Bokelskere.no

Dette sitatet, og ditt andre, var de to understrekningene jeg hadde i boka :)

Da er jeg ferdig med boka. Jeg synes den var god, både som dystopi, og som krimbok. Boka var lettlest, og jeg er enig i Ajiniakra sin beskrivelse av boka som en klassisk detektivhistorie:

"Men jeg får også en ganske bestemt følelse av boken, og den liker jeg litt. Det er følelse av de klassiske detektivbøkene, der en fyr sitter på ko toret sitt, en dame kommer inn med et oppdrag, og rommet er mørkt og har persienner. Ingen ting av det stemmer, men det er noe med en ensom ulv som drar rundt i byen og undersøker og etterforsker."

Jeg har vært i Finland mange ganger, og jeg kunne se for meg finlendere og det finske samfunnet/kulturen mens jeg leste. Det var også en realistisk dystopi. Da jeg leste, kunne jeg dessverre godt se for meg at samfunnet kan ende opp som dette en gang. Krimhistorien var god, realistisk og falt naturlig inn i boka for øvrig. Ser fram til å diskutere slutten etter 1.nov :)

Ja, hva skal man si om denne? Det er en lang bok. Altfor lang, spør du meg. Og setningene ... Her er det setninger som gjerne strekker seg over halvannen side; og jeg lurer på om det er med vilje for å få frem alt det kaotiske som foregår i hodet til jeg-personen; og jeg får også inntrykk av at setningene bare blir lengre og lengre jo dypere ut i boka man kommer og jo mer forskrudd hovedpersonen blir. I tillegg er det nærmest ingen inndeling i kapitler. Historien bare fortsetter og fortsetter, og det er liksom ikke noen tid til å trekke pusten. Det er utmattende, rett og slett.

Dette er en bok som muligens skal forsøke å sjokkere ved å fortelle om det som skjedde i Ukraina, i Kaukasus, i Stalingrad, i Auschwitz, og i Berlin på slutten av krigen. Det er selvsagt rystende historie, men man kjenner jo til mye av dette fra før, så overraskende er det ikke. Det er bare synd den skjønnlitterære historien blir for langdryg og, etter hvert, total uinteressant. Her er en jeg-person som skal fortelle alt han har lært om språkhistorie i Kaukasus, legge detaljert ut om alle møter med alle interessante og totalt uinteressante personer han har møtt, fortelle om alle sine seksuelle fantasier om sin søster og gud vet hvem, til minste detalj; det er ikke måte på hva han føler leseren må ha innsikt i, og det tar liksom aldri slutt. Det er sjelden jeg har vært så lei på slutten av en bok som det jeg var med denne. Tusen sider er syv hundre for mye.

Jeg gir terningkast 3; man får mye historie her, selv om den er pakket inn i en jeg-persons noe uinteressante, masende og trettende egenhistorie.

Boka ble kjedelig, - selv om handlingen var interresant.

En sterk roman om hvordan kjærlighet oppstår i konsentrasjonsleiren Auschwitz, om overlevelse og livet videre. 2. verdenskrigen. Anbefales

Bøker som jeg har kjøpt selv, eller fått i gave og ikke fått lest enda

Det hender jeg leser bøker som nok ikke er beregnet på min aldersgruppe og har stor glede av det. Denne boken derimot, fant jeg svært lite interessant. Intetsigende. Boka forsøkte å formidle undertoner og bakenforliggende forhold, men det fungerte ikke for meg.

Kurt Hammer jobber som etterforsker og sliter med alkohol. På det private planet har han samboer og en datter på to år. Så skjer det et mord, og Kurt blir satt på saken. Samboeren og datteren havner i en alvorlig bilulykke og ender i koma på sykehus. Kurt velger likevel å reise til Lima for å løse saken.
Fin historie, dessverre med noe språkkaos. Jeg krysser fingrene for at språket blir ryddet opp i til neste bok, og ser da fram til å lese mer om Kurt senere.
Les hele omtalen her

Et nytt århundre er fem måneder gammelt, da Cecilia Winther befinner seg i fødelandet England. Datteren, Rose, skal gifte seg i august, og det er mye som må planlegges. Cecilia vil gi datteren drømmebryllupet, men det viser seg at mor og datter har hvert sitt syn på hva det er. Roses kommende svigermor, som er Cecilias tante, er en kunstnersjel, og det passer ikke helt med Cecilias konservative syn på saker og ting. Noe annet som bekymrer Cecilia, er møtet med Rufus Pratt. Han er, i likhet med tanten, kunstner, men han får Cecilia til å rødme, og til å føle ting hun ikke har følt på flere år. Hennes moral og verdier settes på prøve, og ektemannen Karl, er fremdeles i Trondhjem. Er hun villig til å ofre ham og livet sitt i Norge for Rufus?

