Ja, den boka har jeg tenkt å lese. Jeg snakket faktisk med en kollega om den i dag. Takk for tipset! Fantastisk at John Williams omsider ble "oppdaget". Det får meg til å tenke at det nok ligger MANGE litterære skatter begravd der ute, og mange som sikkert aldri blir oppdaget.
Nå holder jeg på med "Knut Hamsun. Reisen til Hitler"; dette virker som en meget interessant, nyansert og solid bok.
Men jeg har lagt "Butcher's Crossing" til på leselista mi.
Bøkene er svært gode de. Men legg fra deg tvserien først, fordi tvserien forlot bøkene ganske kjapt. Kos deg med mange timers lesing:)
Har lest 48 og har en del titler med "skal lese/ønsker meg-status"
En nydelig bok om livet til den fiktive personen William Stoner. Boka handler om noe mer enn livet til selve hovedkarakteren. Den er en fortelling om kjærlighet til litteraturen, og Stoner selv kan nok være et symbol på denne kjærligheten.
Det er også en bok om hvordan det som skjer langt borte, ute i den store verden, påvirker alle mennesker på en eller annen måte:
"Han så sykdommen i verden og i hans eget land i årene etter første verdenskrig, han så unge menn reise i krigen, i ivrig marsj mot en meningsløs undergang, som et ekko av et mareritt."
Dette er en bok som det er vanskelig å få til å høres god ut ved å fortelle om handlingen. Den må nesten bare leses for å forstå hvorfor den har fått så mye oppmerksomhet.
Jodi Picoult tar opp mange tankevekkende etiske spørsmål og dilemmaer i denne boka, angående tro og tvil, hva religioner har å si for oss, og moralske og etiske aspekter ved liv og død.
'Change of Heart' tar oss med bak fengselmurene i New Hampshire, der Shay Bourne sitter og venter på å bli ført til dødskammeret, etter ikke mindre enn 11 års venting på en dato og et tidspunkt.
Den tar opp flere alvorlige temaer, nemlig for eller imot dødsdom, og tanker og dilemmaer i forbindelse med organdonasjoner, trosretningers plass i våre liv, og ikke minst evnen til å kunne tilgi, og å kunne finne mening i livet og tilværelsen til tross for dype, traumatiske opplevelser.
Fader Michael har en sentral plass i boka, både som medlem av juryen som dømte Shay til døden den gangen han ble dømt for dobbeltmord, - og som den katolske presten som ønsker å hjelpe Shay i hans siste dager før dødsdommen blir fullbyrdet.
Maggie blir advokaten hans, og sammen med fader Michael prøver hun å finne en utvei slik at Shay skal kunne få oppfylt sitt ønske om å få donere hjertet sitt til en bestemt person den dagen han dør. - Og dette er ikke en hvilken som helst person, men den hjertesyke halvsøsteren til det ene offeret som ble drept.
Vi blir kjent med de forskjellige impliserte og ser det som skjer gjennom deres egne øyne, tanker og handlinger, og det er glimrende utført. Særlig syns jeg at skildringene av fengselslivet, medfangene og fengselsvokterne er levende og godt beskrevet.
Boka var rett og slett nesten umulig å legge fra seg, og den er lett å lese på engelsk.
Les den!
Kanskje det! Jeg har jo ikke lest det ferdig enda, men hygger meg veldig med det. Det er jo mange Shakespeare-stykker å velge i og jeg har likt oversettelsene av Edvard Hoem og denne av Halldis Moren Vesaas best.
Å lese Ibsen på gymnaset er vel sjelden stas. Gi ham en ny sjanse! Å lese Ibsens skuespill sakte som voksen og gi seg tid til å få med seg alt som det hintes til og som forties, er noe ganske annet enn pliktlesing i ung alder. Ibsen får fram store følelser og dramatikk ved bruk av få ord, Shakespeare smører til sammenligning tjukt på med mange store ord og fakter.
Her er min omtale av Sabotør. Linken fører til min bokblogg.
Mary Kirk er på sommerleir i Virginia. Året er 1911. I løpet av oppholdet får hun en venninne for livet - Wallis Warfield. Hun ble senere verdenskjent som Wallis SImpson.
Gjennom tiår av sine liv, har de to kvinnene kontakt via brev og private besøk. Wallis er en krevende venninne, men Mary elsker henne som en søster.
Problemene i vennskapet oppstår da Wallis begynner å vanke i den britiske tronarvingens krets. Forholdet til prinsen utvikler seg, og et utilgivelig svik setter en brå stopper for det lange vennskapet.
I august 1997, er Rachel og Alex på helgetur i Paris. De havner i tunnelen hvor Dianas bil er totalvrak. Alex går bort til vraket for å se om han kan hjelpe til, men som vi vet, var det nytteløst.
Alex lager en dokumentar om hendelsen, og Rachel finner ut at Diana var på besøk i Wallis Simpsons hjem samme dag.
Denne var en pine å lese, men i og med at det er neste lesesirkelbok, var det bare å holde ut. En fryktelig faktafeil ca. 80 sider ut i boken, fikk piffen til å gå ut av ballongen. Etter det begynte jeg bare å lete etter feil, og det var en god del ulogiske ting som dukket opp. I tillegg var språket platt og meget svulstig. Idéen er god, men gjennomføringen holder ikke. Det var til en viss grad interessant å lese om Wallis og Mary, men historien fra 1997 er ikke verdt å bruke tid på. Vet at mange har likt denne, men jeg kommer ikke til å kunne anbefale den, dessverre.
