Bokelskere.no

Du er ikke aleine om å være misfornøyd med juryens liste; bare se her!

Vakkert! Takk, Julie. Bachs musikk er full av verdighet og sjel, hvis jeg kan beskrive den sånn. Noe jeg dypt savner fra mange statsoverhoder akkurat nå.

Året er 1903, og Mary Boulton er 19 år og enke. Hun har selv sørget for enkestanden, og nå er hun på flukt. Ektemannens tvillingbrødre jakter på henne for å hevne broren. Hvor enn hun beveger seg, kommer de etter. Alt hun fikk med seg på flukten var bibelen med de rare skrifttegnene i margen. Hun er prestedatter, og kan sine bibelvers, men vet ikke hva som er spiselig i naturen. Å finne veien, er heller ikke hennes styrke. Allikevel, klarer hun å holde svogerne på avstand. I fjellene møter hun Fjellfanten, som også har sine grunner for å holde seg unna folk.

Interessant og fascinerende historie fra Canadas villmark.

Boka ble lest i forbindelse med bibliotekets mai-utfordring, der vi skulle lese fra Canada.

Jeg har ikke noe forhold til denne gruppa, men teksten har jo linjer som kan peke på flere sentrale problemstilliger i boka:

-Just 'cos you feel it, doesn't mean it's there
-We are accidents waiting to happen
-There's someone on your shoulder

Slutten er genial! Hvordan skal vi tolke dette videre? Hva har forfatteren tenkt når han lar akkurat disse personene møtes ved sykehuset?

Jeg synes boka ble for omstendig og hadde lite handling, den var likevel interessant ut i fra et historisk sagn.

God bok! Terningen min endte på en femmer. Svært engasjerende, iallfall fra et kvinnesynspunkt!

Jeg ser at det foreløpig er "Hennes løgnaktige ytre" som leder. Jeg hadde ikke hørt om denne før jeg nå leste om den. Den ser jo meget interessant ut, så det tror jeg blir min neste bok ut, faktisk. Noen av dere som har lest den?

Det er en jury som har valgt ut de 50 bøkene. Se her.

Regner med at man må følge med på Bok 365, som Torill har lenket til. Jeg er innom der rett som det er fordi de har mange morsomme litteraturkvisser, anmeldelser og annet interessant innhold.

Gertrude Stein-versjonen er jeg klar over: Som jeg prøvde å si over her, følelsen av et "der" som ikke er der lenger. Spørsmålet er om det kan tenkes at Orange bevisst har valgt en tittel som kan tolkes på flere måter.

Sinne er mye mer enn "bare" en ungdomsbok selv om noen av temaene er typisk for en bok i denne sjangeren. Hovedpersonen Synne har diagnosen ADHD og dermed har hun ikke helt den samme impulskontrollen som andre har og havner ofte i konflikter. Forfatteren er flink å skildre frustrasjonen hennes over å føle seg misforstått.

Forfatteren skriver i et nydelig og lettlest nynorsk språk og er forfatterens debutbok.

Du kan lese hele omtalen min her om det er ønskelig.

Både du og Lillevi spinner videre og konkretiserer tanker jeg har gjort meg gjennom hele boka, som nå er utlest: Er det ikke noe allmennmenneskelig vi leser om, egentlig? Noen av oss slår oss til ro med at "der"-stedet eller -tilstanden ikke er der lenger, mens andre aktivt prøver å gjenskape fortida med en "powwow" i ny og ne: Festivaler, landskappleiker, slektsstevner, tradisjonelle antrekk osv. Med den mobiliteten vi har i moderne samfunn over hele verden i dag, kan det likevel være vanskelig å finne tilbake til de røttene vi leter etter. Jeg spør meg om dette nødvendigvis er annerledes for dagens urbefolkninger enn for resten av befolkningen.

Jeg har forresten lurt litt på om originaltittelen kan være et litt ironisk ordspill: Vi har et "der" bak oss som ikke er der lenger, men "There, there" er jo også et uttrykk for trøst og beroligelse: "Så, så, - ikke gråt ..."

Håper alle har hatt en fin helg! Jeg leser så smått videre i boka Hardanger og Koke bjørn. Jeg har etterhvert begynt å like å lese novellene i Hardanger. Små snutter av livet til noen personer som bor der. Koke bjørn sliter jeg med å lese, så den har for det meste ligget brakk denne siste uka. Jeg skal gyve løs på den igjen når jeg er ferdig med Hardanger. I løpet av uka har jeg lest ut Den fremmede av Albert Camus. Den var interessant, og har en veldig spesiell steming. En kort bok på 100 sider, som er en av 1001 bøker du må lese før du dør :)

Vivian er 16 år, og hun er drittlei av skolen. Mest av alt guttene. De er utrolig kjønnsdiskriminerende, og slipper unna med alt. Lærerne foretar klesinspeksjoner av jentene, men de sexistiske t-skjortene guttene går med, blir aldri nevnt.

Moren til Vivian var i sin tid en skikkelig, og nå tar Vivian opp arven. Hun trykker opp fanziner hvor hun oppfordrer jentene til opprør. Ingen på skolen vet at hun er Moxie, men de fleste jentene tenner på idéen, og ikke lenge etter tar en av jentene i Vivians klasse opp hansken. Det hele har blitt en liten revolusjon!

En skikkelig god, feministisk ungdomsbok, som ble samlest i "Bokklubb med Marte og Malin". Pangstart! Denne boka bør leses av alle.

Jeg har bare lest ti av disse bøkene, men jeg kan ikke forstå annet enn at "Når landet mørknar", "Leksikon om lys og mørke" og "Skyggeboken" må komme høyt opp på lista. For meg er alle disse tre soleklare 6-ere.