den!
Jeg leser litt forskjellig, som vanlig. På senga leser jeg lett fordøyelig bok, Der skogen møter stjernene. Jeg er ikke veldig glad i feelgood, men denne synes jeg er fin foreløpig. Jeg har lest ca 1/3 av den. Ellers leser jeg også den noe mer forvirrende Prosessen av Franz Kafka. Den leser jeg med en lesesirkel jeg har starta på instagram, hvor vi bare leser klassikere. Ca halvveis inn. Jeg leser bare litt hver dag fordi den er litt forvirrende og vanskelig å tolke. Gleder meg til å diskutere den med de andre! I kveld startet jeg i tillegg ei bok jeg har fått av en forfatter (#reklame) for å skrive om da den er lest. Den heter En kamp mot demoner og er skrevet av Kjell- Vidar Åhman Teig. Den virker svært lovende, bare 30 sider inn, og det er et kjempepluss at handlingen foregår på -80/-90-tallet og dermed med beskrivelser av mye gjenkjennelig fra egen barndom.
God hælj til alle leseglade!
The young, now exiled prince Patroclus, comes to king Peleus's court, and feels alone and mocked by the other boys. The king's son, the golden boy, Achilles, is so different from Patroclus, and yet they are drawn together like magnets. Achilles's mother, Thetis, the sea goddess, does not approve of her son's companion, but for once he refuses to budge. The two boys grow up to be young men, and their friendship evolves into something deeper and more profound as each day passes. Achilles is skilled in many things and when he's summoned to war against the Troys, he has no choice but to go. A reluctant Patroclus follows. He knows what the prophecy says, and it breaks his heart.
I had no expectations when I started this book, but I was instantly smitten and entranced by it. The relationship between Achilles and Patroclus is so beautifully described, and their devotion for each other and their honesty are so precious.
Dette er en personlig historie om et ektepar som følger drømmen sin, og kjøper en vingård i Antibes i Sør-Frankrike. Vi følger dem fra de første planer og helt til de etter seks år bestemmer seg for å selge. Bak i boka får du mange fine matoppskrifter til retter som de serverte gjestene sine.
Interessant historie med masse tips for andre som drømmer om det samme.
Du kan lese hele anmeldelsen på nettsiden min. Den er basert på min personlige mening, og jeg tjener ikke penger på den. Jeg er heller ikke knyttet til noen forlag.
Jeg tror du har rett i det siste. Legger likevel til det siste verset oversatt i Paulo Coehlos Seierherren står alene av Kari og Kjell Risvik, som for øvrig fikk kritikk for å bryte åndsverkloven.
Jeg ville si det som det var og sukke,
i tider og på steder som ennu var fjerne,
at veien delte seg i skogens dyyp, og jeg ...
Jeg valgte den som færrest hadde gått,
og det var det som gjorde utslaget.
Her er en oversettelse av Robert Frosts kjente dikt; The Road Not Taken
Vegen eg ikkje tok
To vegar skildest i haustgul lund,
og ein mann kan ikkje fara to,
så eg fylgde den eine med augo ein stund
og lenge såg mellom tre og runn
til han løynde seg bort på den tette mo,
og tok så den andre, kor det no var,
men det var vel den som eg lika best
fordi han var grasgrodd og utrødd og rar,
endå båe synte no fotefar
om kanskje den fyrste var sliten mest,
og båe låg der i morgon-ro
med haustlauv som ingen klistra i leir.
Å, eg rekna med båe ein dag eller to!
Men eg visste kor greinut vegar må gro,
så eg tvila på om vi møttest meir.
Eg skal tala om dette gamal og grå,
ein gong og ein stad langt frå her:
det var vegar i skogen eg kunne gå,
og eg valde den som var tråkka av få,
og all ting valde eg då og der.
(Robert Frost, oversatt av Sigmund Skard)
Forslag:
Two roads diverged in a wood and I –
I took the one less travelled by,
And that has made all the difference.
Robert Frost
Som om man er hvert eneste tre i en skog……..som om man er alle trær, så lik seg selv, og likevel forskjellig.
Er dere andre godt i gang med lesing?
Jeg er ferdig med boka. Den går raskt å lese! Avventer litt med å si mine tanker om den, til dere andre blir ferdige.
Slike historier viser at mennesker er hverandres verste fiende når verden raser sammen rundt dem..
Dette var min første bok av Ida Hegazi Høyer, og denne likte jeg skikkelig godt! Det er fantastisk hvordan hun gjør så vi er inne i hodet på Henrik Wold og følger hans tanker og holdninger. Ser mange syns han er ufordragelig og kynisk, men jeg må innrømme at jeg også får litt medynk med ham jeg. Det er bare akkurat som han ikke har noen sosials antenner i det hele tatt.
"Enken" av Helene Flood
– Leseeksemplar fra Aschehoug
Evy og Erling har vært gift i førtifem år. Erling har hatt mange små nesten-ulykker, men en dag segner han om på gata, og våkner ikke igjen. Både politiet og Evy føler at det er noe mistenkelig ved dødsfallet.
Psykologisk spenningsbok, og en forfatter som skriver godt. Dessverre synes jeg oppsettet er en tanke uryddig, og personene en smule overfladiske. Likevel en bok som er verdt å lese.
Du kan lese hele anmeldelsen på nettsiden min. Den er basert på min personlige mening, og jeg tjener ikke penger på den. Jeg er heller ikke knyttet til noen forlag.
Hogne Hongset har skrevet flere, bla Klimaprofitøren som er den jeg har lest, og kan anbefale. Det er en roman, men med en del fakta og virkelige personer. Spennende bok, som ga meg mange tanker om kraftproduksjon i Norge og verden. Har anbefalt den til mange.
Ellers har Maja Lunde stor suksess med sine 4 bøker i klimakvartetten, der den første heter bienes historie. Ble ikke så betatt av den først at jeg har lest hele serien
Før flommen tar oss av Helena Thorfinn. Handling fra Bangladesh, der de har minst (?) klimaavtrykk pr innbygger og hvordan de likevel påvirkes av forurensning. Kanskje mest handling fra bistandsarbeid, men her henger det sammen. Likte boka godt, husker jeg.
Kelly Rimmer har en søt kjærlighetshistorie, Meg uten deg, der paret er opptatt av klima og miljøvern. Har lest, og glemt det meste, men erindrer at jeg likte klimatankene de hadde.
Gert Nygårdshaug har skrevet Mengele Zoo, og kommet med oppfølger. Også en publikumssuksess.
God leselyst!
Det var hyggelig sagt, Kirsten.
I denne artikkelen står det at det var redaktøren til Hemingway som sensurerte bøkene hans, og at han var svært misfornøyd med det. Selv skrev han inn den opprinnelige teksten for hånd i minst to utgaver av A Farewell to Arms og sendte til blant annet James Joyce. A Farewell to Arms kom ut i 1929
Det står også at grunnen til at U.S. Post Office så på For Whom the Bell Tolls som unmailable, var at de mente den var Pro-kommunistisk.
Kanskje du finner noe her.
Møte ved milepelen ble første gang utgitt i 1947.
Boken ble første gang oversatt i 1946. Jeg søkte på ordet "hore" i Nasjonalbibliotekets utgave fra 1946, og fant det samme der også. Det som slår meg nå er at kanskje Hemingway brukte "hore" i den første utgaven sin, men har i senere utgaver blitt presset til å endre språket?
Er din utgave fra 1940?
Akkurat nå leste jeg på Wikipedia at U.S. Post Office nektet å sende boken da den kom ut i 1940. Det sier vel litt. Kanskje jeg var inne på noe.