Bokelskere.no

Du kaller dette "en drømmesekvens". Er det sikkert? Jeg kan ikke se noe i boka som tyder på at Raili ligger og sover. Likevel, jeg er enig i at denne sekvensen virker ganske urealistisk.
På en annen side har forfatteren skapt en fin kontrast mellom den nakne (og fattige) Raili og de gamle eierne som sitter i båten i sin fineste og dyreste stas. Så vidt jeg vet spilles det biljard med runde kuler. Det er også en fin kontrast mellom disse kunstige kulene i grelle farger og Jussis steiner med sine naturlige sjateringer.

Når det gjelder den siste setninga i boka, har det blitt antydet her at det kan dreie seg om Railis ufødte barn som hun ville kalle Jussi. Selv er jeg usikker på om dette kan stemme. Hva mener du? Og hvorfor blir det brukt preteritum?

Det er ikke videre folksomt i nærheten av Svartvattnet i Nord-Sverige. Derfor er der heller ikke mange å mistenke etter det grusomme dobbeltdrapet. Annie tror hun har sett gjerningsmannen, men 18 år senere er drapet fremdeles uoppklart.
Det er også da Annie ser ham igjen, og den gamle frykten vender tilbake.
Sannheten om hendelsen kommer sakte, men sikkert fram i lyset. Under den ligger fortielser og konflikter.
Samtidig som det er en krimbok, inneholder den også et spark til samfunnet, og de som ødelegger naturen.

Ved utgivelsen i 1993, ble den kåret til beste krimbok, og den fikk også Augustprisen og Nordisk Råds Litteraturpris.

Starten er litt forvirrende med mange ulike personer å holde styr på, men så fort man kommer inn i det, suges man inn i det dystre og mørke universet Ekman forteller om.

Dette er juliboka i En slags bokklubb.

Litt treig, men lest ferdig boka i dag. Dette er en av de bedre dystopiene jeg har lest! Jeg har sikkert nevnt mer enn en gang tidligere at jeg liker serien The Walking Dead og at det er fordi jeg liker å se hvordan menneskeheten takler at verden slik man kjenner den, «går under». Derfor syntes jeg «Metro» var helt topp og nå også denne. Jeg har ikke satt like mye pris på de dystopiene som handler om roboter osv.. Jeg liker nok bedre de historiene der alt på en måte går tilbake til null. Jeg synes det er en rød tråd i boka, noe som knytter historien sammen, og det er dette manuskriptet til tegneserien som Miranda skrev/tegnet. Med dette binder forfatteren historien sammen og man får en følelse av at selv om verden er stor og uoversiktlig, så vil det likevel finnes mennesker som kjenner deg igjen fra før sammenbruddet. Forfatteren gjør svært gode beskrivelser. Det er en roman hvor det skjer mye, men samtidig ikke masete. Jeg syns blandingen av før og etter sammenbruddet gir en fin effekt. Noen av karakterene forstår man kanskje ikke meninga med før man har lest hele boka. Hva synes dere andre? Og hva med den oppdagelsen av at det er kommet elektrisitet igjen i et område de kan se; det er jo en liten hentydning om at ting vil ordne seg. Menneskene vil klare å bygge opp et samfunn igjen. Et hint om at det går bra. Eller tenker dere noe annet?

Jeg vet ikke hvor langt du har kommet og vil ikke røpe noe, men kan vel si litt.. jeg kan forstå hva du mener, men etter å ha lest hele boka ferdig i dag, så tenker jeg at Arthur har en stor rolle i det som jeg oppfatter som den røde tråden i boka. Men hvordan hans rolle står så sterkt i det, ser man nok ikke før helt mot slutten.

StoryGraph kan også være verdt å sjekke ut.

Nå henter jeg fram Seierherrene fra bokhylla. Det er mange år(tier?) siden jeg leste den, men etter å ha avslutta Bare en mor føler jeg at Jacobsen er i ferd med å etablere sin litterære forbindelse mellom Helgeland og Oslo.

Enig i at Bokelskere er det beste stedet for bøker og diskusjon/omtaler av bøker! Men, Goodreads er ikke så verst de heller :) Ang. e-post så er det bare å slå av disse i innstillingene for kontoen man lager. De fleste norske bøker finnes i databasen deres nå, og det er mange bra grupper å bli medlem i hvor bøker diskuteres.

BOKOMTALE: Himmelen skal gråte blod. Kjøpt i Bokklubben

Even Stubberud sitter på flyet på vei til Somalia. Even småprater med setenaboen og forteller at han er ingeniør tilkalt for å se på en demning, men det viser seg å ikke være sannheten. På flyet er også en terrorist som skal utleveres til Somalia. Underveis blir flyet kapret og terroristen satt fri. Pilotene blir drept. Passasjerene må stole på Even som er uvæpnet og ikke kan noe om fly.

Dette er en intens spennende historie som er veldig god - og det er egentlig ikke så mye annet å si enn les denne!

Les hele omtalen her

Nok en fantastisk bok fra Butler. Han skriver så jeg blir helt oppslukt. Virkelig en forfatter å merke seg. Jeg er fan....

