Bokelskere.no

Det er stor enighet blant forskere, at boken Dorian Gray får av Lord Henry, er A Rebours, norsk tittel: Mot strømmen, engelsk tittel: Against Nature. Skrevet av den franske forfatteren Joris-Karl Huysman.

Jeg vil anbefale Ingen må vite av Aina Basso. Det er en kort roman, med et svært godt språk og en god historie.

This time there would be no witnesses.

Dirk Gently's Holistic Detective Agency av Douglas Adams.

Minuttene

Vi er minuttene.
Hør som vi går!
Time for time.
År efter år.

Vi går som ebbe
og flo ved din strand,
Livsminuttenes
tidevann.

Hva fikk du levd i oss?
Hva fikk du gjort?
Uavbrutt renner vi
bort, bort.

Alltid en bølge som
ruller forbi:
det som bestandig blir
borte, er vi.

Riker går under,
og sekler tar slutt.
Ett blir tilbake:
ett levet minutt.

Det korteste var
hva de færreste rakk.
Tikk!, sa ditt pendelur.
Svarte du; takk!?.

Time for time
år efter år
renner minuttene.
Hør som vi går.

Andrè Bjerke

Sukk, jeg har fryktelig lyst til å laste ned både "Augustus" og "Butcher's Crossing", men jeg har allerede kjøpt 14 bøker i januar. Fortsetter jeg i dette tempoet, slår jeg fjorårets innkjøp, og det er ikke målet. Men jeg har lagt meg de på minnet. Så synd at han ikke skrev flere bøker.

Interessant Monica, jeg har lastet ned utdrag på amazon og satt den på ønskelista.

I første del av boken karakteriserer jeg Gösta Berling som en svært umoden mann. Om han kommer til å forandre seg, gjenstår å se, men det er vel ikke helt umulig.

Ja, det kan du godt si, Tradisjonen stammer visstnok fra England, hvor kavalerene gjorde tjeneste på hoffene og hos kongen. Kong Charles 1 var den første som innførte begrepet "cavalier" på begynnelsen av 1600-tallet. Selskapshunden King Charles Spaniel stammer også fra hans tid uten sammenligning forøvrig.

Hentet fra
Den eldre barokken i Norge Bygningenes former og rommenes fordeling 1660-1733 © Lars Jacob Hvinden-Haug 2008 ISSN 1502-217X ISBN 9788254702161 CON-TEXT :

I 1743 ble det oppført en paviljong med konsertsal i Katedralskolens hage med ”ophulet loft”…”hvorved Disciplerne kan øve udi Musique og Sang” (Berg 1968:54). Om det var hvelvet tak i konsertsalen på Ullevål er det ikke nevnt spesielt i takstene.

Kavalerer var som kjent fra Gösta Berlings Saga ugifte herrer til oppvartningen. På Ullevål var det vel et gjesteværelse for de yngre sådanne. På Colletts jaktsted Flateby var det en såkalt kavalerfløy som inneholdt gjesteværelser.

10.2.7 Funksjon Ullevål var byggherren Blixenskiolds faste residens. Det var først J.L.
Lengenick som benyttet den som lystgård.

Interessant :)

Ikke verst :)

Ja, det tror jeg.

Hvis du har lånekort på biblioteket i hjemkommunen din og de har ebok-utlån, kan du laste ned en app og låne bøker fra sofaen. Openlibrary.org låner ut bøker på nettet, der har jeg lånt flere ganger, du trenger bare å registrere deg og det koster ingenting.

Ja, ikke sant. Jeg tror hun hadde en fantastisk frodig fantasi, men mye av underholdningen i bøkene, er jo at vi som lesere skal bruke vår fantasi.

Eksempel fra de første linjene i kapittel 13:

Åh, tyst, för all del tyst! Det surrar över mitt huvud. Det måtte vara en humla, som kommer flygande. Nej, stilla bara! Känn en sådan doft.

Dette minner meg om en historieforteller som sliter med å få lytternes oppmerksomhet, og hos meg skaper ofte slike Åh ... utrop irritasjon, og jeg svarer gjerne med et Ahhhh tilbake.

Dessuten som leser/lytter liker jeg sjelden å bli fortalt hva jeg skal gjøre.

Fra enotes.com: (får ikke til å lage lenke)

Gösta Berling’s Saga

As in later novels, the narrative voice in Gösta Berling’s Saga is more prominent than those of the characters. The narrator is a storyteller; the raconteur never fades unobtrusively into the background. A reader knows that he or she is but a listener: The teller will make the story and say what it signifies. Characters do not, as in more realistic fiction, resemble living persons with lives of their own; rather, they are like marionettes, pulled up to their feet to dance only when the storyteller commands. One would never speculate about what a Lagerlöf character might be thinking when that character is not in the immediate scene. Characters, because they are so fully bound to the scenes in which they appear, simply do not exist when they are not “onstage.” In Lagerlöf’s novels, an air of reality surrounds the story but not the individual characters in it. In turn, the reader must listen, accept as final what information the narrator provides, and, above all, agree to be entertained.