Sjette bok om Wintherfamilien fra Trondhjem. Lettlest underholdning, som leses mer for nysgjerrigheten enn for kvaliteten.

Forfatteren pleier å skrive såkalt "kosekrim" men har denne gangen skrevet en feelgoodbok med en ny hovedperson som lignet veldig på den hovedpersonen fra krimbøkene og handlingen er lagt til samme sted.
Forsåvidt en søt og småromantisk historie på lik linje med de mange romantiske julefilmene som går på tv om dagene og jeg må innrømme at jeg flirte et par ganger underveis under lyttingen men ganske snart ble jeg mest oppgitt av alle metaforene som kom på løpende bånd. Det er så mange metaforer at handlingen nesten drukner i dem og det kan virke som det er om å gjøre å vise leseren hvor mange metaforer man kan klare å flette inn i en roman på knappe 250 sider og resultatet blir slett ikke morsomt slik jeg mistenker meningen var.
Helt grei tidtrøyte om du ikke henger deg opp i utstrakt bruk av metaforer.

Året er 2012, måneden er oktober. Foreldrene til Liv og Mia er på ferie i Mexico. Mia er 18, og vil på fest, men hun har lovet foreldrene å passe på den 3 år yngre søsteren. Allikevel drar hun på fest, kommer hjem med kjæresten, og regner med at Liv ligger og sover. Senere på natten, oppdager Mia at søsteren er borte. Etter leting og flere telefonsamtaler, er hun nødt til å kontakte politiet. Foreldrene til Liv og Mia kommer hjem dagen etter, og da de går manngard, finner de Liv drept og voldtatt. 18 år gamle Vegar Johnsen blir dømt for ugjerningen.
Mia tar grytidlig morgenbad med påfølgende badstu, og i badstua blir hun kontakten av en ukjent kvinne. Hun var et av vitnene i drapssaken 7 år tidligere. Nå kommer hun med hittil ukjente opplysninger i saken, som omhandler Mias ektemann, Jonas. Mia begynner å få sine tvil om Vegar egentlig drepte og voldtok Liv. Hun kontakter Helene Paus, som er forfatter av kjente drapssaker. Helene mistet datteren i krybbedød, og hun vil ikke lenger skrive, men hun blir trigget av papirene hun får av Mia. Etterforskningen av drapet på Liv virker mangelfull med de nye opplysningene, og hun bestemmer seg for å grave videre.
Lettlest og medrivende thriller i trauste omgivelser i Horten.

For ei fantastisk vakker bok, les hele omtalen min her: https://www.instagram.com/p/CG5HY4gp0UG/?igshid=1bdr0rwyyhk2g

Nei, uff for no vissvass. Avbrøt.

Stilig plott og fine karakterer, men jeg likte ikke måten boka var skrevet på. Hoppende, lite "glidende" språk. Mulig det er oversettelsen, men jeg sleit litt med denne....

Joona Linna får en ny drapssak på bordet. Denne gang er det en tenåring som blir borte på vei hjem fra skolen. Fem år senere dukker hun opp - død, på en lekeplass. Parallellt er historien om Pamela, Martin og datteren Alice. Martin sliter med posttraumatisk stress fra barndommen, men det viser seg at han kan ha sett ting som hjelper saken til Joona.
Speilmannen er en intens spennende historie, og jeg elsker den!

Les hele omtalen her

Thomas Brander er en verdenskjent dirigent, men karrieren er på hell. Etter at han overlevde et terrorangrep på en flyplass, har han trappet ned til kun de mest nødvendige oppdragene. Han har også en metoo-beskyldning hengende over seg. Det er på tide å finne ut om livet kan bestå av mer enn musikk. Brander bestemmer seg for å slå seg ned i Ravais. Stedet ligger i den finske skjærgården, tett på grensen til Sverige. Han bygger et hus som på folkemunne kalles Palasset. Kan Brander passe inn i dette samfunnet?
Historiene til de andre beboerne blir også fortalt, og disse gir ytterligere dimensjon til boken, og man blir berørt. Det er en broket forsamling, men vennskapet og samholdet er unikt, og Brander får et nytt syn på livet.

Godt språk, medrivende og interessant historie.
Boka vant nylig Svenska Yles litteraturpris.