Hvordan forklarer man det når man trollbindes av noe man ikke forstår? Jón Kalman har greid det igjen: En historie der fortelleren "prøver å finne seg sjæl" i beretninger om personer og begivenheter gjennom fire-fem generasjoner, der han utbroderer lengsler, kjærlighet, svik, samhold, avstand, fremmedgjøring og et svært spesielt far/sønn-forhold der "dødens spilleliste" har en sentral plass. Alt presentert med den særegne islandske atmosfæren, der du fornemmer sagalitteraturen som et diffust bakteppe.

Men finner han seg sjøl, denne fortelleren? Jeg må nok lese boka en gang til og notere navn, slektstavler og spor fra fortid og nåtid om jeg skal finne ut av dette. Likevel: Terningkast fem for uforlignelig komposisjon, språk, fantasi og fortellerglede.

Undertittelen på boka sier det meste: 66 klassikere du naturligvis har lest. Illustratøren, Therese G. Eide, gir både informasjon og humor.
Det er lettlest, og ingen av klassikerne blir analysert mer enn overfladisk. Underholdende, og noe opplysende. Ble ikke så imponert over at Algarvekysten plutselig «lå» i Spania…

Leses sammen med Bokbloggerprisen.

Interessant!

Isabel Archer er yngst av tre søstre, og er bosatt i Albany. Da hennes «gale» tante dukker opp for å ta henne med til England, er ikke Isabel i tvil. Begge foreldrene er døde, og hun har alltid drømt å se mer av verden. Hun vil ha et nytt liv.
I tantens staselige hjem, Gardencourt, blir Isabel godt mottatt av både onkelen og fetteren, Ralph. Isabel er sjarmert av England som er så annerledes enn hennes Amerika.
Isabel vil være uavhengig, og har intet ønske om å gifte seg. Hun mangler bare penger. Så dør onkelen, og han har testamentert en god slump penger til niesen han likte så godt. Verden ligger nå for Isabels føtter, men så tar hun et uventet valg.

En amerikansk klassiker, og forfatterens beste bok i følge kjennere.
Gammelmodig språk, men likevel lettlest med forholdsvis korte kapitler. Noe omstendelig, men boken ble jo tross alt skrevet på 1880-tallet.

Boken leses i Elidas 1001-lesesirkel der vi skal lese bøker på 500+ sider i juli.

BOKOMTALE: Skyldig av Sven Petter Næss. Leseeksemplar fra Aschehoug

Helene har sonet ferdig en dom i Bredtveit fengsel. I 18 år har hun sittet der, siktet for å ha drept moren og stefaren. Helene har hele tiden hevdet å være uskyldig, men ingen trodde på henne. Hun drar hjem til den lille bygda Elvestad, hvor de fleste har vendt henne ryggen. Helenes advokat kontakter kriposetterforsker Harinder Singh, og får han til å se litt nærmere på saken. Kan det være noe som har glippet i etterforskningen?

Anbefalt bok hvor handling og språk flyter fint, og helt uten dødpunkter. Ser at den allerede i dag er i salg som ebok hos Aschehoug, så last ned og les :)

Les hele omtalen her

Det er fremdeles flere sider ved SKÅR som jeg føler er uklare. Hvorfor er det den lille jenta Saara som finner Jussi der han ligger ganske godt skjult bak noen trær? Hun tar plutselig av fra veien og styrer rett mot onkelen. Det er som om hun vet at han ligger der. Er det noen flere blant dere som har reagert på dette?

En annen ting jeg lurer på gjelder det gamle barkebrødet fra krigens fangeleir som familien har tatt vare på. Som et relikvie har det ligger der under en glassklokke. Det er Saara som kommer til å knuse glassklokken og delvis ødelegge brødet. Så kaster Raili restene. Kan dette ha en videre betydning? F. eks. at man ikke må holde fast på den vanskelige fortida og i stedet se framover? Betegnende er at det er familiens aller yngste som står for denne handlingen.

Et tredje spørsmål gjelder forholdene for arbeiderne etter at det store konsernet har kjøp opp verket. Vi hører at produksjonen delvis legges om og at de nye bygningene er penere og mer tidsmessige. Men fører dette til en fordel eller en ulempe for de som arbeider der? Jeg kan ikke se at forfatteren har gitt noe entydig svar på denne overgangen fra en nært og noe patriarkalsk styreform til en fjernere og sikkert mer økonomisk kalkulert administrasjon.

Ok lesning

Anbefales om du liker romaner bygd på historiske fakta

Jeg er SÅ glad for at jeg ble tipsa om å lese Jomsviking av denne forfatteren. Jeg oppdaga med det en forfatter som er gått rett opp som en favoritt hos meg! Og etter å ha lest «Isak» nå, kan jeg ikke begripe at ikke fler har hørt om og snakker om Bull-Hansens forfatterskap. Desverre er mange av hans tidligere bøker ikke mulig å få tak i. Det håper jeg det blir en endring på!

«Isak» er en utrolig spennende fortelling. Den er fin, forferdelig, brutal, bra, rå. Aldri et kjedelig øyeblikk. Bull-Hansen skriver svært levende og godt! Anbefales!

Goodreads :)