Det går litt opp og ned med inspirasjon og motivasjon til å bidra her inne, men takk til deg, og så lager jeg nok en tråd 1. april :)
Av det jeg har lest av Murakami har jeg likt "Norwegian Wood" best. Takk for tipset ditt, jeg tar det med meg.
Byron frister ikke, i hvertfall ikke nå, men Jussi og Jack tar jeg gjerne imot. Godt å styrke karakteren ved å utsette tilfredsstillelse, det svarer seg alltid. Jeg tar det som et tegn på at du har det bedre :)
I løpet av ettermiddagen har jeg lest første delen av Dag Johan Haugeruds Hva jeg betyr. Frem til videokameraet og bryllupet holdt forfatteren fast i oppmerksomheten min, men etter det falt jeg av lasset. Jeg håper han fanger meg inn igjen i del 2.
Tilfeldigvis leser jeg samtidig en annen norsk, mannlig forfatter. De er født i henholdsvis 1963 og 1964. Den ene vokste opp i Oslo, den andre på Mysen. Jeg humrer meg gjennom sidene i Terje Holtet Larsens siste roman. Rett og slett kostelig.
En god helg til dere alle.
Forfatteren har tydeligvis en masse tanker i hodet og kan kunsten å trekke de merkeligste innfall og digresjoner sammen til en lesbar historie. Men blir det stor litteratur ut av det? Denne leseren er litt i tvil. Boka ga meg faktisk lyst til å prøve å skrive noe selv.
Den 26. mars 1874 ble Robert Frost født. Jeg er spesielt glad i dette diktet:
The Road Not Taken
Two roads diverged in a yellow wood,
And sorry I could not travel both
And be one traveler, long I stood
And looked down one as far as I could
To where it bent in the undergrowth;
Then took the other, as just as fair,
And having perhaps the better claim,
Because it was grassy and wanted wear;
Though as for that the passing there
Had worn them really about the same,
And both that morning equally lay
In leaves no step had trodden black.
Oh, I kept the first for another day!
Yet knowing how way leads on to way,
I doubted if I should ever come back.
I shall be telling this with a sigh
Somewhere ages and ages hence:
Two roads diverged in a wood, and I—
I took the one less traveled by,
And that has made all the difference.
Gjendiktet av Sigmund Skard:
Vegen eg ikkje tok
To vegar skildest i haustgul lund,
og ein mann kan ikkje fara to,
så eg fylgde den eine med augo ein stund
og lenge såg mellom tre og runn
til han løynde seg bort på den tette mo,
og tok så den andre, kor det no var,
men det var vel den som eg lika best
fordi han var grasgrodd og utrødd og rar,
endå båe synte no fotefar
om kanskje den fyrste var sliten mest,
og båe låg der i morgon-ro
med haustlauv som ingen klistra i leir.
Å, eg rekna med båe ein dag eller to!
Men eg visste kor greinut vegar må gro,
så eg tvila på om vi møttest meir.
Eg skal tala om dette gamal og grå,
ein gong og ein stad langt frå her:
det var vegar i skogen eg kunne gå,
og eg valde den som var tråkka av få,
og all ting valde eg då og der.
Hyggelig at du sier det, mariann :)
Takk, Ava :) han har jeg sansen for, og så var jeg så heldig å finne den på e-bok bibliotekutlånet.
Du får ikke plass til en bokhylle eller to i kjellerboden? Det ble en løsning for meg. De grunne hyllene som er beregnet på CD'er og DVD'er tar ikke så stor plass.
no one worth knowing can be quite known,
no one worth possessing can be quite possessed
Det er aldri for mange bøker, unntatt når du er på flyttefot.
Jeg vet ikke hva du leter etter, men kan komme med noen forslag:
The Story of Time av Kristen Lippincot.
Virkelighetens tid av Thomas Krogh.
Tid - en sosial konstruksjon av Sverre Moe.
A Brief History of Time: And Other Essays av Stephen Hawking.
Novellesamlingen du henviser til på nb.no er en eldre utgave. Den jeg har er fra Den Norske Bokklubben, og der står den i hvert fall.
Du finner den også i denne novellesamlingen på nb.no.
Novellen heter En klar dag i mai, og er som du antyder skrevet av Johan Borgen. Du finner den blant annet i denne novellesamlingen.
It is not what you do for your children,
but what you have taught them to do for themselves,
that will make them successful human beings.
– Ann Landers.
Whoever gossip to you
will gossip about you.
– Spanish proverb.
Han ble vel strengt tatt indoktrinert med det engelske språket fra han var liten gutt. Som tolvåring reiser han hjemmefra for å begynne på det vi kan kalle en engelsk variant av deres kostskoler. Der oppdaget han bibliotekets skatter.
Det er vel ingen enten - eller med hensyn til hvem Achebe ønsker å henvende seg til; sine egne eller "vesten". Uavhengighetskrigene raste i landet i kjølvannet av den annen verdenskrig, og boken kom ut to år før Nigeria endelig greide å løsrive seg fra England i 1960. Ikke helt tilfeldig velger han å skrive boken på engelsk.
Det är vakrast när det skymmer
Det är vackrast när det skymmer.
All den kärlek himlen rymmer
ligger samlad i ett dunkelt ljus
över jorden,
över markens hus.
Allt är ömhet, allt är smekt av händer,
Herren själv utplånar fjärran stränder.
Allt är nära, allt är långt ifrån.
Allt är givet
människan som lån.
Allt är mitt, och allt skal tagas från mig,
inom kort skall allting tagas från mig.
Träden, molnen, marken där jag går.
Jag skall vandra -
ensam, utan spår.
Pär Lagerkvist