Absolutt! Halve moroa er jo å finne igjen mønsteret fra den originale historien og ikke minst se hvordan forfatterne gir skikkelsene moderne jobber og metoder. Jeg tror favoritten så langt var heksene i Macbeth som ble til langere/methlab-arbeidere :)
I går leste jeg "De kommer til å drukne i sine mødres tårer" av Johannes Anyuri, og nå holder jeg på med "Stoner" av John Williams. "Stoner" har jeg hatt liggende lenge, og nå er jeg endelig godt i gang med den.
Den boka om Kina som du refererer til, ser meget interessant ut, så den har jeg nå lagt til på leselista mi. Jeg leste en anmeldelse av den i Dagbladet for en liten stund siden.
Ja, jeg gleder meg stort! Min utfordring er jo å komme meg avgårde, avpasse farten til pusten og finne meg et sted å sitte. Det beste stedet å starte er uansett å kjøpe billetter :)
Ja, leser hennes Shakespeare langsomt også. Jeg er mektig imponert over ordvalg og trofasthet mot originalverket, men mest av alt er det rytmen, musikken og mykheten i språket hennes som fenger. Det ligger endel lydspor på YouTube, stemmen hennes er litt eldre her enn jeg husker den fra radio.
Ja, det er planen. Har ikke bestemt meg for norsk eller engelsk versjon enda. Håper den er like bra som de andre moderne gjendiktningene av Shakespeare har vært.
Tips for "Skumring ...": Skroll ned til "Andre utgaver" - den nyeste utgivelsen har forlagsomtale.
Jeg søkte også opp boka og ble skuffa over manglende omtale - men så kom jeg på å sjekke i bunnen av sida. (Av og til glimter det til der oppe!)
Jeg har nå kommet i gang med Stormen / The Tempest i Shakespeare-lesingen. Den engelske utgaven er beregnet på skoleklasser og har ordforklaringer underveis. Det er til stor hjelp. Den norske gjendiktningen er ved Halldis Moren Vesaas og har et fantastisk vakkert språk. Jeg husker navnet hennes fra diktopplesninger på NRK og bestilte prompte hennes Dikt i samling fra biblioteket og gleder meg til den.
Det kan bli litt lite tid for jeg har også en Van Gogh biografi som bør leses før jeg skal på Van Gogh Alive på Hadeland glassverk og Peer Gynt bør repeteres før turen går til Akershus Festning og oppsetningen der. I tillegg er det vel en felleslesing på gang. Det er jo egentlig et positivt problem å ha for mange gode bøker. Jeg er veldig glad for at det ikke er for få og dårlige bøker som er problemet! God lesehelg!
”Vi hadde vært den døde huden og de lange neglene til Sverige.”
En bok om en mørk fremtid. Det er lett å se likhetstrekk med hendelsene i Tyskland på 30- og 40-tallet, og det blir i boken trukket paralleller til det som skjedde blant annet der og i Armenia og Jugoslavia. Og det er selvsagt en bok med et tema som er relevant i dag.
Jeg vil si at boka har to jeg-personer. Den ene er jenta som forteller sin spesielle historie gjennom skrivingen, og den andre er forfatteren i boka som får i ”oppdrag” å fortelle jentas historie; og det er denne forfatteren som er hoved-jeg-personen.
Boka kan være litt forvirrende. Det ble bedre etter de første 50-100 sidene, da man liksom kom mer med i historien og skjønte litt mer av hva som foregikk, og ikke minst av NÅR det foregikk. Det hoppes litt frem og tilbake i tid og historie, men med ulike referansepunkter i teksten er det etter hvert greit å forstå hvor og når vi er.
Språket er godt og meget poetisk – kanskje i overkant. Det er nydelige skildringer som setter stemningen gjennom hele boka. Forfatteren lykkes meget godt i å få frem den mørke og dystopiske stemningen, gjerne gjennom bruk av sammenligninger og kontraster..
Denne når ikke helt opp for min del, men likevel vil jeg anbefale boka. Jeg har lyst å beskrive den med et ikke-ord: interessant.
Jeg likte slutten.
En sterk 4-er.
Her er min omtale av Isklar. Linken fører til min bokblogg.
Noen som vet noe mer om dette?
Jeg har hatt de 3 første lydbøkene i serien liggende i årevis og tenkt at dette er bare søppel, men så bestemte jeg meg for å gi dem en sjanse og ble positivt overrasket. Jeg ble etterhvert dratt inn i historien og har hatt fantastiske scener i hodet. Det er gode beskrivelser av omgivelser og skapninger med detaljer som farger, teksturer, lyder og lukter, så historien blir veldig levende.
Dette er jo eventyr og handlingen er til dels grusom, men nå vil jeg vite hvordan det går og setter i gang med bok 3. Allikevel kan jeg ikke påstå at dette er stor eller viktig litteratur. Dette er ren underholdning og mat for fantasien.
Jeg ville forsøkt meg på første bok!